Jonny er trainee i Det Norske Veritas (DNV)

Jonny Aarstad Igeh hadde ingen planer om å studere fysikk. Etter videregående tok han fagbrev som elektriker og jobbet på Vestlandet, men i kjølvannet av oljekrisen ble det vanskelig å få jobb.

Så kom han over en Netflix-dokumentar om astrofysikk.

– Jeg hadde ikke peiling på hva jeg ville gjøre. Men så kom jeg over en dokumentar om astrofysikk og tenkte at det virket ganske kult.

Gå til studieprogrammet Fysikk og astronomi

Fra maritim industri til energi og bærekraft

I dag jobber Jonny som trainee og forsker i DNV.

– DNV gjør mye forskjellig. Vi er kanskje mest kjent som et klassebyrå, et selskap som jobber med sertifisering og klassifisering.

Han forklarer at DNV fungerer som en nøytral tredjepart som kontrollerer at skip og andre systemer oppfyller sikkerhetskrav og standarder.

– Når et skip skal bygges, må det være noen som kan bekrefte for dem som skal kjøpe båten, at den faktisk er trygg. Det er der DNV kommer inn.

DNV har etter hvert vokst langt utover maritim sektor og jobber blant annet med helse, cybersikkerhet, energi og bærekraft.

– Vi er veldig store innen offshore vind. I Norge jobber vi også tett med olje- og gassindustrien og hjelper selskaper som Equinor med bærekraftsanalyser.

– Til syvende og sist selger vi egentlig ikke noe annet enn at vi kan ting. Så vi er i praksis et stort kunnskapselskap.

Droner, KI og skipstanker

Som en del av DNVs toårige traineeprogram får Jonny erfaring fra ulike avdelinger og arbeidsoppgaver for å finne ut hva han trives best med. Etter programmet går han over i en fast stilling i selskapet.

De første åtte månedene jobbet han i forskningsteamet, hvor han jobbet med droneinspeksjon og maskinlæring.

– En stor del av arbeidet til DNV handler om å inspisere skip og skipsverft for å kontrollere at alt fungerer som det skal, også etter at skipene har blitt godkjent.

Skipene får først et DNV-stempel, men må senere kontrolleres igjen for å sjekke at slitasje og skader er som forventet.

– Inspeksjonene er tidkrevende, men også risikofylte. Vanligvis må folk ned i store tanker med olje, gass og avfall for å sjekke slitasje og skader. Det kan være ganske farlig arbeid.

Derfor forsker DNV på nye måter å gjøre inspeksjonene på. Prosjektet Jonny jobbet med handlet om bruk av selvstyrte droner til inspeksjon.

– Dronene kjørte ned i tankene og filmet, og min jobb var å utvikle maskinlæringsalgoritmer som kunne analysere videostrømmen.

Algoritmene skulle oppdage feil og mangler, og prøve å lage 3D-modeller av tankene basert på videoene.

– Målet er at dette etter hvert skal bli en tjeneste DNV kan tilby kunder.

Fasilitere kunnskapsdeling rundt KI

Etter åtte måneder i forskningsteamet gikk Jonny videre til en ny rotasjon i traineeprogrammet, denne gangen i et team kalt «AI Accelerator».

– Det betyr egentlig bare at vi prøver å integrere og selge mer kunstig intelligens på tvers av forretningsområdene i DNV.

Selskapet har over 17 000 ansatte fordelt på mer enn 150 land, og en viktig del av jobben hans handler om å koble sammen folk som jobber med kunstig intelligens i ulike deler av selskapet.

– Det sitter kanskje én person i Barcelona som er kjempegod på maskinlæring, og et annet team i Kina som driver med KI-forskning. Min jobb er å fasilitere nettverk og lage arenaer hvor folk kan dele kunnskap og samarbeide.

Til høsten skal han videre til Italia som en del av traineeprogrammet. Der skal han jobbe mer praktisk med inspeksjon av skip og skipsverft.

– Det virker kult å gjøre noe som er litt mer hands-on. Da vil jeg gå rundt og sjekke komponenter og motorer, og sikre at ting fungerer som det skal.

En arbeidshverdag med mye frihet

Jonny beskriver forskerhverdagen som ganske lik studentlivet.

– Det er veldig fritt. Jeg starter ofte dagen med å snakke med teamet mitt om ting vi tester ut eller spennende artikler vi har lest.

Han forteller at mye av jobben handler om å eksperimentere og teste ulike løsninger.

– Vi har ingen fasit på forhånd. Skal vi bruke maskinlæring? Språkmodeller? Andre metoder? Da handler det om å teste ting og se hva som fungerer.

Han trekker spesielt frem programmering og matematikk som det han har hatt mest bruk for fra studiene.

– Jeg bruker ikke nødvendigvis fysikken direkte hele tiden, men alle verktøyene fra studiet bruker jeg. Programmering og matematikk bruker jeg jo daglig, og maskinlæring handler egentlig mye om det samme som vi gjorde i fysikken.

Fra masteroppgave til kvanteteknologi

I forskningsteamet har Jonny også begynt å jobbe med nye prosjekter innen kvanteteknologi.

– Det skal bli en ny ting DNV forsker på. Jeg skrev masteroppgaven min om kvantedatamaskiner, så der kommer bakgrunnen min som fysiker inn.

Han trekker spesielt frem emner innen kvantemekanikk og kvanteinformasjon fra masterstudiet som noe som formet retningen videre.

– Jeg syntes det var veldig gøy, og tenkte at dette hadde jeg lyst til å gjøre.

Fra 2026 har kvanteteknologi blitt et eget studieprogram

Jonnys tips

Til studenter som er usikre på om fysikk passer for dem, har han et enkelt råd:

– Bare prøv. Det som er fint med fysikkstudiet på UiO er at mye av det du lærer i starten er felles for mange andre realfag og nyttig uansett hva du ender opp med.

– Så enten du elsker fysikk, eller er som meg, som bare så en dokumentar på Netflix, er det bare å prøve.

Av: Erle Østby Widme / UiO.

 

Les om hva mer du kan bli med studiet Fysikk og astronomi