Noa B. Eggen er kommunikasjonsrådgiver i Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO)

Interesse og anvendelighet i skjønn forening

Fra videregående og deretter et år i førstegangstjenesten, førte Noa B. Eggens interesse for politiske og internasjonale forhold han til statsvitenskapen. Ikke bare fordi faget virket spennende, men også fordi det han tenkte det var praktisk og anvendelig. Noa sonderte ulike studiesteder, og med familie i Trøndelag, falt valget på å ta en bachelor på Dragvoll (NTNU) i Trondheim.

– Mamma er fra Rosenborg i Trondheim og mormor bodde der, så jeg kjente byen relativt godt fra før. Jeg følte også på en trang til å oppleve noe annet enn Oslo, så Trondheim ble etter hvert det opplagte valget.

..men hvorfor akkurat statsvitenskap?

– Først og fremst fordi jeg alltid har vært opptatt av «samfunnsmessige» spørsmål, en interesse som nok ligger i familien; pappa har jobbet i politikken i mange år, og lillebroren min studerer faktisk også statsvitenskap nå, smiler han.

– Jeg tenkte allerede fra tredje klasse på videregående at statsvitenskapen var praktisk og håndfast - det tikket liksom av flest bokser, sammenliknet med for eksempel historie, Europastudier eller geografi, som jeg også syntes var veldig interessant. Jeg ville velge noe jeg brant for, men også noe som er brukbart i de fleste settinger. Uavhengig av hvor man befinner seg, er statsvitenskap relevant og en god erfaring for å få jobb, konstaterer Noa.

Etter fine år i Trondheim, valgte han å vende tilbake til hjembyen Oslo for å ta fatt på masterstudiene.

– Årsakene til at det ble UiO på masteren var flere, men en av de viktigste grunnene, utover at jeg ville hjem til familie og venner her, var at fagmiljøet ved institutt for statsvitenskap har rykte på seg for å være det aller beste. UiO er kanskje ikke rangert høyest på absolutt alt, men scorer høyt på det aller meste – noe jeg vil si at nivået i opptakskravene til master’n i statsvitenskap gjenspeiler.

Mastermestring og praksis som karrierespor

I tillegg til at Noa ville flytte nærmere barndomshjemmet på Tåsen i Oslo, med gangavstand til Blindern og et stort nettverk av venner, var praksisemnet STV4141 – Praksis et annet trekkplaster.

– Jeg er usikker på hvordan det er nå, men på daværende tidspunkt hadde ikke NTNUs masterprogram et praksis-emne med klassisk utplassering slik som statsvitenskap på UiO har. Jeg fikk ulik arbeidserfaring ved siden av studiene der, bl.a. som læringsassistent, men på ISV var det derimot mulig å kombinere utdanningen og kontakt med arbeidslivet gjennom praksis som del av studiene, noe jeg gjerne ville teste ut.

Overgangen til master i Oslo opplevdes som en positiv nivåheving. Noa bet seg merke i et godt studiemiljø og en sterk faglig debatt i forelesningene og undervisningen ellers. Han fant seg raskt til rette i en ny undervisningsform – nemlig bolkemodellen, som han mener skapte et annerledes samhold og muliggjorde fokus.

– Overgangen til bolkemodellen gikk veldig greit, og jeg koste meg tilbake i Oslo. Oslo som by har jo et rykte for seg som en mindre studentvennlig by, men det mener jeg er en myte! I tillegg til det faglig gode miljøet, opplevde jeg også det sosiale på studiet som veldig bra, ikke minst fordi vi stod sammen i tykt og tynt gjennom ganske tøff og avansert metodeundervisning på første semester, ler han.

Særlig husker Noa møtet med Øivind (Bratberg) og Francesca (Refsum Jensenius), og deres åpne debatt og samtale i løpet av forelesningene som noe unikt sammenlignet med forelesningene i Trondheim.

– Jeg opplevde også at kontakten mellom forelesere, ansatte og studentene var bedre og mer hyppig. Ellers husker jeg det å være økonomiansvarlig i linjeforeningen «Statsvitenskapelig trivsel og velferd» (STV) som en positiv erfaring underveis i studiet.

I andre semester fikk Noa praksisplass hos Folk og Forsvar som del av praksisemnet, og tiden der skulle vise seg å få ringvirkninger senere.

– Jeg søkte på litt forskjellige av de utlyste stilingene bl.a. Folk og Forsvar, hvor jeg endte opp i praksis sammen med ei studievenninne som heter Simone - som jeg faktisk også jobber med i dag!

– Folk og Forsvar er en uavhengig organisasjon finansiert over forsvarsbudsjettet, og kort fortalt er oppdraget deres å formidle forsvars- og sikkerhetspolitikk til ulike og varierte målgrupper (primært ungdommer og unge voksne) i hele landet.

Arbeidsoppgavene var primært å forberede og holde foredrag ute i klasserom og andre steder, men også å skrive artikler, og å oppdatere et eget sikkerhetspolitisk leksikon. Dette er en ressurs lærere m.fl. kan bruke til å lage opplegg i samfunnsfag eller historie som handler om noe som kan knyttes opp til forsvars- og sikkerhetspolitikk.

– Dette ble en utrolig fin erfaring som tvang frem bruk av statsvitenskapelige ferdigheter på en praktisk måte. Jeg fikk bruk for de rene faktakunnskapene fra ulike deler av faget, men også analytiske og metodiske ferdigheter – og ikke minst fikk jeg god trening i ulik type formidling. Alt fra å snakke om FN og/eller andre internasjonale organisasjoner til ungdomsskoleelever, til for eksempel om totalforsvaret til ulike foreninger, sier han.

Gjennom praksisen holdt Noa foredrag om aktuelle temaer som krigen i Ukraina, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner på kryss og tvers i Norge. Da praksisperioden var over, fikk både han og Simone tilbud om videre deltidsjobb. Dette takket de begge ja til, og fikk som del av jobben bl.a. være med til Litauen for å besøke norske - styrker som deltok i enhanced Forward Presence (eFP).

– Det var også en super måte å knytte kontakter på, og vi ble veldig godt integrert i arbeidsmiljøet. Vi var f.eks. med på sommerfest og andre sosiale tilstelninger etter at vi var ferdige og andre faglige arrangement - vi skal også på julebordet deres i år, smiler Noa.

Direkte fra Blindern til «lobbing» for norske veteraner

Nettopp muligheten til å bygge nettverk og knytte kontakter skulle vise seg å være essensiell: Veien til den nåværende stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) var nemlig direkte koblet til tiden i Folk og Forsvar.

– NVIO, Norges største veteranforbund, er en av medlemsorganisasjonene i Folk og Forsvar, og rett før sommeren var vi på en samling hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Tønsberg. Der kom jeg i snakk med forbundssekretæren i NVIO, som lurte på han kunne «pitche» en jobbmulighet der han jobba.

Det sa Noa (som var i innspurten på masteren) ja til, og fikk en påfølgende invitasjon til jobbintervju. Det samme gjorde medstudent Simone, og de to måtte tenke ut hvordan de skulle gripe (den potensiell litt vanskelige) situasjonen an.

– Vi hadde jo begge lyst på jobben, hadde opparbeidet oss ganske lik erfaring - og hadde i tillegg blitt gode venner. Vi bestemte oss derfor for å snakke hverandre opp, heller enn å fremme oss selv på bekostning av den andre.

Dette viste seg å være en lur taktikk, for det hele endte med at begge to ble tilbudt engasjement som kommunikasjonsrådgivere - i første omgang ut 2025, med mulighet for forlengelse.

Hverdagen som «altmuligmann» og SoMe-ansvarlig

I rollen som kommunikasjonsrådgiver er Noa det han selv beskriver som en altmuligmann, som balanserer politisk påvirkning og praktisk kommunikasjonsarbeid.

– NVIO er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, og deres pårørende. En av mine hovedoppgaver er å jobbe med sosiale medier, særlig Facebook, Instagram og nyhetsbrev, for å nå de rundt 7000 medlemmene, og å drive politisk påvirkning (lobbyisme) for å sikre anerkjennelse og ivaretakelse for veteraner. 

– Jeg lager og deler saker som er av relevans for medlemmene våre, og som setter den overordnete «saken» på agendaen, i tillegg til å analysere responsen på dem ut fra ulike parametere. Videre jobber jeg med rekruttering av nye medlemmer, og profileringer av målgrupper som for eksempel yngre veteraner. I praksis gjør jeg ganske mye annet også da – litt sånn «altmuligmann», ler han. 

Noe han og kollegaene har jobbet med den siste tiden er høringssvar og andre oppgaver i forbindelse med forslaget til veteranlov som er under utarbeidelse. Arbeidet er knyttet til NVIOs egen strategi, handlingsplan og vedtekter. 

– Kort fortalt så handler det om å få på plass en egen veteranlov som skal sikre veteranenes og deres pårørendes rettigheter. Forslaget om å ha en sånn lov ble enstemmig vedtatt av de 169 representantene på Stortinget i sommer, men innholdet/innrettingen er ikke klar.

– Så om NVIO får delta i utvalget, hvordan loven blir i praksis og spørsmål om eventuell tilbakevirkende kraft, er blant tingene som diskuteres. For oss i NVIO er dette med omvendt bevisbyrde og en form for ubetinget annerkjennelse viktige premisser som må med.

– Dette vil si at veteraner som har deltatt i kamphandlinger eller andre relaterte oppdrag, ikke skal måtte bevise at eksempelvis PTSD'en de sliter med er et resultat av tjenesten, men heller at staten må bevise at den ikke er det. Det er også viktig med en konsekvent og tydelig annerkjennelse av veteraner som ikke nødvendigvis har vært i krise- og krigshandlinger, men andre typer oppdrag som kan ha en voldsom innvirkning likevel. Dette kalles moralsk skade eller moral injury, og et eksempel er nordmenn som ikke er i aktive kamphandlinger i Ukraina, men trener opp ukrainske soldater i Storbritannia. Vissheten om hva disse skal tilbake til etter oppføringen kan skape traumer for noen, og det skal man ikke ta lett på!

Kompetansen i bruk: Strategisk påvirkning og kritisk tenkning

Noa beskriver arbeidshverdagen som svært variert, og oppsummerer ansvarsområdene overordnet som 1) strategisk kommunikasjon og påvirkning, 2) innholdsproduksjon og 3) nettverksbygging og omdømme.

– Mye handler om å kunne navigere i et politisk landskap, for eksempel ved å samarbeide med partier fra motsatte sider av det politiske spekteret for å oppnå felles mål for veteranene. Jeg må f.eks. analysere ulike type politiske dokumenter som partiprogrammer, men også statsbudsjett for å finne nøkkelord, sammenligne og slik se hvordan veteraner er prioritert. «Får vi mer eller mindre penger?» «Endrer det tiltaksplanen, og/eller er det noe som ikke følges opp i det hele tatt?» Ut fra disse analysene kan vi videre vurdere hvor og hvordan vi skal sette inn støtet for å få gjennom det vi ønsker.

I både det generelle og spesifikke arbeidet kommer kunnskapen om hvordan myndighetene utøver sin makt og den overordnete systemforståelsen fra statsvitenskapen godt med og er tidvis avgjørende for Noas evne til å navigere i den politiske og hektiske hverdagen. I tillegg er evnen til å lese og finne frem i store mengder informasjon, og å sortere ut det viktigste noe som har dirkete overføringsverdi fra studiene.

– Når det gjelder innholdsproduksjon er det f.eks. å samle inn og å skrive artikler i veteranmagasinet VETERAN som utgis av NVIO, jeg har blant annet skrevet en større artikkel om folkeretten, og om De forente nasjoner. Da er treningen jeg har i å kunne skrive, og for så vidt lese godt gull verdt. 

Noa utdyper deretter videre om det tredje punktet; nettverksbygging og omdømme.

– Her handler det om å sikre organisasjonens nøytralitet og utadrettede budskap, samt utfordre gamle narrativer om hva en veteran er. Mye av det vi jobber med er å påpeke at det å delta i internasjonal innsats og oppdrag bør få lignende vilkår og anerkjennelse som de som har deltatt i militære operasjoner.

Den analytiske ryggmargsrefleksen

Noa understreker at statsvitenskapen ikke bare har gitt faktakunnskap, men først og fremst et rammeverk for hvordan man tenker, stiller spørsmål og analyserer.

– En del av vår jobb er å utfordre ulike narrativer og hvordan man tenker om ulike saker. Og ikke nødvendigvis si at andre tar feil, men «hva om vi ser på det slik istedenfor?»

Noas evne til å være kritisk og analytisk ligger som en ryggmargsrefleks, og kommer til syne i alt fra å endre informasjon på Wikipedia og Facebook-sider, til å navigere i sensitive politiske debatter.

- Jeg opplever at jeg får bruk for det meste jeg har lært gjennom på statsvitenskap, i veldig stor grad. Det gir kunnskap om, og trening i, en spesifikk måte å tenke og jobbe på. Arbeidsdagen kan være uforutsigbar, men jeg opplever arbeidet som meningsfylt fordi målet er hele tiden å legge det juridiske, politiske og debattmessige fundamentet for å sørge for anerkjennelse og ivaretakelse for nordmenn som har tjenestegjort i utlandet.

Tre tips fra en statsviter i jobb:

1. Velg å ta praksis dersom du har mulighet til det! Det å kombinere utdanning med muligheter for å komme i kontakt med arbeidslivet gjennom praksisemner gir deg både hands-on erfaring (med hvordan du bruker kompetansen din) og nyttige kontakter som kan skape et større nettverk. Du trenger bare at én person i nettverket ditt ønsker å tilby deg jobb.

2. Engasjer deg i studiemiljøet – det bidrar til å gi deg erfaring med eksempelvis organisering, budsjett – og det skaper viktig tilhørighet og fellesskap.

3. Ikke kims av evnen du får til å tenke kritisk, og husk at statsvitenskapen gir deg en måte å tenke på som kan brukes til å utfordre gamle narrativer, gjøremåter og analyser i din fremtidige jobb!