Generelle retningslinjer for skriftlige oppgaver

Dette er en generell veiledning som skal gi en pekepinn om hvilke krav som stilles til utforming av akademiske oppgaver

Kravene som stilles, består både av faste kriterier som gjelder alle oppgaver og spesifikke krav knyttet til de ulike emnene. Denne veiledningen fokuserer på de generelle kravene. Semesteroppgaver og andre oppgaver som er en del av arbeidskrav og eksamensordninger, kan ha spesifikke krav som du som student er pliktig til å sette deg inn i. Ønsker du for eksempel å vite mer om kravene som stilles til masteroppgaver, se informasjon på emnesiden for masteroppgaven.

I tillegg til skriftlig og muntlig eksamen som gjennomføres med tilsyn, prøves du som student i resultatene av dine studier gjennom ulike former for skriftlige oppgaver. Det kan være for eksempel arbeidskrav, semesteroppgaver eller masteroppgaver. Gjennom arbeidet med slike oppgaver skal du vise at du etterkommer de krav og standarder som settes til vitenskapelige arbeider. Dette gjelder både forskningsetiske, faglige og formelle krav.

Du plikter å sette deg inn i hvilke fremgangsmåter som er faglig forsvarlige i arbeidet med den skriftlige oppgaven. En del av målsetningen med utdanningen ved Universitetet er at du lærer deg å kjenne kravene til vitenskapelig arbeid og selv bidrar til å opprettholde visse standarder. Gjennom egne arbeider skal du vise intellektuell redelighet og bevissthet om den yrkesetikk som gjelder. Å oppnå en eksamen eller en bedre karakter til eksamen på ulovlig vis er et brudd på den ønskede redelighet og yrkesetikk. UiO har fastsatt rutiner for saksgang ved mistanke om fusk.

Hensikten med skriftlige oppgaver

Skriftlige oppgaver skal gi deg muligheter til å dokumentere din faglige kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem. Oppgaveskrivingen er med andre ord en problemløsningsprosess, der du gjennom en systematisk og etterprøvbar metode skal samle relevant faglitteratur og bruke et "erfaringsmateriale" for å kaste lys over en faglig problemstilling. Oppgaver skal gi deg erfaring med å søke og å anvende litteratur relevant for den valgte problemstillingen. I oppgaven skal du vise til den litteratur som er brukt.

Kravene til nivå og omfang vil variere for de ulike oppgavene. Når det gjelder formelle krav, for eksempel med hensyn til litteraturreferanser og lignende, vil de være de samme for alle typer skriftlige oppgaver.

De enkelte momenter, synspunkter og påstander i oppgaven skal så langt det er mulig være faglig underbygget og dokumentert ved henvisninger til undersøkelser, teorier, framstillinger og lignende fra faglitteraturen. Det må gå fram hvordan de enkelte resultater, teorier og synspunkter og bidrar til å kaste lys over oppgavens problemstilling.

Emne

Emne for oppgaven skal ligge innenfor emnets eller studieretningens kunnskapsfelt. Kunnskapsfeltet blir beskrevet både gjennom emnebeskrivelse for de enkelte fag i studieplanene, og gjennom innholdet i pensumlitteraturen.

Problemstilling

For noen emner stilles det krav til at studentene selv skal utforme en problemstilling for skriftlige oppgaver. I andre emner vil man få tildelt en problemstilling fra faglærer, som studentene deretter må presisere nærmere. Det er da viktig at presiseringen er gost forankret i proglemstillingen som ble gitt av faglærere.

For emner for studentene selv skal utforme en problemstilling, gjelder følgende retnignslinjer:

Problemstillingen skal være pedagogisk relevant og klart formulert, enten i ett eller flere spørsmål eller ved å angi et klart avgrenset emneområde.

Kan empirisk materiale trekkes inn? Rammen for en oppgave avgjør i hvilken grad du bør eller kan gjennomføre en egen vitenskapelig forsvarlig empirisk undersøkelse som ville kreve både et godt gjennomarbeidet teoretisk grunnlag, og en metodedel med metodedrøfting og resultatanalyser. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan trekke inn egne erfaringer og observasjoner. Denne type stoff kan brukes for å belyse og eksemplifisere et emne og gjøre oppgaven mer levende. Den kan brukes til å stille spørsmål, men ikke til å gi bastante svar eller konklusjoner. Oppgaven må i hovedsak bygge på empiriske undersøkelser som andre har gjort.

Hvordan finne en problemstilling?

Det er viktig å velge noe man er interessert i, kanskje en problemstilling som man kan knytte til dagsaktuell debatt, til egen pedagogisk erfaring som elev, i ens yrke eller som forelder. Se på emnebeskrivelsene, les pensum, se i alle fall på innholdsfortegnelser i pensum med hensyn til emner.

Hent ideer fra tidligere eksamens/masteroppgaver. Oversikt finnes på semestersider for emner og i det digitale publiseringssystemet DUO. Diskuter med studiekamerater og med veiledere. Dere kan også spørre lærerne som underviser på deres nivå. Først finner man et temaområde, så avgrenser man det. Det er avgjørende å komme fram til en klar og begrenset problemstilling. I første omgang formulerer man en "arbeidsproblemstilling". (Det er en slik provisorisk problemstilling som leveres til godkjenning innen de angitte frister, når dette kreves.). Den egentlige problemstillingen vokser fram under arbeidet med stoffet og formuleres ofte helt til slutt i sin endelige form. Den kan formuleres som hypotese(r), som spørsmål eller som et avgrenset tema.

Litteratur

Man skal velge relevant litteratur i forhold til problemstillingen. I noen tifeller velges litteraturen hovedsakelig fra studielitteraturen. Annen relevant litteratur kan trekkes inn. For andre oppgaver kreves det at du i hovedsak bygger på selvvalgt litteratur utenom studielitteraturen.

Selvvalgt litteratur bør være sentral faglitteratur på omtrent samme nivå som studielitteraturen, i begrenset omfang kan dog eventuelt også populærvitenskapelig stoff og debattinnlegg trekkes inn for å belyse et emne.

Man vil alltid måtte lese mer enn det man til slutt bruker i oppgaven. For å finne litteratur kan du se på litteraturlister i bøker/artikler om emnet. Let etter emneord på bibliotekets databaser eller Internett. Se gjennom de senere årgangene av pedagogiske og andre samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. Se på lister over oppgaver som ligger på nettet. Snakk med andre som arbeider med det samme emnet.

Man behøver ikke nødvendigvis å finne litteratur som handler om akkurat det emnet man har valgt, men kan også trekke slutninger fra litteratur som tar for seg beslektede emner.

Et eksempel: Du skal skrive om sorgarbeid hos barn som har mistet et søsken og finner ikke mye litteratur om akkurat emnet "Sorgarbeid hos barn som har mistet et søsken". Du kan da belyse emnet gjennom annen litteratur. For eksempel kan du bruke litteratur om søskens betydning for hverandre, om sorgreaksjoner hos barn generelt, sorgreaksjoner hos foreldre som mister et barn, foreldres og andre voksnes betydning i krisesituasjoner osv.

Hvordan skriver man en vitenskapelig oppgave?

Den vitenskapelige skrivemåten er ikke som et brev til en venn, ikke som et avisinnlegg eller en skolestil. En slik oppgave må skrives på en saklig måte, den må være basert på faglitteratur og eventuelt egen vitenskapelig innhentet empiri (ikke på lavere grad), ikke på "synsing".

Begrepene og fagtermene som brukes må defineres hvis de ikke er entydige. Argumentasjonen skal være logisk, bygge på egen refleksjon med utgangspunkt i andres vitenskapelige arbeid. Det skal skrives slik at en annen student på samme nivå kan følge resonnementet.

Språket skal være klart. Det er oftest en fordel med korte setninger som uttrykker klare tanker. Bruk ikke unødig mange fremmedord, det blir ikke mer vitenskapelig av det. Det er fint å strukturere stoffet med avsnitt, ikke etter tilfeldighetsmetoden. Hver gang det kommer en ny tanke eller nytt emne, bør man lage et nytt avsnitt.

Oppgavens struktur og utforming

Det stilles spesifiserte krav til oppgaver på ulike nivå. Felles for oppgavene er at fremstillingen skal ha en klar og faglig-logisk oppbygning som følger en gjennomtenkt disposisjon. Denne disposisjonen bør danne grunnlag for en inndeling av oppgaven som markeres med overskrifter og eventuelt under-overskrifter. Oppgaven skal ha substansielle overskrifter som sier noe om det faglige innholdet i de ulike delene/ avsnittene. Den skal ikke ha en overskrifter som kalles ”hoveddel” el. lignende!

Oppgaven bør ha en innledning som presenterer oppgavens tema og problemstilling. Her bør det også sies noe om hvordan en vil gå fram for å belyse problemstillingen. Så kommer hoveddelen, hvor problemstillingen belyses. Oppgaven bør ha en avslutning, gjerne med en sammenfatning eller konklusjon.

Innledning

I innledningen presenterer man temaet, eventuelt bakgrunn for valg av tema og eget ståsted, hvis det er relevant. Så avgrenser man temaet og kommer fram til problemstillingen. Man begrunner avgrensningen og sier kort noe om oppgavens oppbygging. Begreper som inngår i problemstillingen skal defineres i innledningen. Andre begreper som benyttes i oppgaven skal defineres der de blir brukt.

Hoveddel

I hoveddelen presenterer og drøfter man teori og empiri som kan belyse problemstillingen. Påstander og synspunkter skal, som nevnt, være begrunnet og faglig underbygget. Det vil si man skal vise til teorier og empiri fra faglitteraturen og ikke bare synse uten å belegge påstanden. ("Kvinner i Norge er fortsatt undertrykte", "pakistanere i Norge bor dårlig" ,eller "det er skadelig å straffe barn", er eksempler på påstander som ikke kan stå ubegrunnet). Konklusjoner som man trekker på grunnlag av teori, empiri og logisk resonnement skal ha sammenheng med problemstillingen.

Hoveddelen kan struktureres på ulike måter, etter temaer eller etter ulike forfattere. Enkelte poeng kan illustreres med eksempler som kan være konstruert, hentet fra litteraturen eller fra egne observasjoner. Drøfting og konklusjoner kan stå innarbeidet i hoveddelens ulike avsnitt eller samlet i eget/egne avsnitt.

Avslutning

I avslutningen gjentar man gjerne kort problemstillingen, gir en kort sammenfatning av hoveddelen og konklusjonene i forhold til problemstillingen.

Det skal gå en rød tråd gjennom hele oppgaven: En klar problemstilling, relevant teori og empiri, meningsfulle eksempler, drøftinger og konklusjoner som belyser problemstillingens ulike momenter på en balansert måte.

En god oppgave har en klar, pedagogisk relevant problemstilling og et rimelig tilfang av relevant faglitteratur. Sentrale begreper er avklart. Teori og empiri er presentert på en strukturert og meningsfull måte i forhold til problemstillingen. Argumentasjonen er velbegrunnet, drøftinger og konklusjoner er basert på litteraturen og egne logiske resonnementer, og viser at kandidaten har fremstilt stoffet og kan anvende litteraturen på en selvstendig og kritisk måte for a belyse problemstillingen.

Bruk av litteraturhenvisninger

Målet med litteraturhenvisninger er:

  • at leseren skjønner hva som er forfatterens egne tanker og hva som er hentet fra andre, og fra hvem og
  • at henvisningen er slik at hvem som helst kan finne fram til kilden ved hjelp av litteraturlisten

Når må man ha en henvisning? Når man refererer en forfatters ideer, tanker, modeller og så videre, må det vises til vedkommende. En skiller mellom det å vise til litteratur i teksten og i en separat litteraturliste.

All litteratur som det blir referert til i teksten må man føre opp i en litteraturliste i alfabetisk rekkefølge, og denne listen skal bare inneholde den litteraturen man har vist til i teksten, verken mer eller mindre. I litteraturlisten oppgis forfatteren etternavn den/de første bokstavene i fornavnet, tittel på verket, forlag, utgivelsessted og årstall. For artikler gis artikkelens tittel og opplysning om i hvilken bok / hvilket tidsskrift den står.

Det finnes flere måter å lage en litteraturliste på. Det anbefales å bruke den såkalte APA-malen  

I teksten bruker man forfatterens etternavn og årstall (Gundem, 1987), (Berger og Luckmann 1975) eller (Haagensen m.fl. 1990) hvis det er flere enn to forfattere. Det er flere måter å referere på, enten direkte i teksten: "Her støtter jeg meg på Myhre (1990). Myhre (1990) er av den oppfatning at...". Ved direkte sitater i anførsel skal det være sidetall i parentes enten etter navnet eller etter resonnementet. Hvis man vil gi uttrykk for at flere forfattere mener det samme, for eksempel hvis man har skrevet: "Forskning har vist at...", kan man også skrive (jfr. Eidheim, 1971, Hoem 1978, Høgmo 1989). Kildene skrives da i kronologisk rekkefølge. Hvis man viser til en artikkel i en bok, så viser man til artikkelforfatteren, ikke bokens redaktør.

Man kan også innledningsvis i et kapittel si at man nå presenterer en teori som støtter seg på en bestemt kilde. Da slipper man gjentatte henvisninger til den samme kilden.

Hvis man viser til samme bok/artikkel på samme side kan man bruke (op.cit) som betyr det siterte verk, (loc.cit) som betyr det siterte sted, eller (ibid) som betyr samme verk eller samme sted.

Sekundærkilder:

Det skal alltid gå klart fram når vi bruker sekundærkilder. Det betyr at vi alltid må henvise til den kilden vi holder i hånden.

Hvis du for eksempel leser Gundem (1987) som viser til Myhre (1981), kan du skrive Gundem (1987:22) viser her til Myhre, eller (Gundem, 1987:22 referert fra Myhre), det vil si at du ikke har Myhre selv, men refererer fra Gundems bok. Hvis det dreier seg om bøker eller artikler som det er lett å få tak i, bør originallitteratur benyttes framfor sekundærlitteratur.

Når man gjengir en figur, tabeller eller sitater må man alltid angi sidetall (Myhre 1988:23).

Sitater skal gjengis på originalspråket og ordrett. En kan imidlertid utelate noen ord eller setninger, og det må da angis med [...]. Kortere sitater settes i anførselstegn i teksten. Sitater på over fem linjer skrives som eget innrykket avsnitt med mindre linjeavstand enn resten av teksten.

Oppgavens omfang

Det stilles spesifiserte krav til oppgaver på ulike nivå. Normalt oppgis sidetall som veiledende for omfanget. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste er ikke medregnet i sidetallsangivelsen, heller ikke eventuelle sluttnoter. Derimot regnes eventuelle figurer, tabeller og illustrasjoner med. Her må det utvises skjønn. Er det mange figurer og tabeller, kan teksten utvides noe.

Studenter som ønsker det, kan i enkelte tilfeller levere inn fellesarbeid. Fellesarbeid skal alltid inneholde et forord hvor det går frem hvem som er hovedansvarlig for hva (f.eks. hvilke kapitler) i oppgaven.

Noen praktiske tips i skriveprosessen

  • Noter med en gang nødvendig informasjon for litteraturlisten, så slipper du å stresse i siste liten med å finne bøkene igjen når du skal lage litteraturlisten.
  • Noter stikkord mens du leser, eventuelt ordnet etter emner med forfatternavn og sidetall, slik at du senere lett kan finne igjen de avsnittene som du vil bruke.
  • Å arbeide med en akademisk oppgave er en sirkulær prosess hvor litteratursøking, lesing, refleksjon, skriving, strukturering og revidering går om hverandre. Det er til tider en tung prosess. Søk veiledning, spesielt når du står fast eller er usikker! (Du kan benytte deg av ansatte på instituttet i deres treffetid)
  • Ofte finner man ut at problemstillingen bør endres. Kanskje den er for vid, eller man finner ikke relevant litteratur. Noen ganger har man rett og slett skrevet om temaet fra en annen vinkling enn man først hadde tenkt. Ikke fortvil! I slike tilfeller er det som regel mindre tidkrevende å tilpasse problemstillingen til det man faktisk har skrevet, enn å skrive en helt ny oppgave.
     

LYKKE TIL!

Publisert 13. mai 2013 08:19 - Sist endret 1. okt. 2019 10:58