HIS2411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midtøsten siden 1945
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Etter andre verdenskrig overtok USA Storbritannias tradisjonelle stormaktsrolle i Midtøsten. Oljen og de strategiske interessene knyttet til Midtøsten gjorde regionen stormaktspolitisk brennbar. Det samme gjorde konflikten og krigene mellom Israel og landets nabostater. Utviklingen av den kalde krigen gjorde det også ønskelig for USA og Sovjetunionen å skaffe seg alliansepartnere. USA betraktet Israel som sin viktigste allierte i området, mens amerikanernes forhold til de arabiske landene var mer sammensatt. De arabiske landene på sin side betraktet ikke kommunismen, men snarere Vesten og Israel som sine hovedfiender. Sovjetunionen støttet blant andre Egypt og Syria med våpen. I dag er Sovjetunionen forsvunnet, men ellers virker konflikten mellom Israel og nabostatene like uløselig som før.
Emnet tar utgangspunkt i stormaktenes interesser i regionen, av geopolitisk så vel som økonomisk art. Sentralt står stormaktenes konkurrerende bestrebelser på å opprettholde sine posisjoner gjennom allianser og klientstater. Den kalde krigens påvirkning på regionens utvikling står således sentralt. Dette temaet blir behandlet parallelt med utviklingen innad i regionen, hvor viktige elementer er opprettelsen av staten Israel, det palestinske spørsmål og de israelsk-arabiske krigene og konfrontasjonene gjennom hele etterkrigstiden: krigene omkring opprettelsen av Israel i 1948, Suez-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, konflikten i Sør-Libanon fra 1982 og kampen mellom Israel og palestinerne som nådde en topp gjennom "intifadaen" fra 1986 til 1993, og som har nådd nye høyder i og med sammenbruddet av den såkalte Oslo-prosessen.
De mange ulike og til dels uforenlige forsøk på å etablere en allment akseptert orden i regionen i regi av FN, USA og andre står også sentralt. De mislykkede fredsbestrebelsene blir behandlet både i et historisk og et teoretisk perspektiv. Andre viktige elementer, både i forbindelse med stormaktenes maktkamp i regionen og den israelsk-arabiske/palestinske konflikten, er gryende islamisme, utviklingen i Gulfen - særlig Irak og Iran - og kampen om oljen.
Emnet kan med fordel koples til:
Andre anbefalte emner:
- MØNA1505 – Midtøstens moderne historie
- MØNA1000 – Introduksjon til Midtøsten og Nord-Afrika: historie, samfunn, religion, politikk
- STV1200 – Internasjonal politikk
Hva lærer du?
Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten
- er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel på den ene siden og landets nabostater og palestinerne på den andre siden.
- forstår stormaktenes interesser i området, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religiøse og økonomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
- kjenner til de viktigste forsøkene på å etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om årsakene til at dette ikke har lykkes.
- kan lese kritisk og tenke selvstendig.
- kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt drøfte stormaktspolitikken i Midtøsten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med HIS4411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midtøsten siden 1945 (nedlagt).
Undervisning
Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og seminarundervisning (fire dobbelttimer).
Ressurser knyttet til fellesforelesningene og seminarundervisningen vil legges ut i Canvas.
Obligatorisk aktivitet:
Kvalifiseringsoppgave.
For å kvalifisere deg til eksamen i HIS2411 må du få bestått på en obligatorisk skriftlig oppgave.
- Oppgaven skal være på maksimalt 3500 ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Fotnoter er inkludert i ordtellingen. Litteraturlisten er ikke inkludert.
- Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes på faglig grunnlag, får studenten én uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes.
- Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
- Kvalfiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Hjemmeeksamen:
- Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
- Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
Studentene er selv ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere eksamensoppgaver finner du her
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.