UnNamed

Problemstilling:

• Hvordan kan vi effektivisere kommunikasjonen mellom kjøkkenet og serveringspersonalet på Frederikke spiseri med hovedfokus på å informere om at det har gått tomt for mat.

Datainnsamlingsmetode:

Her siterer vi fra rapporten vår. 

Direkte observasjon av kantinen:

I begynnelsesfasen der vi vurderte mulige problemstillinger rundt kantinen bestemte vi oss for å gjennomføre en direkte observasjon for å identifisere potensielle problemområder. Vi gjennomførte direkte observasjon av arbeidsflyten i de ulike kantinene på Blindern. Gjennom den direkte observasjonen av kantinene kom vi frem til ideen vår. Vi observerte at flere av kantinepersonalet på UIO, spesielt i Ole Johan Dahl og Frederikke Spiseri hadde kommunikasjonsutfordringer mellom serveringspersonalet, og de som jobbet bak kjøkkenet. Spesielt da det var stor pågang av personer som skulle ha mat i lunsj-rushet så observerte vi at det kunne være utfordrende for personalet å kommunisere klart med hverandre da de trengte hjelp.

Et problem vi observerte var at serveringspersonalet måtte helt inn i kjøkkenet for å kommunisere med kjøkkenpersonalet. For eksempel så vi at det var noen som trengte å vite hva slags ingredienser som var i maten, eller at det var behov for påfyll, og personen ved kassen så dette, men kunne ikke få oppmerksomheten hos kokken fordi hun var opptatt ved kassen. Dette så vi på som noe som kunne potensielt løses slik at personalet slipper å miste tid ved å måtte gå helt bak. Under direkte observasjon i naturlige omgivelser fokuserte vi på å se på hvordan de arbeidet, så vel som å se etter potensielle problemer. Denne observasjonen var ikke deltagende. Vi klarte å se potensielle forbedringsområder, men  observasjon var ikke tilstrekkelig i seg selv for å hjelpe oss danne en konkret og fullstendig problemstilling.

Semistrukturert intervju

Etter vi hadde gjennomført den direkte observasjonen og drøftet ulike problemstillinger, bestemte vi oss for å ha semistrukturerte intervju med de som jobbet på kantinene på Universitetet i Oslo utenom rushtiden. Det var viktig at vi også stilte spørsmål og pratet med de ulike ansatte i kantinene slik at vi kunne se om de ulike problemområdene vi hadde kommet frem til gjennom den direkte observasjonen faktisk var i samsvar med det som de selv hadde reflektert rundt at kunne være forbedringsområder. Vi valgte semistrukturert intervju fordi den gir rom for dialog rundt spørsmålene. Vi ville få mer ut av et semistrukturert intervju sammenlignet med en strukturert intervju der det bare er fokus på å svare på spørsmål. Spesielt på en så tidlig fase av prosjektet der vi mente at det var best å samle inn så mye informasjon fra våre brukere som mulig.

Direkte observasjon bak i kjøkkenet og Semistrukturert intervju 2

Etter vi hadde kontaktet SiO Mat og Drikke, videreførte de oss til Morten Korsnes, avdelingsleder og kantineansatte i Frederikke Spiser, og gjennom han fikk vi gjennomført direkte observasjon fra bak kjøkkenet på kantinen på Frederikke, i tillegg til nye semistrukturerte intervju. Slik kunne se for oss hva slags løsning kunne bli nyttig for de som jobbet bak i kjøkkenet. Igjen var fokuset her å se hva de gjorde mens de arbeidet og potensielle problemer. Vi måtte også ta i betraktning at Frederikke var en større kantine enn noen av de andre på UiO. Dette tillot oss å se flere potensielle løsninger, og hvordan slutt produktet potensielt kunne integreres i kantine kjøkkenet.

Prototyper

Lavoppløselig papp-prototype:

I denne fasen hadde vi tenkt å lage en løsning som skulle kommunisere mer enn bare om at det har gått tomt for mat. Dette er fordi vi hadde oprinnelig tenkt at løsningen skulle kommunisere matmangel og behov for hjelp. Dette var basert på det personalet hadde sagt var problemer som de måtte gå frem og tilbake mellom kjøkkenet og kantinen for å formiddle.

Etter analyse informasjonen samlet inn fra datainsamlingen i de tidligere iterasjonene kom vi frem til at vi skulle gå videre med prototypen som var formet som en boks med knapper. Dette er fordi kommunikasjonen skulle være intuitivt. Ved å bruke enkle former som er gjenkjennelig og et design som er robust og kan samsvare med deres mentale modell fra tidligere bruk av systemer håpet vi at prototypene kunne oppnå dette. Vi videreutviklet prototypen til en papp prototyper som skulle formidle mulige størrelsene og former den endelige prototypen kunne ha, og benyttet plastkorker for å demonstrere de ulike stedene knappene kunne være lokalisert på prototypene. Disse papp-prototypene brukte vi til å utforske former som kunne passe til produktet vi mente kunne tilfredsstille behovet til målgruppen. Ved å produsere mer konkrete prototyper enn bare tegninger fikk vi et klarere bilde av hvordan det endelige produktet kunne se og kjennes ut.

Dermed videreutviklet vi prototypen slik at personalet selv, eller kundene, kunne trykke bokser med knapper som var plassert i ulike steder i kantinen. Vi inkluderte kunder fordi vi tenkte at kundeinvolvering kunne hjelpe til med effektivisering av arbeidet ved at ikke bare de ansatte måtte gå rundt. Her kunne disse boksen enten bli stilt inn til at kundene kunne “kalle” på en ansatt som kunne svare på spørsmål om maten, eller de ulike ansatte eller kundene kunne si ifra når det var tomt for mat. Det at knappene skulle representere ulik informasjon som blir vist på en skjerm i kjøkkenet var også noe vi tok med oss videre. På den måten slipper serveringspersonalet å bruke tid på å gå bak for å formidle denne informasjonen og kundespørsmål og -involvering kunne foregå mer effektivt.

RFID-basert tre-prototype:

Etter å ha evaluert disse prototypene med brukeren måtte vi gjøre endringer. Det første vi måtte endre er at kundene ikke skulle bli involvert. Det andre som måtte endres er at serveringspersonalet skulle selv gå rundt å se om det trengtes mer påfyll. Vi måtte også gjøre endringer på prosjektet vårt med tanke på hva vi hadde tenkt at systemet skulle kunne formiddle. Vi måtte sette mer fokus og valgte derfor å lage et system som skulle fokusere på å kommunisere om at det har gått tomt for mat.For å best mulig imøtekomme deres bruksområde og arbeidet de gjør, kom vi frem til at en knappeløsning ville bli altfor tungvint å bruke på grunn av at det hadde krevd alt for mange knapper for å formidle informasjonen ved hvert eneste fat. Vi diskuterte andre måter som kunne forenkle designet og interaksjon og kom frem til at en RFID løsning kunne forbedre brukeropplevelsen og forenkle designet. På denne måten var det bare nødt til at personalet skannet kortet foran fatet det trengs mer mat.

Systemet var ment til å bli implementert under bordet foran matfatene slik at skanne-kortene kunne legges over og sende et lyssignal til kjøkkenet ved hjelp av en LED-lampe i tillegg til selve informasjonen som skulle formidles. Ved å benytte seg av dette systemet, vil brukerne unngå trykking av knapper, som kunne bedre oppfylle kravet om en hygienisk løsning. I tillegg vil systemet kun benyttes av de med tilgang til RFID kortene slik at man unngår det målgruppen mente var uønsket kommunikasjon fra kunden. RFID løsningen var også mer pålitelig fordi kortene er vannfaste og tåler mat søl. Rengjøringen er også enklere fordi overflaten av sensoren kan enkelt tørkes av. Denne løsningen kan også enkelt dupliseres.

RFID-basert prototype i papp:

Etter å ha utviklet og gjennomført en egenevaluering av RFID-prototypen i tre, ønsket vi å konstruere en mer presentabel prototype da avdelingsleder for Frederikke spiseri Morten skulle teste den. Under prototypingen av tre hadde vi muligheten til å vurdere ulike materialer ut i fra om RFID-sensoren kunne oppdage kortene gjennom materialet. Ingen på gruppen veldig erfarne med håndverk, og vi bestemte oss derfor å produsere en prototype som testet dimensjoner som prototypen av tre ikke hadde gjort, med hovedsak presentasjonen. Den endelige prototypen er kanskje ikke like intuitiv som vi hadde likt at den skulle være, men den formiddler apektene vi hadde håpet at den skulle. Den fungerer som den skal og den hjalp oss få inn data som vi kunne eventuelt ha gått videre med for å forbedre systemet. Neste steg hadde da vært å gjennomføre de stegene vi hadde nevnt på slutten av vår rapport, med hovedfokus på å gjøre systemet så intuitiv som mulig for våre brukere.