For tiden arbeider Anders Jacob som seksjonsspesialist/ faglig leder på psykiatrisk akuttmottak ved Avdeling for akuttpsykiatri i Vestre Viken, og som psykologfaglig rådgiver for Blakstad Sykehus. Han jobber også som psykologspesialist på Psykiatrisk legevakt i Oslo.
Hvorfor valgte du masterstudiet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo?
– Etter noen år som leder og spesialist hadde jeg en lengre prat med en av mine erfarne ledere om hva som kunne være et naturlig neste utviklingssteg. Med mine interesseområder falt forslaget på en mastergrad i helseadministrasjon på UiO fremfor andre alternativer. Denne utdanningen hadde jeg lite forhold til, utover at jeg har hørt den omtalt flere ganger som nærmest en forutsetning for å forstå de store sammenhengene i helsetjenestene. Det var først når jeg satt meg ned for å lese om oppbygging og gjennomføring av mastergraden at jeg forstod at dette kunne være et friskt pust for meg og min arbeidsplass, sier Anders Jacob.
Anders Jacob er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo, med spesialisering i klinisk voksenpsykologi. Har hovedsakelig arbeidet innen psykisk helsevern i flere helseforetak som både leder, rådgiver og kliniker på ulike nivå.
Hva er det viktigste du fikk ut av studiet?
– Det som skiller seg mest ut for min del er nok en mer helhetlig forståelse av de viktigste prinsippene i helsetjenestene, som påfølgende gjør det hele mer forståelig og logisk. Den gir også gode forutsetninger for å vite hvor man skal lete etter den informasjonen man er ute etter i møte med ulike problemstillinger. Ord og uttrykk som man har hørt og lært seg opp gjennom årene fikk en dybde som har gitt meg en trygghet som leder og fagperson.
Av de praktiske fagene fikk jeg personlig mest utbytte av delfagene i helseøkonomisk analyse, helserett, foretaksøkonomi, kvalitet i helsetjenestene, og om finansiering av helsetjenestene. Spesielt de grunnleggende elementene i helseøkonomisk analyse og kvalitet i helsetjenestene synes jeg burde vært mer fokusert på i grunnutdanningen av mange helsepersonell. Dette har gitt flere kolleger en aha-opplevelse når jeg har drøftet og presentert i ulike fora. Økonomi i helseforetakene og klinikkene har vært et betent tema de siste årene, og i utdanningen blir mange tema forklart og nyansert på en oppklarende måte.
Gjennomføring av selve masteroppgaven gav en god anledning til å gjøre et dypdykk inn i flere av problemstillingene som gjelder for mitt fagfelt innen psykisk helsevern. Jeg har også fått en god håndfull bekjentskaper hos medstudenter og forelesere som jeg har satt stor pris på.
Hvordan har studiet påvirket din stilling/jobb i etterkant?
– Først og fremst står jeg mer stødig som leder, rådgiver og kliniker. På sykehuset hvor jeg jobber til vanlig har utdanningen allerede dannet grunnlag for og gjort endringer, som nok ikke ville skjedd med samme dybde uten den kunnskapen jeg har fått gjennom kurset. Motivasjonen har også fått et grundig løft!
Hva vil du si til de som vurderer å søke MHA-studiet?
– Utdanningen var både tid- og arbeidskrevende, men noe jeg ikke ville vært foruten. De aller fleste som søker denne utdanningen har travle hverdager. Du bør strekke deg langt for å ikke bli en som kun har kapasitet til å lese et minimum av pensumlitteratur og skrive oppgaver på kveldstid.
Samlingene er også viktige sosialt, og litt avtalt og forventet fravær fra jobben gir en ro over det hele. Jeg vil også si at masteroppgaven er en gylden mulighet til å enten skaffe seg mer informasjon om, eller legge et grunnlag for å utbedre en problemstillingen, som man har på sin arbeidsplass. Dersom kullet får mulighet til å reise til et annet land i Komparativ helsepolitikk bør du slå til hvis du kan; dette er et høydepunkt, i tillegg til det sosiale, og selve gjennomføringen av masteroppgaven.