HIS2322 - Reaksjon, fascisme og høyreekstremisme: Demokratiets indre fiender (1789-1989)

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

I den vestlige verden er vi vant til å tro at liberalt demokrati er en selvfølge. Slik er det ikke. Både politisk ekstremisme og ekskluderende nasjonalisme kan true fundamentale verdier som frihet, toleranse og egalitarisme. Dette emnet vil analysere spenningsforholdet mellom demokratiseringsprosessen i Vesten, og særlig i Europa, og motstanden som til enhver tid kom fra ulike antidemokratiske og antiliberale grupperinger, bevegelser, kulturelle strømninger og etter hvert massepartier, fra den franske revolusjon til Berlinmurens fall i 1989.

Den historiske gjennomgangen vil ta for seg både reaksjonære krefter som så tilbake til eneveldet og tradisjonelle aristokratiske verdier i kjølvannet av 1789-revolusjonen, og moderne uttrykk for antiindividualisme og antiliberalisme. Sentralt i emnet står en dyptgående analyse av fascismen som begrep og som historisk og politisk fenomen. Vi tar utgangspunkt i det italienske regimet under Mussolini fra 1922 til 1945 og i nazismen fra 1933 til 1945, men vi kommer også til å granske fascismens årsaker og tolkninger uavhengig av disse to eksempler, og uavhengig av tid og kontekst i mellomkrigstiden. Vi vil rette fokus ikke bare mot ideologien, men også mot politisk praksis, der bruken av vold står sentralt.

Videre skal vi følge utviklingen av høyreradikalisme i etterkrigstiden, særlig i Europa. På hvilken måte overlevde fascismen etter det militære nederlaget i 1945? Vi skal se nærmere på nyfascistiske partier som ble opprettet i de fleste europeiske land med det mål å utfordre det liberale demokratiet. Førte møtet med demokratiet til en intern reformprosess og en revisjon av f.eks. rasistiske og antidemokratiske standpunkter hos disse partier, eller førte det bare til overfladiske endringer? Samtidig vil det være interessant å se på den ideologiske utviklingen hos isolerte høyreekstreme og antidemokratiske grupperinger utenfor systemet. Øker graden av ideologisk radikalisering med eksklusjon og marginalisering? Det siste kan være en årsak til at antidemokratiske og høyreradikale posisjoner i teorien blir til voldelige aksjoner i praksis.

Sentrale temaer i dette emnet er:

  • Begrepsanalyse og tolkninger i forskningen om fascisme, høyreradikalisme, høyreekstremisme og høyrepopulisme
  • kontinuitet og diskontinuitet i ulike former for angrep mot demokratiet og liberale verdier
  • endringer i fascismens natur etter 1945: fra antisemittisme og korporatisme til innvandrerfiendtlighet, fra biologisk rasisme til etnisk regionalisme/nasjonalisme
  • politisk praksis: systemfiendtlige partier og utenomparlamentariske grupperinger
  • terrorisme på 1970-tallet og bruk av vold som kampmiddel
  • de intellektuelles debatt (for eksempel Nouvelle Droite i Frankrike)

Hva lærer du?

Studentene skal:

  • tilegne seg grunnleggende kunnskaper om viktige begivenheter i perioden 1789-1989 som er relatert til hovedtemaene i emnet
  • bli kjent med den vitenskapelige debatten rundt fascisme og høyreekstremisme og de skal ha en kritisk tilnærming til ulike teorier og tolkninger
  • utvikle evne til å identifisere generelle trekk ved spesifikke politiske bevegelser, samt anvende teori på et empirisk materiale

 Gjennom sammenhengende skriveinnsats gjennom hele semesteret skal studentene:

  • lære å lese kritisk, arbeide selvstendig og drøfte en problemstilling
  • lære å uttrykke seg skriftlig på en forståelig og presis måte

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historieemner) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Gode leseferdigheter i engelsk forutsettes for studenter som vil ta dette emnet.

Undervisning

Emnet undervises i en kombinasjon av 12 forelesninger og 4 gruppeundervisningsganger.

Obligatorisk oppmøte:

  • det er obligatorisk oppmøte på to av fire gruppeundervisningsganger

Innlevering av førsteutkast semesteroppgave:

  • For å kvalifisere seg til eksamen må studentene levere førsteutkast til semesteroppgaven
  • Førsteutkastet skal være:
    • minimum 6-7 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom
    • Times New Roman
    • 12-punkts skriftstørrelse
    • halvannen linjeavstand
    • Innlevering av førsteutkast skal skje i Fronter
    • Studentene vil få tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer

    Dersom du ikke leverer førsteutkast, eller utkastet ikke oppfyller kravene, vil du ikke få godkjent. Både det obligatoriske oppmøtet og kvalifiseringsoppgaven må være godkjent for at du skal ha kvalifisert deg til eksamen.

    Eksamen

    Emnet vurderes med en semesteroppgave.

    • Tema for oppgaven blir avtalt individuelt i begynnelse av semesteret når læreren skal dele ut konkrete forslag.
    • Hver student kan velge å fordype seg i én bestemt nasjonal kontekst og/eller i én bestemt case, og får frihet til å velge relevant litteratur i tillegg til obligatorisk pensumlitteratur.
    • Nærmere veiledning vil bli gitt på seminarene.

    Innlevering:

    • Endelig versjon av semesteroppgaven:
      • Ca. 10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom)
      • Times New Roman
      • 12-punkts skriftstørrelse
      • halvannen linjeavstand.
    • Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
    • Besvarelsen må leveres i pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
    • Navngi filen med emnekode og kandidatnummer (ikke navn). 
    • For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.

    Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

    Kildebruk og referanser

    Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.

    Eksamensspråk

    Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

    Karakterskala

    Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

    Begrunnelse og klage

    Adgang til ny eller utsatt eksamen

    Trekk fra eksamen

    Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

    Tilrettelagt eksamen

    Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

    Evaluering av emnet

    Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

    Fakta om emnet

    Studiepoeng

    10

    Nivå

    Bachelor

    Undervisning

    Hver høst

    Eksamen

    Hver høst

    Undervisningsspråk

    Norsk