Frivillighet ledet til studieretning på master
Henrik Høgmo Utstøl (31) ønsket å ta en master innen pedagogikk, men var ikke sikker på hvilken retning han skulle velge. Det stod mellom kommunikasjon, design og læring (KDL) og kunnskapsutvikling og læring i arbeidslivet (KULA). Et godt møte med de faglig ansvarlige på KDL, Anders Mørch og Sten Ludvigsen, gjorde valget enkelt.
– Et par måneder før vi var ferdig på bacheloren fikk vi en mail der vi ble invitert til å bli med i et KI-prosjekt. Der ble jeg bedre kjent med Anders Mørch og Sten Ludvigsen, og fikk se måten de jobba på, måten de tenkte på. Jeg opplevde at jeg kunne være kritisk, åpen, gå inn i dialog og konstruere kunnskapen min sammen med dem og de som var i rommet. Jeg satt ikke bare der og mottok.
Prosjektet «Lett å bruke - vanskelig å forstå» innebar en studie der Ludvigsen, Mørch og Rebekka B. Wagstaffe så på studenters bruk av chatGPT. Henrik forteller at de ble observert og intervjuet en hel uke der de skulle utføre oppgaver med bruk av teknologien som da var under ett år gammel.
– ChatGPT var i en tidlig fase og det som kom frem da var at man egentlig ikke kan jukse med chatGPT. Mange av oppgavene vi skulle gjøre var oppgaver innenfor vårt felt, pedagogikk. Så vi så jo med en gang når den begynte å hallusinere.
Sommerprosjekt i Drammen kommune
Gjennom nok en mail ble Henrik og en medstudent klar over muligheten til å søke stipend hos UiO: energi og miljø til sommerprosjekter. Via denne ordningen fikk de et prosjekt i Drammen kommune innenfor prosjektet S4U. Prosjektet innebar å se på ungdomsmedvirkning i byplanleggingsprosesser i Drammen.
– Vi gikk inn i saksdokumenter og så på hvordan kommunen har tilnærmet seg medvirkning. Medvirkning er veldig løst og abstrakt. Noen tolker det på én måte, der man får lov til å si sin mening, men kanskje det ikke blir noe ut av det. Andre mener at reell medvirkning betyr at man sitter ved siden av beslutningstakerne og nærsagt tar beslutninger i lag med dem.
– Vi så på hva slags språk som brukes i de offentlige dokumentene, og hvordan språket har endret seg over tid. Vi så bl.a. veldig tydelig bruk av ordet «medvirkning», som plutselig forsvant og så ble «involvering» et trendy ord.
Masteroppgaven inspirert av sommerprosjektet
Problemstillingen til masteroppgaven er ikke helt satt enda, men det ser ut til å bli en slags forlengelse av prosjektet i Drammen.
– Drammen kommunen skal legge en strategi frem til 2040, og de ga ungdommen mulighet til å lage sin egen podkast der de kunne komme med ideer og innspill til hvordan de ser for seg Drammen i 2040.
– Jeg kommer til å analysere podkasten og se på språket: Hva slags innspill kommer de med? Er det ungdommens egne meninger eller er det ungdommen sine meninger fordi de tror at kommunen ønsker å høre det?
Studentengasjement ved UV
Henrik er opptatt av at det er mye verdi å hente i å delta på de mulighetene man får. Både KI-prosjektet som ledet ham inn på masterprogrammet, sommerprosjektet i Drammen, frivillig som fadder, samt et verv som studentrepresentant i fakultetsstyret ved UV kom som et resultat av å følge med på hva slags mailer som dukker opp i student-eposten.
– Hvis du begynner å si ja, eller du søker på ting, da kommer mulighetene! Jeg var fadder for masterstudenter og da sa jeg det til alle der også: Sjekk mailen din! Hold følge med hva som skjer. Jeg har jo erfart at det kanskje er litt for lite engasjement. Det er ofte en del navn som går igjen i ulike verv og studentorganisasjoner.
– Det har jo vært en hjerte-sak for meg i fakultetsstyret at man klarer å fange litt bredere.
– Det har vært veldig lærerikt å se hvordan fakultetet driver og de ulike interessene der. Det jo diskusjoner rundt hvor vi skal være om 5 år eller 10 år, tolkning av hva pedagogikk er i dag, hva det er om 10 år… Noen mener at lærerutdanningen er viktigere enn noen gang, mens andre sier at KI og teknologi er nå også veldig viktig, ikke sant.
Gjør fakultetsstyret en god jobb?
– Ja. De gjør en veldig god jobb. Men jeg savner at studentene engasjerer seg mer. Vi skulle gjerne hørt studenten sin stemme, ikke bare vår stemme som representanter. Når tunge beslutninger kommer, som kan påvirke studenter, så har vi egentlig veldig lite forankring for hvordan vi skal stemme.
– Jeg merker at fakultetet pusher veldig på at vi må svare på Studiebarometeret. Det er jeg veldig glad for. Der har det vært altfor lav svarprosent til å egentlig kunne si noe som helst. Hadde vi fått litt høyere svarprosent der, så tror jeg at det kunne vært et godt verktøy.
Tips til nye studenter
– Sjekk mailen din! Det er veldig mye kult som skjer.
– Vær positiv, hvis du sier «ja» og er engasjert, så får du flere muligheter. Det er i hvert fall min erfaring. Det er litt hva man gjør det til selv, egentlig.