Retningslinjer for prosjektoppgaven

Tidsplan

Det er satt av 12 undervisningsuker til arbeidet med prosjektoppgaven, fordelt på tre ulike perioder gjennom studieløpet. I tillegg til disse ukene er det satt av én uke til kurset i studiedesign og kunnskapshåndtering, som inngår i emnet MED5090-Prosjektoppgave. Følgende frister og tidsplan gjelder for arbeidet med prosjektoppgaven:

Første elektive periode. Tidsmessig midt i modul 3 for høstkull/etter modul 2 for vårkull

Ukeskurset i studiedesign og kunnskapshåndtering gjennomføres i uke 1 av den første elektive perioden i studieløpet. Perioden kommer midt i modul 3 for høstkull, og etter modul 2 for vårkull. Det avholdes en informasjonsforelesning om prosjektoppgaven i løpet av kursuken.

Kurset i studiedesign og kunnskapshåndtering gir deg kunnskap om hvordan du gjennomfører litteratursøk, bruker kildehenvisninger og referanser, og kritisk vurderer litteratur. I tillegg kan Medisinsk bibliotek gi råd og veiledning i litteratursøk. Biblioteket er orientert om prosjektoppgavearbeidet, og står til din disposisjon.

Modul 3

Frist for å velge tema for oppgave og levere elektronisk prosjektskisse er 1. mai. Samme frist gjelder for både høst- og vårkull.

Modul 4 (vårkull)/ Modul 5 (høstkull)

Det er satt av 4 uker til arbeid med prosjektoppgaven. Perioden kommer før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.

Modul 5

Det er satt av 4 uker til arbeid med prosjektoppgaven i slutten av modul 5 for både høst- og vårkull.

Modul 6 (vårkull)/ Modul 7 (høstkull)

Det er satt av 4 uker til arbeid med prosjektoppgaven. Perioden kommer før modul 6 for vårkull og før modul 7 for høstkull. Prosjektoppgaven må sluttføres og leveres i løpet av disse ukene. Frist for innlevering av oppgaven er siste fredag i denne perioden. Innleveringsfristen vil alltid komme på en fredag, men den vil variere i dato fra år til år. Samme frist gjelder også for innlevering i DUO.

Valg av tema og problemstilling

Du velger selv tema for prosjektoppgaven på bakgrunn av et medisinsk fagområde som interesserer deg, men problemstilling utarbeides gjerne i samråd med veileder. Under oversikten over undervisningsfag i medisinstudiet finnes en kort presentasjon av ulike fag. Hvis du er i tvil om hvilket fagområde temaet du ønsker å fordype deg i tilhører, eller om det berører ulike fagområder, kan du ta kontakt med foreleser eller undervisningsleder. Det ideelle er om du og veileder sammen kommer frem til en problemstilling som begge er interessert i og som det er mulig å arbeide med innen rammen av prosjektoppgaven.

Oppgavetyper

Problemstillingen for prosjektoppgaven kan være hentet fra ulike medisinske fag eller befinne seg i skjæringspunktet mellom et medisinsk fagområde og andre fagfelt, som eksempelvis teknologiske eller pedagogiske. Aktuelle oppgavetyper kan være:

  • Litteraturstudie
  • Knyttet til klinisk studie/klinisk prosjekt
  • Kvalitativ studie
  • Epidemiologiske undersøkelser og spørreundersøkelser
  • Eksperimentell studie
  • Andre oppgavetyper (utviklingsprosjekter og lignende)

Veiledning

Alle studenter skal ha en fast veileder under arbeidet med prosjektoppgaven. Studenten er selv ansvarlig for å finne veileder som er villig til å påta seg oppdraget og er inneforstått med arbeidets omfang. Veileders navn skal oppgis på prosjektskissen som studenten leverer til Studieseksjonen (se under). Veileder må inneha vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå eller tilsvarende, og han/hun skal fortrinnsvis være universitetsansatt. Alle veiledere skal godkjennes av undervisningsledere i det aktuelle fagområdet. Veileder skal bistå med veiledning gjennom perioden en student arbeider med prosjektoppgaven.

Om veileders oppgaver og ansvar

Innlevering av prosjektskisse

Når du har bestemt deg for tema/problemstilling for oppgaven, skal du levere inn en prosjektskisse, der det også skal oppgis hvem som er veileder. Skjemaet leveres elektronisk innen fristen for å velge oppgave, 1. mai i modul 3. Skjemaet vil bli sendt til undervisningsleder for godkjenning, og vil deretter arkiveres i studieseksjonen. Dersom du bytter problemstilling underveis, noe det er anledning til å gjøre, må du sende inn skjema på nytt.

Nettskjema for prosjektskisse (bokmål)

Nettskjema for prosjektskisse (nynorsk)

Retningslinjer, omfang og maler

Det er adgang for inntil to studenter å skrive oppgave sammen. Begge studenter må arbeide med alle deler av prosjektoppgaven (teori, metode, analyse, konklusjon), og det må leveres en skriftlig redegjørelse for hvordan arbeidet har vært fordelt i gjennomføringen av prosjektarbeidet og i skrivingen av oppgaven. Begge studenter må hver for seg fylle ut og sende inn prosjektskisse, der det også skal oppgis hvem man samarbeider med og hvem som er veileder.

Artikkel som prosjektoppgave

Det er adgang til å levere inn en artikkel (publisert eller som skal publiseres) som prosjektoppgave, hvor du er første, andre eller sisteforfatter. Sammen med artikkelen må det leveres inn et sammendrag av et omfang på ca. 10 sider som skal inneholde en diskusjon av resultatene og en plassering av forskningsarbeidet i et større fagperspektiv. Det må også vedlegges en redegjørelse (inntil 1 side) fra veileder om studentens rolle og bidrag i arbeidet med artikkelen. Dette sendes inn sammen med artikkelen.

Merk at det kun er anledning til å bruke en artikkel som prosjektoppgave hvis artikkelen ikke skal brukes som del av en doktorgrad. En artikkel som siden skal brukes som del av en doktoravhandling kan ikke inngå som del av prosjektoppgaven, da dette vil være i strid med forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, § 10.2:

”Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan allikevel benyttes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.”

Omfang og utforming av oppgaven

Omfanget på prosjektoppgaven skal normalt være på ca. 25-30 sider, eksklusiv innholdsfortegnelse og litteraturliste (skriftstørrelse 12, Times New Roman, linjeavstand 1,5). Omfanget av oppgaven kan variere avhengig av problemstilling, materiale og metode som er brukt. Hvis to studenter skriver oppgave sammen vil det forventes en mer omfattende oppgave.

Det er utarbeidet en nedlastbar Word-mal for oppgaven.

Dersom du skriver prosjektoppgaven på engelsk skal betegnelsen være "Project thesis".

Et vitenskapelig arbeid kan utarbeides og formidles på ulike måter. Visse grunnprinsipper skal likevel følges i arbeidet med prosjektoppgaven. Medisinsk litteratur har følgende disposisjon: Forside, sammendrag, innledning, metode, resultater, diskusjon og litteraturhenvisninger. Denne disposisjonen anvendes i nesten alle tidsskrifter, til tross for at kortere artikler ikke alltid har eksplisitte overskrifter. Prosjektoppgaven skal følge denne disposisjonsmalen. Det finnes flere fordeler med en slik fast mal:

  • man får en naturlig oppdeling av stoffet,
  • det blir lettere å orientere seg i artikkelen/oppgaven,
  • man legger et grunnlag for en logisk rekkefølge, der bakgrunn og problemstilling presenteres før det aktuelle prosjektet fremlegges,
  • skillet mellom data og fortolkninger blir tydeliggjort
  • referanser fra tidligere publikasjoner samles i en egen liste.

I arbeidet med prosjektoppgaven bør man ha som mål å fremstille stoffet på en enkel og tydelig måte. Problemstillinger og materiale som blir behandlet i slike oppgaver er ofte så kompliserte at utfordringen blir å fremstille budskapet tydelig nok.

Oppbygning av oppgaven

Engelsk sammendrag

Samtlige prosjektoppgaver skal inneholde et sammendrag (abstract) på ca. 250 ord på engelsk. Sammendraget plasseres først i teksten (etter forsiden) og skal fungere som en kort oppsummering av oppgaven: Problemstilling med redegjørelse for bakgrunnen for denne, oppsummering av resultater, fortolkning og konklusjon.

Innledning

Innledningen skal begrunne valg av oppgave, samt presentere bakgrunnen for valget, problemstillingen som undersøkes og tidligere forskning på området, med referanse til aktuell litteratur. Det er viktig at du så tidlig som mulig tydeliggjør problemstillingen for leseren. Medisinske vitenskapelige artikler har som regel korte innledninger, men prosjektoppgaven skal ha en mer omfattende innledning enn slike artikler.

Metode

Metodekapittelet skal redegjøre for hvilken metode du bruker i forbindelse med problemstillingen. I et eksperimentprosjekt vil det være relevant med en detaljert forklaring på hvilke tekniske metoder som benyttes. I andre tilfeller kan eksempelvis en beskrivelse av et klinisk materiale være hensiktsmessig.

For et litteraturstudium skal innsamlingen av publikasjoner begrunnes, samt hvilke søkeord og databaser for litteratursøket som ligger til grunn, hvilke avgrensninger som forekommer etc. I vitenskapelige artikler er metodekapittelet ofte relativt kortfattet, fordi det vanligvis henvises til tidligere publiseringer. I prosjektoppgaven skal metodekapittelet derimot være en vesentlig del av oppgaven, ettersom metodikk er en viktig del av medisinfaget.

Resultat

Denne delen beskriver resultatene som problemstillingen har ledet frem til. Det er hensiktsmessig å skille mellom resultatbeskrivelser (resultatkapittelet) og resultattolkninger (diskusjonskapittelet). Det er viktig å vektlegge en oversiktlig resultatdisposisjon med en punktvis presentasjon av resultatene. Det kan være nyttig å bruke tabeller og figurer, fordi det tydeliggjør resultatene. I fagartikler er tabeller og figurer som oftest inkorporert i resultatbeskrivelsene. I prosjektoppgaven kan de imidlertid med fordel samles bakerst i oppgaven.

Diskusjon

Til slutt diskuteres resultatene frem mot en konklusjon. I dette kapittelet står du friere enn i resten av prosjektoppgaven, med unntak av enkelte momenter: Diskusjonen skal inneholde kritiske resultatvurderinger og resultatkonklusjoner. Du bør inkludere hva som taler for og mot resultatene, det vil si om metodevalg(ene) er pålitelig(e) nok, og/eller om materialet er stort og representativt nok. Stemmer dine resultater overens med annen forskning? Hva kunne vært gjort annerledes for å oppnå fastere konklusjoner? Har en litteraturstudie eksempelvis falsifisert tidligere verifiserte hypoteser innen et medisinsk spesialområde? Genererer prosjektet nye interessante problemstillinger som bør undersøkes videre? Til slutt trekkes en konklusjon ut fra material- og resultatresonnementene. Ettersom prosjektoppgaven er tidsbegrenset vil det ofte være umulig å trekke faste nok konklusjoner. Da er det viktig å inkludere dette i diskusjonen.

Litteraturhenvisninger

Det skal føres opp kildehenvisninger til alle kilder som benyttes i oppgaven. Det finnes ulike standarder for referanser. Mange medisinske tidsskrift bruker Vancouver-stilen, og det anbefales å bruke denne stilen i oppgaven. Andre stiler kan brukes, men du kan ikke blande ulike referansestiler. Søk råd hos veileder om hvordan oppgaven skal skrives og utformes. Medisinsk bibliotek kan også gi råd om føring av referanser.

Flere råd om skriftlig fremstilling av vitenskapelige prosjekt finnes i boken ‘Research in Medical and Biological Sciences: From Planning and Preparation to Grant Application and Publication’. Petter Laake, Haakon Breien Benestad and Bjorn Reino Olsen (2015)(2nd ed.). Amsterdam: Elsevier.

Nyttig informasjon om oppgaveskriving og utforming av større skriftlige arbeider finnes også på bibliotekets nettsider.

Etiske utfordringer og klausulering

Alle studenter som skal skrive prosjektoppgave må avklare med veileder om prosjektet er meldepliktig.

Prosjekter som innebærer behandling av personopplysninger må meldes til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal godkjenne alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter før de settes i gang. Det gjelder også for studentoppgaver.

Om godkjenninger og tillatelser for prosjektoppgaven

Prosjektoppgaver som inneholder opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt skal klausuleres, jf. Forvaltningsloven § 13.

Om klausulering

Innlevering og publisering

Frist for innlevering av prosjektoppgaven er siste fredag i den siste perioden i studieplanen satt av til arbeid med oppgaven. Innleveringsfristen vil alltid komme på en fredag, men den vil variere i dato fra år til år. Det er samme frist for å levere oppgaven elektronisk i DUO som i Inspera. Det er mulighet for klausulering av oppgaven for å skjerme innholdet. Du finner informasjon om dette på DUOs hjemmesider.

Utsatt innleveringsfrist kan innvilges på bakgrunn av dokumentert søknad med attest fra veileder. Søknad om utsatt frist må være sendt før innleveringsfristen. Søknad og dokumentasjon sendes til: postmottak@medisin.uio.no. Det vil ikke bli innvilget utsatt innleveringsfrist utover tre uker etter opprinnelig innleveringsfrist.

Søknad om utsatt innlevering på særskilt grunnlag (utvekslingsopphold i de avsatte skriveukene og foreldrepermisjon) sendes til postmottak@medisin.uio.no innen 1. januar.

Det vil være mulig å levere oppgaven tidligere i studieløpet enn det som er fristen for et bestemt kull. Du vil i slike tilfeller ha anledning til å levere oppgaven ett år tidligere enn den opprinnelige fristen for ditt kull. Hvis du planlegger å levere inn oppgaven tidligere i studiet må du sende en forespørsel om dette til Studieseksjonen, se kontaktinfo nederst.

Studenter som ikke overholder innleveringsfristen for sitt kull, og som heller ikke har søkt om utsatt innleveringsfrist innen innleveringsfristen, vil rykke ned et kull.

Sensur

Prosjektoppgaven vurderes av en bedømmelseskommisjon som består av en ekstern sensor (uten tilknytning til UiO) og hovedveileder. Hvem som skal være sensor ved den enkelte oppgave er avhengig av oppgavens faglige innhold og analytiske perspektiv.

Sensurfristen for prosjektoppgaver er 8 uker etter innleveringsfristen. Prosjektoppgaven vurderes med bestått/ikke bestått.

Studenten får skriftlig tilbakemelding på inntil én side etter at sensuren har falt, denne tilbakemeldingen utarbeides av ekstern sensor. Det avholdes ingen muntlig høring i tillegg.

Dersom en prosjektoppgave blir vurdert til 'ikke bestått' vil studenten motta en begrunnelse og forslag til rettelser/forbedring av oppgaven. Studenten bør i så fall avtale et møte med veileder med sikte på omarbeiding og ny innlevering.

Om forskerlinjen og prosjektoppgaven

Forskerlinjestudenter skal levere prosjektoppgave i medisinstudiet på lik linje med andre studenter. Et manuskript eller en artikkel som inngår i Forskerlinjen og som siden skal brukes som del av en doktoravhandling, kan ikke inngå som del av prosjektoppgaven, da dette vil være i strid med forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, § 10.2:

”Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan allikevel benyttes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.”

Prosjektoppgaven for forskerlinjestudenter kan gjerne knyttes til studentenes forskerlinjeprosjekt innholdsmessig, slik at studentene får en gjensidig nytteverdi av oppgavene. Materiale man med sikkerhet vet ikke skal benyttes til publisering i et doktorgradsarbeid kan fritt benyttes i prosjektoppgaven. Aktuelle oppgavetyper kan f.eks. være et pilotforsøk (for en eksperimentell eller klinisk studie) eller en systematisk litteraturoversikt om et tema eller metoder som er relatert til forskerlinjeprosjektet (se avsnittet "Retningslinjer, omfang og maler" for mer informasjon om innlevering av artikkel som prosjektoppgave). Det er naturlig at man som forskerlinjestudent har en dialog med veileder om valg av tema for prosjektoppgaven. Studentene på forskerlinjen har imidlertid også anledning til å velge tema/problemstillinger for prosjektoppgaven som ikke er relatert til forskerlinjeprosjektet.

Prosjektoppgaven og utveksling

Fakultetet tilrettelegger ikke for utveksling i tilknytning til prosjektoppgaven eller prosjektoppgaveperioden. Om du likevel skal tilbringe et opphold i utlandet i forbindelse med prosjektoppgaven, organisert på egenhånd eller via veileder, kan du få reisestøtte av Lånekassen, gitt at oppholdet er på minimum 4 uker. For dokumentasjon av et slikt opphold overfor Lånekassen, ta kontakt med koordinator for utreisende utvekslingsstudenter på medisin.

Kontakt

Ved spørsmål utover det man får svar på fra nettsider eller ved MED-studieinfo, kan man kontakte administrativ koordinator: For vårkullene: Nina Lind hhv. for høstkullene Mette Diana Vidnes for praktiske spørsmål rundt prosjektskisseskjema og innlevering- /godkjenningsskjemaer, eller fagansvarlig Henrik Huitfeldt for faglige spørsmål om oppgaven.

Publisert 21. okt. 2016 16:12 - Sist endret 26. apr. 2019 09:05