Som rådgiver hos Opinion bruker Maria Rosness hver dag sin statsvitenskapelige verktøykasse

- Takk for sist, og velkommen til Opinion!

Maria Rosness tar meg smilende imot i Opinions flotte lokaler på Vulkan i Oslo. Det er november og et par måneder siden vi traff hverandre sist. Da var Maria en av alumnene våre som stilte på vegne av arbeidsgivere som viste hvordan de bruker statsvitenskapelig metode på arbeidsplassen og i sin jobbhverdag.

Før Maria begynte master i statsvitenskap på UiO, tok hun en bachelor i sammenlignende politikk ved UiB (SamPol). Det var særlig to ting som gjorde at hun valgte UiO da hun skulle videre på master

- Valget var delvis basert på at jeg ville komme nærmere familien min. I tillegg tenkte jeg at det ville være bedre sjanser for å finne studierelevante jobbmuligheter i Oslo, sammenlignet med Bergen. Jeg hadde tidvis en følelse av å være litt på sidelinjen når man studerte politikk i Bergen – at det som skjedde, skjedde i Oslo.

Fra dybde til bredde, og medium til ekstra large

Da Maria fremdeles var usikker på hva hun ville studere etter å ha tatt noen friår etter videregående, begynte hun først på en årsenhet i medievitenskap. Derfra ble veien til bachelorgraden i SamPol et delvis tilfeldig resultat av å ha prøvd en rekke ulike intro-emner i ulike disipliner. Det var derimot et eksplisitt ønske om mer bredde som spilte inn på valget av nettopp statsvitenskap videre

- Overgangen til master i statsvitenskap fra bachelor i sammenlignede politikk kan illustreres ved at statsvitenskap er det overordnede nivået, en slags overordnet paraply, mens sammenlignende politikk er en gren innenfor dette feltet – en subdisiplin. Jeg tenkte det kunne være lurt «å løfte» det videre utdannelsesløpet mitt et hakk opp, så jeg fikk det overordnede perspektivet i tillegg.

I Oslo opplevde Maria den fulle bredden av faget, og møtte medstudenter som hadde jobbet med en rekke felter, teorier og problemstillinger som var relativt ukjent for henne til da

- Flere snakket om ting jeg knapt visste hva var; for eksempel hadde vi hatt veldig lite om internasjonale relasjoner og den type internasjonal politikk på SamPol. På den andre siden var det OPA - offentlig politikk og administrasjon, forvaltningspolitikk og sånn – det kunne jeg heller ikke noe større om. Jeg kunne derimot masse om valgsystemer, partisystemer i Europa, men på et overordnet nivå.

Medstudenter med annen kunnskap, og nye faglige impulser, er blant årsakene til at Maria har mange gode minner fra studietiden på Blindern

- Jeg har veldig mange gode minner, til tross for at jeg var uheldig og ble frarøvet det siste halvåret mitt på grunn av korona. I begynnelsen kjente jeg ingen og alt virket veldig stort – i tillegg var det mange som hadde gått sammen på bacheloren her i Oslo. Så det var liksom litt etablerte grupper fra før, men det gikk veldig fint å hekte seg på, selvfølgelig - eller heldigvis kanskje! ler hun.

- ..men det var absolutt et møte med noe som var veldig mye større enn det jeg kom fra. Jeg følte at det var veldig mange studenter i Bergen da jeg var der, men her i Oslo var campus, tilbudene, antall studenter, rommene - alt var liksom «ekstra large». Jeg ble fort vant til det da, og det tok ikke lang tid å finne min plass.

Blindern ble for Maria et sted hvor gode vennskap ble dannet, delvis basert på at de var sammen både i det fine - og i elendigheten

- Det var fint å være omgitt av andre som hadde det på samme måte som en selv, for eksempel når vi stod sammen i skippertakene, kanskje rett før eksamen. Det var et veldig godt miljø som på mange måter bygde på det at vi var «sammen i desperasjonen», men også i alt det kule og bra, smiler hun.

Maria valgte etter hvert å engasjere seg i Arbeidslivsutvalget (ALU), noe hun fikk mye ut av

- Jeg var nestleder i ALU – Arbeidslivsvalget i Fagutvalget ved ISV, og var bl.a. med på å arrangere bedriftsbesøk. Det begynte som en tanke om at jeg kunne trenge noe «CV-mat», og at jeg kanskje burde involvere meg litt i en studentorganisasjon siden jeg ikke hadde gjort det på bachelor. I tillegg hadde jeg fått et inntrykk av at de som engasjerte seg fikk mye ut av det, noe det viste seg at jeg også fikk. Blant annet ved at jeg fikk øynene opp for at min kompetanse ikke ene og alene var ettertraktet i offentlig sektor, slår Maria fast.

Deltidsjobber og masteroppgave på hjemmekontor

I den perioden hvor Maria skulle konsentrere seg om å jobbe med «kronen på verket» i mastergraden, traff pandemi og nedstengning Norge med full kraft. På spørsmålet om hvordan det var å skrive masteroppgaven på hjemmekontor, kommer svaret kontant

- Det var ganske grusomt. På det tidspunktet hadde jeg to deltidsjobber ved siden av studiene; en hos NHO, i næringspolitisk avdeling, og en hos markeds- og analyseselskapet Ipsos. Så jeg hadde i utgangspunktet et liv hvor det var veldig mye som skjedde og jeg digget begge jobbene mine, samt det å jobbe med masteroppgaven.

Maria beskriver seg selv som klisjéen av en positiv og engasjert person – hun som gledet seg til å stå opp om morgenen og tok fatt på arbeidet med et smil

- Og plutselig så forsvant alt, og hele livet skulle nå være inne på det lille rommet mitt. På det tidspunktet bodde jeg i kollektiv med broren min, som jobbet som pianolærer og ganske snart begynte å ha pianotimer på Teams i stua vår. Så det var ikke ideelt akkurat!

Maria gikk fra å ha to kontorplasser og mulighet til å sitte på mastersalen, til å være låst til et soverom uten skrivebord. Dette fungerte dårlig, og Maria valgte å flytte til foreldrene sine midlertidig, hvor hun skrev om masteroppgave om høyrepopulistiske partier i Vest-Europa

- Jeg sammenlignet partier med utgangspunkt i partiprogrammene, og så på i hvilken grad, og på hvilken måte, disse høyrepopulistiske partiene posisjonerte seg på sentrum-periferi-aksen.  Jeg hadde gjennom studiene fått en stor interesse for det høyrepopulistiske fenomenet, og det var veldig gøy å kunne gå skikkelig dybden på noe jeg allerede hadde en interesse for! Og ikke minst å kunne bruke Stein Rokkans teorier inn i masteroppgaven, ler hun.

Maria fikk med det en fin avrunding på studiene, som på mange måter begynte og endte med sammenlignende politikk, og er glad for å ha hatt muligheten til å jobbe selvstendig med et forskningsprosjekt som masteroppgaven

- Det var mange som snakket om at de skulle skrive en master som var relevant mot det de ville jobbe mot. Jeg følte derimot at dette var min siste sjanse til å kunne fordype meg skikkelig og «nørde» på temaet høyrepopulisme – i og med jeg ikke hadde tanker om å forske videre. Så det var litt sånn «last chance».

Fra Blindern og ut i jobb

Maria ville ta STV4141 - Praksis som del av studiene, men med mange om beinet til få praksisplasser, nådde hun ikke opp i konkurransen der. Via en annen student som fikk praksisplass hos NHO ble hun tipset om at de trengte deltidsansatte, og Maria fikk en av stillingene. Hun fikk også en annen deltidsjobb hos Ipsos – og det var også der hun fikk sin første jobb etter studiene

- Min første fulltidsstilling fikk jeg hos Ipsos, der jeg allerede jobbet deltid. Det var spesielt å søke jobb på den tiden - første halvår i korona. Jeg begynte å søke før nedstengningen begynte, så hadde jeg allerede sendt ut masse søknader selv om det ikke var snakk om å begynne på en stund enda. Men så kom korona og nedstengingen, og nærmest hele arbeidsmarkedet stoppet opp.

«Ansettelsesstopp», «Vi avslutter prosessen» og lignende tilbakemeldinger ble vanlig kost, og Maria husker det som en svært usikker periode med mange søknader som kom i retur

- Det var veldig demotiverende, og en i en slags desperasjon tenkte jeg å søke meg inn på årsenheten i sosialantropologi for å ha noe å gjøre, og å få stipend.  Men så, heldigvis, åpnet det seg opp en mulighet der jeg allerede jobbet, og jeg kunne starte i en fulltidsstilling på en kjent plass – hvor arbeidsgiver kjente meg. Det var litt spesielt, ettersom Ipsos og lignende selskaper måtte nedbemanne da, på grunn av korona, men ettersom jeg jobbet opp mot kunder fra offentlig sektor, var det likevel behov for meg.

Fra jobben i Ipsos gikk Maria etter hvert videre til stillingen som rådgiver i Opinion, et selskap som driver med mye av det samme som Ipsos, så mange av arbeidsoppgavene var kjent materie

-Ipsos og Opinion er jo samme type selskap, så arbeidsoppgavene overlapper en del sånn overordnet. Kort fortalt så kan man si at man i et analysebyrå jobber med data-innsamling - både kvantitativt store utviklingsundersøkelser, og det kan være mindre kvalitative studier, fokusgrupper og dybdeintervjuer. Det er en form for konsulentvirksomhet, hvor vi hjelper en kunde med å finne en passende metode for å svare på problemstillinger de har. Kunden kan være alt fra kommersielle og ideelle aktører - til staten selv. Det er gjerne det siste man oftest får med seg i media. For eksempel har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nettopp fått utført en kartlegging av beredskapen rundt om i landet – det er det typisk et analyseselskap som har utført.

Grunnen til at Maria etter hvert valgte å forlate Ipsos og gå til Opinion, var basert på noen nyanser som ikke er helt lett å forutse før man er ute i arbeidslivet

- Det handlet egentlig mest om andre hensyn enn bare jobben i seg selv, for jeg jobber jo mye med akkurat det samme nå som da. Ipsos er et globalt selskap som er til stede i nesten hundre land og er et kjempekonsern. Størrelsen på selskapet leder til sentralisering av funksjoner, og at det blir mer toppstyrt. Sånn sett får du en litt sånn lang vei til toppen, samtidig som det selvfølgelig også bringer med seg fordeler – blant annet ved at du kan trekke på tung kompetanse fra ulike fagmiljøer.

-Til sammenligning er Opinion et helnorsk selskap og sjefen sitter et steinkast unna – jeg kan bare tusle inn på hans kontor hvis det er noe jeg vil. Det gir gode muligheter for egenutvikling og innovasjon, det blir litt mer hands-on: I stedet for et ferdigutviklet produkt vi skal selge videre så utvikler vi produktet fra a til å selv. Jeg har stor forståelse for at andre vil foretrekke å være i et større system, som selvsagt også gir mange muligheter, men jeg personlig syns det er mer spennende og givende å drive innovasjonen selv.

Det var en kombinasjon av nettverk og uttrykt interesse som førte til at Maria fikk jobben hos Opinion

- Jeg var på et tidspunkt i en panelsamtale sammen med sjefen her – det var i forbindelse med Stortingsvalget i 2021. Vi holdt kontakten i etterkant, og ettersom jeg hadde uttrykt en interesse for å jobbe hos Opinion, ble jeg kontaktet da de senere skulle ansette. Etter litt ulike tester for å se hvordan jeg passet med resten av teamet, fikk jeg jobben.  Det er kanskje noe av det viktigste for en arbeidsgiver på denne typen arbeidsplass, at du «fyller ut» teamet – ingen trenger ti av Maria, ler hun.

En «vanlig dag» som statsviter i et markedsanalyseselskap

På spørsmålet om hvordan «en vanlig dag» ser ut, svarer Maria at det blir en del tradisjonelt kontorarbeid og generelt mye skjermtid. Kommunikasjon med kunder kan for eksempel bestå i å snakke på telefon eller svare på epost, og så er mye arbeid knyttet til datainnsamling og oppfølging

-Jeg bruker mye tid på datainnsamling, og oppfølging av det. Har vi fått inn nok respondenter? Er vi i rute med tanke på tid? Ellers er det mye rapportskriving, som da går ut på å bearbeide alle disse dataene vi har samlet inn. Jeg tror kanskje det er den viktigste oppgaven jeg har som en rådgiver - formidling av innsikt og hvordan jeg best kan fortelle kundene om hva vi har funnet ut av. Og ikke minst hvordan de kan bruke funnene videre.

De fleste av kandidatene fra statsvitenskap på Blindern forteller at dette er noe de opplever at de fikk god trening i via studiet, og Maria sier seg enig

- Ja, det er kanskje en av de største strykene jeg har fått fra studiene, dette med å håndtere og prosessere store mengder data og/eller tekst, og å forholde seg til ganske komplekse, og et stort omfang av, teorier og kunnskap. Vi må klare å holde tunga rett i munn og sile ut det viktigste. Man blir også god på å forklare modeller og tabeller, for eksempel når man sitter i "R", som jeg gjorde mye i løpet av masteren. Der fikk jeg ut gigantiske modeller, og det ble min jobb å forklare hvordan de skal tolkes. Den delen av arbeidsprosessen er også noe av det viktigste jeg gjør i jobben og blant det som har størst overføringsverdi fra studiet.

På spørsmålet om hva hun tenker er (noe av) det mest spennende med jobben hun har, svarer Maria

- Det er først og fremst det å få jobbe med å løse veldig mange kule problemstillinger! Det er så mange ulike virksomheter og bransjer som lurer på veldig mange forskjellige ting. Og det å hjelpe dem å svare på problemstillingene på en god måte er veldig gøy. Alt fra kirken, til bokhandlere, til politiske partier, til media. Absolutt alt som kan krype og gå trenger en eller annen form for undersøkelse på et eller annet tidspunkt. Å kunne bidra inn i denne prosessen er rett og slett skikkelig spennende og givende!

Maria trekker igjen paralleller til en opplevelse hun kunne kjenne på gjennom studieløpet

- Det var langt fra alle fag jeg startet på hvor jeg umiddelbart tenkte «dette blir spennende!». Men når du kommer godt nok inn i problemstillingene og i selve faget, når du har fordypet deg ordentlig, så blir plutselig det meste spennende likevel. I jobben min får jeg den ekstra piffen ved at jeg ser verdien av det jeg er med å skape og levere ved at det faktisk blir brukt videre av kundene. Det er veldig kjekt!

Arbeidslivets kjennskap til statsvitenskapelig kompetanse

Mange strever litt med å sette ord på egen kompetanse, og dette gjelder også statsvitere. På den andre siden, kan man ikke alltid regne med at arbeidsgivere alltid vet helt hva en statsviter bringer med seg av kunnskap og fagspesifikke ferdigheter. Opplever Maria at folk «der ute» vet hva man kan som statsviter?

- Det kommer nok veldig an på hvor man søker, og hvem de som ansetter er. Da jeg søkte her hos Opinion, så var det en statsviter som satt på andre siden av bordet, og selv om han tok utdanningen sin ti år før meg, så visste han hva det gikk i. Erfaringen jeg har med meg, gjør at jeg har gått inn med en større selvsikkerhet på hva jeg kan bidra med og hva jeg kan. Jeg tror det er ganske vanlig at studenter strever mer med å sette ord kompetansen sin mens de fortsatt studerer, så det er bra dere jobber med å inkorporere dette mer i studiene nå, sier Maria.

Her viser Maria til at ISV har utarbeidet et case-basert praksistilbud for bachelorstudenter, i tillegg til det godt etablerte praksisemnet på master. I STV1550 - Arbeidslivsrelevant prosjektarbeid får studenter i femte semester jobbe sammen i grupper om å løse reelle oppdrag gitt av ulike arbeidsgivere.

- Det er helt rått! Det er akkurat den siste koblingen ved at arbeidet de gjør faktisk er viktig for, og skal benyttes videre av arbeidsgiver, som gjør det så nyttig. I tillegg til at studentene underveis i studiet får se at de faktisk har ferdighetene og kompetansen som trengs selvfølgelig. Man får kanskje litt mer følelse av at det man lærer kan anvendes til noe når man er på masternivå, så det er skikkelig kult at de får dette tilbudet tidligere. Ikke minst for at flere arbeidsgivere blir oppmerksomme på hva vi kan gjøre!

- Når vi sitter sammen i bobla på Blindern er det ikke like lett å huske på at vi faktisk kan mye som andre ikke kan, for man sitter jo sammen med en gjeng som lærer det samme. Som statsviter får man bl.a. en veldig høy grad av samfunnsforståelse, og veldig mange arbeidsplasser krever nettopp en høy kompetanse innenfor hvordan det politiske og samfunnet faktisk fungerer. Jeg har over lengre tid også fått inntrykk av at statsvitenskap, sett opp mot andre samfunnsfag, har et lite fortrinn fordi det er så metodetungt. Og dette gjelder spesielt denne masteren på UiO! Jeg kjenner andre som har studert internasjonale relasjoner i utlandet som ofte føler at de kommer litt til kort i det norske arbeidslivet. Så metoden, både kvalitativ og kvantitativ, er kanskje vår fremste «edge» i jobbmarkedet.

Tre tips fra en statsviter i jobb

1. Et generelt tips er å senke skuldrene litt, og å være nysgjerrig og utforskende. Det er mange stillinger der ute som kan være interessante, så ved å være åpen og kanskje ikke ha en altfor rigid plan for hvordan du ser for deg karrieren, kan du se muligheter du kanskje glipper ellers.
2. Et spesifikt råd for den type jobb jeg har nå, er at metoden er kjernen i mye av virksomheten vår, så et tips må være å jobbe godt med metodekunnskapene. Og igjen må jeg spesifisere at dette gjelder både kvalitativt og kvantitativt. Ekstremt mye av det jeg holder på med krever minst like mye av mine kvalitative ferdigheter som de kvantitative.
3. Husk at det meste blir interessant når du får satt deg ordentlig inn det – det gjelder også metode. Når du knekker koden og forstår hva som ligger bak tallene blir det ordentlig gøy!