KUN2130 – Nordisk arkitektur 1900-tallet

Kort om emnet

Arkitektene Alvar Aalto, Gunnar Asplund og Arne Jacobsen skapte alle arkitektur som målt med internasjonal målestokk kom til å rage høyt og vekke oppmerksomhet langt ut over de nordiske landene. Også fra det norske miljøet deltok fremragende arkitekter i det nordiske samarbeidet: nevnes skal Gudolf Blakstad & Herman Munthe-Kaas.

På 1920-tallet arbeidet de alle innenfor en nyklassisistisk stilperiode som i Norden resulterte i en arkitektur av en usedvanlig høy og helt særegen kvalitet, og som skulle komme til å vekke oppsikt. De samme arkitektene ble senere også de førende arkitekter blant de nordiske funksjonalistene på 1930-tallet.

I tillegg til et nærstudium av de store nordiske arkitektene og viktige verk de skapte, gir lesning av sentrale arkitekturteoretiske tekster en god forståelse av den nye arkitekturen på 1900-tallet.

Det valgte tema gir mulighet til å følge overgangen fra én stilperiode til en annen - fra klassisisme til funksjonalisme - og studere hvordan dette kommer til uttrykk dels i de arkitekturteoretiske tekstene, dels i de arkitektoniske verk arkitektene utformet. Den nordiske arkitekturarena fascinerer også gjennom det nære samarbeidet og de mange kontakter som fant sted mellom arkitektene fra Sverige, Finland, Danmark og Norge i disse årene.

Hva lærer du?

Emnet gir ferdighet i å analysere fremragende verk utført av Nordens ledende arkitekter på 1920- og 1930-tallet, og gir dypere forståelse for de nære relasjonene som eksisterte mellom de nordiske arkitektene i disse tiår.

Ved å gjennomføre dette emnet og bestå eksamen vil du:

• bli i stand til å lese relativt krevende arkitekturteoretiske tekster og vise hvilken påvirkningskraft teorien kunne få på det arkitektene skapte.
• erverve deg en mer spesialisert innsikt i et avgrenset emne med henblikk på å få forståelse for hvordan ett eller flere arkitekturverk er utformet, og hvordan verket kan plasseres i en nasjonal og nordisk sammenheng knyttet til arkitekt, byggherre og tidsperiode.
• kunne vise at du kan forholde deg til et gjenstandsmateriale innenfor det arkitekturhistoriske feltet, og kan betrakte verket i et nordisk samtidsperspektiv.
• beherske en kritisk lesning av arkitekturteoretiske tekster og kunne analysere og vurdere disse.
• kunne vise at du har evne til selvstendig tenkning, og at du kan gjennomføre både en skriftlig og muntlig fremstilling i en akademisk form.

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Dersom du som får tilbud om plass på emnet må du:

• lese brosjyren Trygg i Utlandet og fylle ut nettskjema for studieopphold i utlandet.

Anbefalte forkunnskaper

• KUN1000 – Introduksjon til kunsthistorie
• KUN1002 – Billedkunst og arkitektur fra barokk til samtid
• Det er en fordel med grunnkunnskaper i 1800- og 1900-tallets arkitekturhistorie

Undervisning

Det vil bli gitt minimum 20 timer undervisning fordelt på forelesninger, gruppeoppgaver og mulig byvandring og/eller ekskursjon til et skandinavisk land.

Det er sterkt anbefalt at du følger all undervisning og at du deltar aktivt i undervisningen.

For å kunne ta eksamen må du ha gjennomført og fått godkjent følgende obligatorisk undervisningsaktivitet:

• Muntlig framlegg av utkast til semesteroppgave
• Minst 50 prosent oppmøte til undervisning i Oslo

Den obligatoriske aktiviteten er kun gyldig et semester.

Når du skriver semesteroppgave, har du krav på individuell veiledning. For å kunne få veiledning, må du innen en fastsatt frist levere et utkast til semesteroppgaven som tilfredsstiller visse minimumskrav. Nærmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av faglærer i forbindelse med undervisningen.

Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Skriftlig semesteroppgave og en 2-timers skriftlig avsluttende skoleeksamen med kunnskapsspørsmål. Ved vurderingen vektes semesteroppgaven 2/3 og skoleeksamen 1/3 av endelig karakter.

Når du skriver semesteroppgave, har du krav på individuell veiledning fra lærer. For å kunne få veiledning må du innen en fastsatt frist levere et utkast til semesteroppgaven som tilfredsstiller visse minimumskrav. Nærmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av faglærer i forbindelse med undervisningen.

Du må ha godkjent obligatorisk aktivitet for å kunne ta eksamen.

Tidligere eksamensoppgaver

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt på skoleeksamen.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk eller dansk. Søknad om annet eksamensspråk sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.