Målgruppe
Vi ville jobbe med tema velferdsteknologi og valgte derfor eldre som målgruppe. Vi var i første omgang i kontakt med domeneeksperter på Kampen Omsorg+, et omsorgssenter i Oslo. Her hadde vi begynt å snevre inn målgruppen, men måtte endre dette da koronatiltakene gjorde at vi ikke lenger fikk besøke senteret. Inger fikk tilgang på nye brukere på Rognan, to eldre personer i alderen 75-85 og disse dannet den nye målgruppen.
Problemstilling
"Hvordan oppfylle sosiale behov ved å tilrettelegge for lavterskel kommunikasjon og vise tilgjengelighet nå som COVID-19 har endret måten vi har sosial kontakt?"
Denne har vi basert på funn etter å ha intervjuet brukerne om hvordan koronasituasjonen påvirket deres hverdag og sosiale liv. Etter analyseprosessen så vi at vi måtte fokusere på enkel bruk, kommunikasjon, vise tilgjengelighet og lav terskel for kontakt. Med dette nærmest vi oss også et konsept, hvor fokuset var på lavterskel ikke-verbal kommunikasjon.
Datainnsamlingsmetoder
Vi gjennomførte først et pilotintervju og to intervju med domeneekspert på Kampen. Dette var for å bli bedre kjent med Kampen og beboerne der. Etter koronatiltakene ble innført, måtte vi videre basere oss på intervju som metode, fordi observasjon ble vanskelig. Vi gjennomførte tre intervju med brukerne på Rognan for å lære om deres nye hverdag og for etterhvert å presentere prototypene for å få brukernes tilbakemelding på disse. Vi brukte Wizard of Oz-teknikk under et av disse intervjuene. Til slutt gjorde vi en summativ evaluering for å få testet den endelige prototypen i naturlig kontekst.
Prototypene
Først prototypet vi på funksjon. Hovedideene som gikk igjen her var: en boks med knapper man kan trykke på, hvor man enten signaliserer at man gjør en aktivitet eller er tilgjengelig for kontakt.
Den ene prototypen vi kom frem til var denne ringeboksen, hvor tanken var å senke terskelen for å ringe hverandre.
Dette var en samleboks vi laget i fellesskap, hvor tanken var at man skulle kunne dele hva man holdt på med, med hverandre.
Under evaluering med brukerne kom det frem at de likte ringeboksen best. Vi fortsatte deretter med å prototype på look & feel. To viktige prototyper her var en prototype formet som en kaminklokke og en formet som en blomst.
For kaminklokkedesignet tok vi utgangspunkt i å lage noe som brukerne kanskje ville gjenkjent fra deres liv, altså en 60-talls kaminklokke.
Blomsterdesignet var inspirert av interiør hjemme hos en av brukerne. Hun hadde mye blomsterdekor. Etter å ha presentert prototypene for brukerne, var det dette designet de likte best. Dette formkomseptet passet godt overens med vårt overordnede mål om å finne en lavterskel løsning på å kunne ta kontakt med andre og stille seg selv som tilgjengelig. Blomster er noe man sender på døra for å gi en oppmerksjonhet og for å vise noen uten ord at man er der for hverandre.
Deretter begynte vi arbeidet med å lage en mer høyoppløselig prototype, se bilder. Denne skule brukes videre for å presentere form og funksjon til brukerne.
Vi har kalt den ferdige protoypen for Blomtanke. Den er en videre forbedring av den høyoppløselige prototypen. Resultatet er en blomst som gir brukeren mulighet til å stille seg selv tilgjengelig ved å slå på sin blomst og dermed signalisere til andre at de er klare for en prat. Andre kan stille seg tilgjengelig for brukeren ved å gjøre det samme på sin blomst. Da vil det samtidig lyse opp i tilkoblede blomsters kronblad. Kommunikasjon mellom blomster skjer via wifi og er implementert i blomsten. Tanken er da at blomstens funksjon skal senke terskelen for å få kontakt med andre og samtidig kunne stille seg selv tilgjengelig for andre. Dermed dekkes det sosiale behovet og er vårt forslag til svar på problemstillingen.
Her er den ferdige prototypen, Blomtanke.
