Hans-Petter Jacobsen er førstekonsulent i Helse- og omsorgsdepartementet og jobber med etatsstyring

Da Hans-Petter Jacobsen skulle velge videre utdanning etter videregående, ønsket han å fortsette og studere i utlandet.

- Jeg gikk på IB-linje (International Baccalaureate) på United World College i New Mexico i USA på videregående, og hadde veldig lyst å fortsette og lære i utlandet og i et internasjonalt miljø. Jeg så på litt ulike programmer og fant en spennende Bachelor of Arts i Vancouver, hvor jeg søkte og kom inn.

- Det jeg likte godt med det programmet var at det var en fireårig grad hvor man ikke valgte fordypning før etter to år. Sånn kunne jeg eksperimentere med litt ulike fagområder og deretter velge «major» ut fra hva jeg syntes var mest interessant, og slik bygge en bred profil. Jeg hadde ulike emner som fokuserte på en internasjonal kontekst, eksempelvis et emne som het «Internasjonal ernæring», og graden min ble etter hvert peilet inn mot IR (International Relations) - og statsvitenskap.

Etter fire år i Canada og en bachelor med IR-fordypning i lomma, begynte Hans-Petter å sondere mulighetene for masterstudier.

- Jeg hadde i utgangspunktet tenkt og trodd at jeg skulle bli i Canada, og jeg vurderte å studere jus, men samtidig hadde jeg fått veldig mersmak for statsvitenskap siste året på bachelor’n. Jeg brukte en del tid på å undersøke ulike studiesteder og masterprogrammer – jeg spurte bl.a. en professor her på ISV om hvilke hun tenkte var de beste universitetene for å studere miljøpolitikk.

Listen fra denne professoren inneholdt ulike steder i utlandet, men også statsvitenskap ved UiO. Den samlede vurderingen av hva fagmiljøet og masteren her kunne by på, i kombinasjonen med ønske om å flytte hjem til Norge, gjorde at valget falt på ISV og UiO.

Applaus etter forelesning og mulighet for dypdykk

Etter seks år i det store utland, gikk altså ferden hjem til Norge, og Hans-Petter fant seg raskt til rette i studiemiljøet her.

- Noe av det første som slo meg var at studiet på masternivå var veldig annerledes enn på bachelor, ikke minst fordi engasjementet og interessen for studiet var mye tydeligere blant de jeg studerte med. Det kom til uttrykk gjennom den interaktive deltakelsen i undervisningen, og det var verdifullt å få utfolde egen interesse for faget sammen med andre med likesinnede. Både i seminar, forelesning og kollokvier var det et høyt faglig engasjement og mye diskusjon. Det var gøy å være en del av, og også være vitne til de små forskjellene fra studiet i utlandet. Jeg husker spesielt at jeg ble overrasket av at man applauderte etter hver forelesning, ler han.

- Jeg lengter også tilbake til det gode sosiale miljøet vi hadde på ES (Eilert Sundts hus). Det var mange muligheter til å engasjere seg i studiemiljøet. Jeg ble blant annet med i SVFF som DJ-frivillig på U1, og var leder i linjeforeningen på master i statsvitenskap, STV (Statsvitenskapelig trivsel og velferd). Gjennom STV fikk jeg bidra til det sterke fellesskapet i kullet. Oppslutningen rundt arrangementene var høy, og det var mange som ønsket å bidra som faddere til fadderuka.

- Jeg tror definitivt en av årsakene til det sterke samholdet var at undervisningen foregikk i et bolke-system, samt programmets metodologiske innretning og terping. Metodeundervisningen i første semester var en intens fase av utdanningen, men jeg tror det bidro sterkt til startskuddet for kull- og fellesskapsfølelsen. Mange syntes nok at metoden var ganske tøff, men vi kom gjennom det sammen - bolk for bolk. Personlig endte jeg faktisk med å fordype meg i den mer kvantitative og statistiske delen av faget.

Sammen med en deltidsstilling på Nobelsenteret, hvor han holdt omvisninger og hadde annen publikumskontakt, de ulike vervene og en stilling som vitenskapelig assistent (vit.ass.), hadde Hans-Petter en variert hverdag på Blindern.

- Det var enormt givende å jobbe på Nobelsenteret ved siden av studiene, der fikk jeg holde omvisninger om internasjonal historie og politikk mens jeg studerte aktuelle temaer innen det samme feltet parallelt. Jeg var også vitenskapelig assistent, på forskningsprosjekter til Marina Povitkina, som senere også ble veilederen min på masteroppgaven.

Praksis hos Norad og masteroppgave

Før han tok fatt på masteroppgaven var Hans-Petter i praksis i Kunnskapsavdelingen til Norad.

- Jeg valgte praksisemnet STV4141 – Praksis som ett av mine valgfrie emner i graden, og var seks uker i praksis i Kunnskapsavdelingen i Norad. Der fikk jeg bl.a. anledning til å jobbe med statistikk og R på en måte som gjorde at jeg kunne anvende kunnskap fra tidligere emner.

En del av oppgavene Hans-Petter hadde i praksisperioden var å lage en figur som skulle visualisere norsk bistand knyttet til SDG’er (FNs Sustainable Development Goals) – som resulterte i en heatmap laget i R som høstet gode tilbakemeldinger.

- Det var en skikkelig lærerik tid, og jeg fikk testet ut min bredde av «den statsvitenskapelige verktøykassa» i praksis, gjennom bl.a. å bruke og formidle statistikk, evaluere metodebruk og jobbe med litteraturgjennomgang. Oppholdet der trigget interessen min for arbeid med statistikk og jeg valgte å fordype meg videre med emnet Advanced Statistics for Political Science.

Og da masteroppgaven skulle skrives, valgte Hans-Petter også å skrive hele denne i R, noe som krevde litt ekstra dedikasjon og en del hjelp på kode-cafe - et tilbud i regi av ISV. Oppgaven handlet om temaet som spilte inn på valget av mastergrad, nemlig miljøpolitikk.

- Helt overordnet studerte jeg sammenhengen mellom korrupsjon og klimaendringer. Dette var noe jeg hadde jobbet en del med som vit.ass., ved at jeg bl.a. hadde bidratt til en litteraturgjennomgang som dannet en omfattende oversikt over sammenhengen mellom korrupsjon og CO₂-utslipp. Gjennom dette observerte jeg at det var noen deler som med fordel kunne undersøkes nærmere. Det meste av forskningen var på et overordnet nivå hvor funnene gjerne var generaliserte på tvers av land, enten på geografisk eller økonomisk vis.

- Ettersom litteraturen viste at det var veldig få forsøk på å studere land individuelt sett, var det nettopp det jeg ønsket å gjøre for å se om det gav noen utslag man ikke tidligere har sett. Det er mye litteratur som tyder på at f.eks. at økt korrupsjon gir økte CO₂-utslipp, og jeg tror ikke de fleste trenger en større forklaring for at det gir mening. Men kunne det være tilfeller som viste at korrupsjon tilsynelatende bidrar til å redusere klimagassutslipp, eller at det ikke var en tydelig sammenheng i det hele tatt?

- Så det var rett og slett det jeg begynte å utforske i masteroppgaven, sammenhengen mellom korrupsjon og CO₂-utslipp, blant så mange land som overhodet mulig. Resultatene viste at blant de fleste undersøkte land, så var det ingen tydelig sammenheng. Men i et fåtall tilfeller fikk jeg utslag for at korrelasjonen var positiv i enkelte og negativ i andre land. Det mest overraskende funnet var nettopp denne variasjonen – som reiser spørsmål om hvorvidt korrupsjon i enkelte kontekster faktisk kan påvirke utslippsnivået i ulike retninger.

Fra korrupsjon til helsepolitikk

Etter at masteroppgaven var levert, var Hans-Petter blant de utvalgte som fikk presentere funnene sine på en internasjonal konferanse på oppfordring fra veileder.

- Det var en veldig spennende opplevelse. Konferansen samlet korrupsjonsfokusert forskning på tvers av fagområder, og det var særlig interessant å se hvordan tematikken ble belyst fra ulike perspektiver. Forskerne som deltok var svært inspirerende, og opplevelsen ga meg virkelig mersmak på akademia.

Etter å ha søkt en del jobber ved siden av jobben som vit.ass. og på Nobelsenteret, fikk Hans-Petter tilbud om å komme på et intervju til et vikariat i HOD.

- Til tross for at jeg visste at det kunne være vanskelig å få jobb, var jeg ikke forberedt på hvor krevende jobbsøkerprosessen faktisk skulle bli. Jeg måtte gjennom mange forsøk før jeg kom videre til intervju, men en dag løsnet det plutselig. Etter å ha søkt på en annen stilling og gjort CV-en min synlig, ble jeg kontaktet av noen som mente profilen min passet godt til en annen rolle.

Etter to intervjurunder ble Hans-Petter tilbudt stillingen og har nå vært i Seksjon for styring og analyse i HOD i snart ett år. Så langt trives han godt.

- Ja, det er veldig spennende! Seksjonen jeg jobber i har ansvar for samordning av styringen og oppfølgingen av departementets underliggende etater – det som heter etatsstyring. Eksempler på underliggende etater og virksomheter for HOD er Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens helsetilsynet, og vi jobber overordnet med å ivareta at de følger opp Stortingets vedtak.

- Det innebærer bl.a. at man tilrettelegger for budsjettprosesser med de underliggende etatene, lager tildelingsbrev, setter agendaer for ulike møter og annet administrativt arbeid. Jeg jobber hovedsakelig med det som inngår i etatsstyringsfeltet og diverse tilhørende analyseoppgaver. I dette får jeg god bruk for kunnskap og teorier om organisering av forvaltningen og iverksetting av politikk, evnen til å tenke analytisk, og jeg drar nytte av erfaringen fra praksisen i et direktorat – altså en underliggende virksomhet, smiler han.

- Jeg har også erfart at evnen til å kunne kommunisere på ulike måter er kjempenyttig, særlig i konteksten av det statsvitenskapelige. Jeg skriver for eksempel talepunkter som andre skal bruke til møter eller presentasjoner. Da kommer også evnen til å trekke ut det viktigste av store mengder data og/eller tekst godt med. Eller på andre siden - det å kunne fremstille grafer visuelt og på andre måter kommunisere deskriptiv statistikk. Alt dette er noe du får bruk for nesten uansett hvilken jobb du skal inn i.

I overgangen fra studiet til arbeidslivet har Hans-Petter erfart at det er en del ting man ikke kan lære seg før man står i det.

- Det er mange standardoppgaver i jobben min som jeg som student ikke tenkte noe større over. Hvordan kommuniserer du til andre kollegaer, kontra hvordan du kommuniserer oppover «i linja»? Hvordan går du frem for å løse en sak/et problem som ikke gir helt mening når det først detter inn i innboksen din? Hvem kan jeg spørre om hjelp til å «dekode»?

- Noe av det jeg synes er mest spennende med tanke på jobben min er rett og slett det overordnete mandatet og samfunnsansvaret som vi har sammen med underliggende etater og virksomheter, som omfatter alt vi foretar oss. Dette henger tett sammen med det kanskje mest utfordrende – som er det å kunne forstå seg på bredden i det samlede arbeidet som skjer med veldig mange ansatte, seksjoner, felt og så videre.

- Å forstå hva de ulike aktørenes mål er, og hvilken historikk de bærer med seg danner grunnlaget for å kunne gjøre gode refleksjoner om hvordan veien videre kan se ut. Alt for å se hva som skal til for å oppnå de samfunnsresultatene som man samlet sett ønsker. Det innebærer en gjennomgående forståelse av sektoren, som krever mye, og samtidig er veldig spennende å bryne seg på.

Masterprogrammet i statsvitenskap er en ganske metodetung grad, og vi har fokus på at metodeferdighetene etterspørres og anvendes også utenfor akademia. Er det noe du kjenner igjen?

- Absolutt, noe jeg erfarte allerede gjennom praksisen, og reflekterte over i etterkant av den; uavhengig av hvor jeg endte opp i arbeidslivet, ville dette være nyttig. Så da jeg oppdaget en del av metoden jeg likte, valgte jeg å lære meg denne kompetansen enda bedre, og kjente en mestringsglede jeg har smidd videre på.

- Noe av det jeg ser som særlig relevant er evnen til å innhente kunnskap og informasjon, og anvende forskjellige typer metoder til dette formålet. Så hvis du skal jobbe med en eller annen form for kunnskapsbehandling eller generering, så er nettopp den kompetansen man trenger.

- Vi startet jo rett på med to metodeemner, men det er ikke slik at disse alene står for metodekunnskapene i faget, man bruker og lærer også metode gjennom arbeidet man gjør i andre tematiske emner i tillegg – som kanskje gjør metoden litt mer spiselig for de som i utgangspunktet synes det er litt vanskelig. Det kan man gjerne tenke litt ekstra på når sentraltendens, spredning og samvariasjon holder å ta knekken på deg i første semester.

Tips fra en statsviter i jobb

1. Ta eierskap til og reflekter over hva du faktisk lærer, og hvilke ferdigheter du utvikler. Jo bedre du kan sette ord på din egen kompetanse, desto lettere blir det å kunne formidle det videre i andre sammenhenger, deriblant jobbintervjuer.
2. Stol på kompetansen din, og vær stolt av den. Du har investert flere år i å utvikle faglig tyngde – det har verdi, også i møte med arbeidslivet. Til slutt så får du det ene intervjuet du trenger, og så går man hele veien til topps i prosessen.
3. Vær åpen i jobbsøkingen! Den mest spennende muligheten trenger ikke nødvendigvis være den som i utgangspunktet ser mest relevant ut på papiret, og det fremgår ikke alltid av en utlysning hvor interessant en stiling faktisk kan være.