HIS2322 – Reaksjon, fascisme og høyreekstremisme: Demokratiets indre fiender (1789-1989)

Kort om emnet

I den vestlige verden er vi vant til å tro at liberalt demokrati er en selvfølge. Slik er det ikke. Både politisk ekstremisme og ekskluderende nasjonalisme kan true fundamentale verdier som frihet, toleranse og egalitarisme. Dette emnet vil analysere spenningsforholdet mellom demokratiseringsprosessen i Vesten, og særlig i Europa, og motstanden som til enhver tid kom fra ulike antidemokratiske og antiliberale grupperinger, bevegelser, kulturelle strømninger og etter hvert massepartier, fra den franske revolusjon til Berlinmurens fall i 1989.

Den historiske gjennomgangen vil ta for seg både reaksjonære krefter som så tilbake til eneveldet og tradisjonelle aristokratiske verdier i kjølvannet av 1789-revolusjonen, og moderne uttrykk for antiindividualisme og antiliberalisme. Sentralt i emnet står en dyptgående analyse av fascismen som begrep og som historisk og politisk fenomen. Vi tar utgangspunkt i det italienske regimet under Mussolini fra 1922 til 1945 og i nazismen fra 1933 til 1945, men vi kommer også til å granske fascismens årsaker og tolkninger uavhengig av disse to eksempler, og uavhengig av tid og kontekst i mellomkrigstiden. Vi vil rette fokus ikke bare mot ideologien, men også mot politisk praksis, der bruken av vold står sentralt.

Videre skal vi følge utviklingen av høyreradikalisme i etterkrigstiden, særlig i Europa. På hvilken måte overlevde fascismen etter det militære nederlaget i 1945? Vi skal se nærmere på nyfascistiske partier som ble opprettet i de fleste europeiske land med det mål å utfordre det liberale demokratiet. Førte møtet med demokratiet til en intern reformprosess og en revisjon av f.eks. rasistiske og antidemokratiske standpunkter hos disse partier, eller førte det bare til overfladiske endringer? Samtidig vil det være interessant å se på den ideologiske utviklingen hos isolerte høyreekstreme og antidemokratiske grupperinger utenfor systemet. Øker graden av ideologisk radikalisering med eksklusjon og marginalisering? Det siste kan være en årsak til at antidemokratiske og høyreradikale posisjoner i teorien blir til voldelige aksjoner i praksis.

Sentrale temaer i dette emnet er:

• Begrepsanalyse og tolkninger i forskningen om fascisme, høyreradikalisme, høyreekstremisme og høyrepopulisme
• kontinuitet og diskontinuitet i ulike former for angrep mot demokratiet og liberale verdier
• endringer i fascismens natur etter 1945: fra antisemittisme og korporatisme til innvandrerfiendtlighet, fra biologisk rasisme til etnisk regionalisme/nasjonalisme
• politisk praksis: systemfiendtlige partier og utenomparlamentariske grupperinger
• terrorisme på 1970-tallet og bruk av vold som kampmiddel
• de intellektuelles debatt (for eksempel Nouvelle Droite i Frankrike)

Hva lærer du?

Studentene skal:

• tilegne seg grunnleggende kunnskaper om viktige begivenheter i perioden 1789-1989 som er relatert til hovedtemaene i emnet
• bli kjent med den vitenskapelige debatten rundt fascisme og høyreekstremisme og de skal ha en kritisk tilnærming til ulike teorier og tolkninger
• utvikle evne til å identifisere generelle trekk ved spesifikke politiske bevegelser, samt anvende teori på et empirisk materiale

Gjennom sammenhengende skriveinnsats gjennom hele semesteret skal studentene:

• lære å lese kritisk, arbeide selvstendig og drøfte en problemstilling
• lære å uttrykke seg skriftlig på en forståelig og presis måte

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historieemner) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Gode leseferdigheter i engelsk forutsettes for studenter som vil ta dette emnet.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med HIS4322 – Reaksjon, fascisme og høyreekstremisme: Demokratiets indre fiender (1789-1989) (nedlagt).

Undervisning

Emnet undervises i en kombinasjon av 12 forelesninger og 4 gruppeundervisningsganger.

Ressurser knyttet til emnet vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk oppmøte:

• det er obligatorisk oppmøte på to av fire gruppeundervisningsganger

Innlevering av førsteutkast semesteroppgave:

• For å kvalifisere seg til eksamen må studentene levere førsteutkast til semesteroppgaven
• Førsteutkastet skal være maksimum 2000 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert i ordtellingen.
• Innlevering av førsteutkast skal skje i Canvas
• Studentene vil få tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer

Dersom du ikke leverer førsteutkast, eller utkastet ikke oppfyller kravene, vil du ikke få godkjent.

Både det obligatoriske oppmøtet og kvalifiseringsoppgaven må være godkjent for at du skal ha kvalifisert deg til eksamen.

Oppmøtet er gyldig de to neste gangene emnet tilbys, mens førsteutkastet må være bestått i det semesteret du avlegger eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en semesteroppgave.

• Tema for oppgaven blir avtalt individuelt i begynnelse av semesteret når læreren skal dele ut konkrete forslag.
• Hver student kan velge å fordype seg i én bestemt nasjonal kontekst og/eller i én bestemt case, og får frihet til å velge relevant litteratur i tillegg til obligatorisk pensumlitteratur.
• Nærmere veiledning vil bli gitt på seminarene.

Innlevering:

• Oppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
• Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
• Eksamensbesvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.

Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.