Hvorfor velge dette programmet?

Våre bilder av fortiden er ofte i svart og hvitt: frihet mot slaveri, demokrati mot fascisme, fred mot krig, orden mot kaos. Velg bachelorprogrammet i historie: Oppdag at fortiden var nyansert og i farger.

Historiefaget gir deg kunnskap om store imperier og små lokalsamfunn, revolusjoner og lange linjer, små og store begivenheter – og om skjellsettende enkelthendelser som har satt rammer for menneskets eksistens og formet verden. Du lærer å forstå, analysere, sammenlikne og forklare det som har skjedd før oss: hverdagsliv og politikk, industri og religiøse stridigheter, fredelig sameksistens og ideologisk kollisjon.

I løpet av det første studieåret får du oversikt over verdenshistorien og norsk historie. Du får også en grunnleggende innføring i historiefagets vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger. I tredje og fjerde semester velger du mellom en rekke fordypningsemner i eldre og nyere historie. Studiet avsluttes med en fordypningsoppgave i et selvvalgt emne.

Hvorfor velge historie

Våre liv og våre samfunn er fylt av fortid. Den blir brukt og misbrukt politisk, til å forsvare og fordømme handlinger, til å argumentere for rett og galt og til å forklare hvorfor verden og samfunnet er som de er. Derfor er det viktig at vi har systematiske kunnskaper om fortiden – og at vi kan ta del i kritiske diskusjoner om hvordan historie blir fremstilt og brukt.

Hva kan vi egentlig vite om det som har hendt før? Hvordan kommer vi fram til denne kunnskapen? Hvorfor er det stadig nødvendig å omskrive historien? Som historiestudent er dette noen av spørsmålene du skal ta stilling til. Du vil lære å være kritisk til det vi «vet» om fortiden og tilegne deg kunnskap som danner et bredt grunnlag for forståelse av mennesket og sammenhengene det har levd og lever i.

Studiemiljø

Som historeistudent får du muligheten til å ta del i et engasjert studentmiljø. Du er hjertelig velkommen til å bidra aktivt i studentforeningene Historisk studentforening og Fortid, eller bare nyte de fagligsosiale fruktene av studentforeningenes arbeid.

Historisk studentforening (HSF) er et sosialt og faglig fundert fellesskap, og historiestudentenes egen forening ved Universitetet i Oslo. HSFs fagutvalg har som formål å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor vårt institutt. HSF arrangerer også sosiale aktiviteter for å opprettholde et godt sosialt miljø blant studentene, deriblant studieturer, faglige arrangementer og fester. Følg Historisk Studentforening på facebook for å holde deg oppdatert på hva som skjer i studentmiljøet.

Den tradisjonsrike Ride Ranke-quizen arrangeres tre ganger i semesteret og er en god mulighet til å bli kjent med medstudenter og til å teste dine historiske kunnskaper.

Redaksjonen i Fortid, historiestudentenes eget tidsskrift, arrangerer slippfester og debatter, i tillegg til å lage et av de mest interessante fagtidsskriften om historie i Norden. Som historiestudent er du velkommen til å delta i det redaksjonelle arbeidet, både med nettversjonen av tidsskriftet og utgaven som kommer i papir. Du kan også selv bidra som forfatter på lik linje med professorer ved å sende inn artikler og bokanmeldelser. Fortid kan du følge på Facebook og Twitter og lese i sin helhet på fortid.no.

Studier i utlandet

Historiestudiet er tilrettelagt for at du skal kunne ta ett eller to semestre i utlandet. Vi anbefaler at du legger inn utenlandsstudier i tredje, fjerde eller femte semester. Institutt for arkeologi, konservering og historie har egne utvekslingsavtaler med flere prestisjetunge universiteter i Tyskland, Italia, Russland og Storbritannia.

Videre studier og jobb

Etter fullført bachelorgrad kan du gå videre med en mastergrad i historie. Mastergraden kan igjen kvalifisere deg til forskning som doktorgradsstipendiat. Med en bachelor i historie kan du jobbe med historieundervisning, du kan jobbe innen offentlig administrasjon og forvaltning, på museer, i arkiver og forlag, eller innen forskning. Det er den faglige spesialiseringen du tar som retter deg inn mot mer konkrete felt og oppgaver i arbeidslivet.

 
Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 24. juni 2019 15:05