LES4360 – Islamsk omsorgsarbeid
Kort om emnet
Emnet gir et innblikk i islamsk omsorgsarbeid ved å gi en helhetlig forståelse av islamsk sjelesorg og praksis i en norsk og nordisk kontekst. Begrepet ‘sjelesorg’ har tradisjonelt ikke vært en del av islamsk historie. Imidlertid har samtalepraksis i omsorgsøyemed en lang historie i islam og blant muslimer og dette har en implisitt teologisk begrunnelse som islamsk praksis. Emnet gir en redegjørelse for omsorgens betydning og grunnlag innen islamsk teologi og praksis i relasjon til andre islamske disipliner som fiqh, filosofi, etikk, og mystikk.
Emnet gir 10 studiepoeng og gir deltakerne en faglig kompetanse innen islamsk omsorgsarbeid som kan være med på å kvalifisere studentene til en profesjonell rolle som samtalepartner/chaplain ved institusjoner som sykehus, sykehjem, i fengsel og i forsvaret, eller i relevant arbeid i organisasjoner og trossamfunn.
Hva lærer du?
Emnet er bygget opp for å gi kunnskap innenfor følgende felt: Koran og hadith som hovedkilder til åndelig omsorg, omsorg i islams historie, islamsk teologi om synet på lidelse, sykdom, tap og død, og omsorg og islamsk spiritualitet. Tema knyttet til medisinsk etikk, som spørsmål om eutanasi, bioetikk og organsdonasjon vil diskuteres i undervisningen. Samtalepraksis i grenselandet mellom religion og psykisk sykdom og omsorg i palliasjonsfasen vil tas opp. Det vil gis eksempler på mestringsstrategier i islamsk omsorgsarbeid: bønn, symboler, bilder og narrativer. Aktuelle utfordringer i islamsk omsorgsarbeid i et pluralistisk samfunn, og forholdet mellom omsorg og store og små fellesskap (Familie, naboskap, ekteskap, trossamfunn og storsamfunnet) vil også tas opp. Praktiske øvelser knyttet til islamsk omsorgsarbeid i fengsel og på sykehus inngår i kurset. Læringsmål for kurset er at studentene skal få en grunnleggende teologisk, kontekstuell og praktisk forståelse av islamsk omsorgsarbeid, få en fortrolighet til kjernebegreper innen islamske omsorgstradisjoner og kunne reflektere over den praktiske betydningen av denne i forhold til muslimsk selvforståelse og hverdagsliv.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Studenter på masternivå på profesjonsstudiet i teologi kan søke om plass på undervisning ved å sende e-post til info@teologi.uio.no.
Ved ledig kapasitet på emnet, kan det innvilges enkeltemneopptak til emnet for søkere med faglig relevant bakgrunn (studier/praksis) og bachelorgrad/tilsvarende utdanning. Det kreves også at studenten er registrert med generell studiekompetanse ved Universitetet i Oslo, f. eks. kvalifisert som enkeltemnestudent på bachelornivå. Du kan melde din interesse ved å fylle ut og sende inn nettskjema for interesseregistrering til LES4360 innen fristen 15. desember. Denne interesseregistering blir behandlet som en søknad om opptak til emnet, dersom det er ledig kapasitet, jf. mer informasjon om på nettskjemaet og egen nettside for emnet som videreutdanning.
Undervisning
Undervisningen er samlingsbasert med to to-dagers samlinger. Undervisningen vil bestå av forelesninger, seminarer og dialogøvelser.
Obligatorisk aktivitet:
Det er 80 % obligatorisk fremmøte på undervisningen.
En refleksjonsstarter der studenten etter en bestemt mal beskriver studentens faglige kvalifikasjoner og egne arbeidsmål gjennom semesteret.
En sluttrapport der studenten etter en bestemt mal beskriver læringsutbyttet av kurset og deler egne refleksjoner og utfordringer.
En pensumrefleksjon der studenten drøfter en selvvalgt del av pensum (en artikkel eller et bokkapittel) i et kritisk perspektiv (1000-1500 ord).
Eksamen
Emnet har mappevurdering.
Mappebesvarelsen skal inneholde:
En refleksjonsstarter der studenten etter en bestemt mal beskriver studentens faglige kvalifikasjoner og egne arbeidsmål gjennom semesteret.
En sluttrapport der studenten etter en bestemt mal beskriver læringsutbyttet av kurset og deler egne refleksjoner og utfordringer.
En pensumrefleksjon der studenten drøfter en selvvalgt del av pensum (en artikkel eller et bokkapittel) i et kritisk perspektiv (1000-1500 ord).
Ett temaessay over en selvvalgt problemstilling der studenten diskuterer en sentral problemstilling som tas opp på emnet i lys av pensum. Tema for essayet skal godkjennes av emneansvarlig på forhånd (2500-3000 ord).
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.