LES4360 – Islamsk omsorgarbeid

Emnet gir et innblikk i islamsk omsorgsarbeid ved å gi en helhetlig forståelse av islamsk sjelesorg og praksis i en norsk og nordisk kontekst. Begrepet ‘sjelesorg’ har tradisjonelt ikke vært en del av islamsk historie. Imidlertid har samtalepraksis i omsorgsøyemed en lang historie i islam og blant muslimer og dette har en implisitt teologisk begrunnelse som islamsk praksis. Emnet gir en redegjørelse for omsorgens grunnlag innen islamsk teologi og etikk. Andre islamske disipliner som fiqh, filosofi og mystikk er også inkludert. Målet er å forstå bakgrunnen for de muslimske omsorgstradisjoner og praksiser.

Emnet gir deltakerne en faglig kompetanse innen islamsk omsorgsarbeid som kan være med på å kvalifisere studentene til en profesjonell rolle som samtalepartner/chaplain ved institusjoner som sykehus, sykehjem, i fengsel og i forsvaret, eller i relevant arbeid i organisasjoner og trossamfunn.

Emnet er bygget opp for å gi kunnskap innenfor følgende felt: Koran og hadith som hovedkilder til åndelig omsorg, omsorg i islams historie, islamsk teologi om synet på lidelse, sykdom, tap og død, og omsorg og islamsk spiritualitet. Tema knyttet til medisinsk etikk, som spørsmål om eutanasi, bioetikk og organsdonasjon vil diskuteres i undervisningen. Samtalepraksis i grenselandet mellom religion og psykisk sykdom og omsorg i palliasjonsfasen vil tas opp. Det vil gis eksempler på mestringsstrategier i islamsk omsorgsarbeid: bønn, symboler, bilder og narrativer. Aktuelle utfordringer i islamsk omsorgsarbeid i et pluralistisk samfunn, og forholdet mellom omsorg og store og små fellesskap (Familie, naboskap, ekteskap, trossamfunn og storsamfunnet) vil også tas opp. Praktiske øvelser knyttet til islamsk omsorgsarbeid i fengsel og på sykehus inngår i kurset. Læringsmål for emnet er at studentene skal få en grunnleggende teologisk, kontekstuell og praktisk forståelse av islamsk omsorgsarbeid, få en fortrolighet til kjernebegreper innen islamske omsorgstradisjoner og kunne reflektere over den praktiske betydningen av denne i forhold til muslimsk selvforståelse og hverdagsliv.

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisningen er samlingsbasert med to to-dagers samlinger. Undervisningen vil bestå av forelesninger, seminarer og dialogøvelser.

Obligatoriske aktiviteter:

Det er obligatorisk nærvær på undervisningen. Dersom du ikke kan møte til en time, kan du eventuelt avtale fravær med læreren. Det kan avtales fravær på inntil 20 % av undervisningen.

• En refleksjonsstarter der studenten etter en bestemt mal beskriver studentens faglige kvalifikasjoner og egne arbeidsmål gjennom semesteret.
• En sluttrapport der studenten etter en bestemt mal beskriver læringsutbyttet av kurset og deler egne refleksjoner og utfordringer.
• En pensumrefleksjon der studenten drøfter en selvvalgt del av pensum (en artikkel eller et bokkapittel) i et kritisk perspektiv (1000-1500 ord).

Emnet har mappevurdering.

Mappebesvarelsen skal inneholde:

• En refleksjonsstarter der studenten etter en bestemt mal beskriver studentens faglige kvalifikasjoner og egne arbeidsmål gjennom semesteret.
• En sluttrapport der studenten etter en bestemt mal beskriver læringsutbyttet av kurset og deler egne refleksjoner og utfordringer.
• En pensumrefleksjon der studenten drøfter en selvvalgt del av pensum (en artikkel eller et bokkapittel) i et kritisk perspektiv (1000-1500 ord).
• Et temaessay over en selvvalgt problemstilling der studenten diskuterer en sentral problemstilling som tas opp på emnet i lys av pensum. Tema for essayet skal godkjennes av emneansvarlig på forhånd (2500-3000 ord).

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.