KULH2002 – Museenes kulturhistorie
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Museene er steder hvor gjenstander forteller historier, og hvor historier og fortellinger blir materialisert gjennom gjenstander. Offentlige museer har blitt grunnlagt fra 1800-tallet og frem til i dag, og de er fortsatt en av de viktigste kulturinstitusjonene i vår tid. Deres forløpere var private samlinger, eid av eksempelvis fyrster og lærde. I dag finnes det museer om de fleste tematikker og gjenstander, fra kunstgjenstander til strikkeoppskrifter, fra vikingskip til bygårder. De første museene formidlet en entydig og samlende fortellinger om nasjonen, folket og historien. I dag er museenes narrativer mer komplekse og varierte. I dette emnet vil vi diskutere spørsmål som:
- Hva slags historier formidler museene i dag, og hvordan gjør de det?
- Hvilke gjenstander ser museene som verdifulle, og hva er det som skaper denne verdien?
- Hva har vært og hva er museenes relevans i samfunnet?
Emnet består av to deler. Den første delen består av en serie forelesninger som gir en bred teoretisk innsikt i museene som kunnskapsprodusenter. Den andre delen består av forelesninger dedikert til ulike museumstyper som kombineres med ekskursjoner til relevante museer. Formålet med dette er å kombinere teoretiske diskusjoner fra forelesningene med konkrete museum praktiser og kontekster.
Hva lærer du?
I dette emnet skal du tilegne deg kunnskap og verktøy for kritisk tenkning og analytiske tilnærminger til det å studere museene som kunnskapsprodusenter så vel som deres kulturelle og politiske rolle, nasjonal og internasjonalt.
Etter å ha fulgt undervisningen og lest pensum vil du ha:
- innsikt i museenes opphavshistorie, innsamlings- og utstillingsproblematikk
- forståelse av konseptet museum i en bred forstand
- evne til å identifisere narrativer i dagens museenes museer og kunnskap om hvordan disse har endret seg historisk
- kunnskap om de museale prosessene og praksisene involvert i å konstruere gjenstander som «verdifulle» i og for museene.
- utviklet en kritisk forståelse av et sett museologisk praksiser, så vel som samlinger, publikum og utfordringer som karakteriserer forskjellige museumstyper (som kunst, naturhistoriske, etnografiske og folkemuseer.)
- evne til å utføre en kritisk analyse av en utstilling som innebefatter å identifisere og kritisk undersøke hovedelementer som det visuelle, tekstuelle og sanselige og hvordan dette er meningsskapende i utstillingen.
- evne til å skrive en akademisk tekst i form av en utvikle kritisk analyse av museologiske tematikker eller praksiser informert av relevante museologiske teorier og konsepter
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Gode engelskkunnskaper.
Kunnskap om museumsrelevante emner som arkeologi, antropologi, historie, kulturhistorie, kunsthistorie, konservering er en fordel, men ikke et krav.
Overlappende emner
20 studiepoeng overlapp mot MUSKUN2000 – Museumskunnskap (nedlagt)
Undervisning
Emnet baserer seg på en kombinasjon av forelesninger (dobbelttimer) og ekskursjoner til museer i Oslo og omegn. Ekskursjonene er obligatorisk da undervisningsaktiviteter som seminarer og diskusjoner vil være en integrert del i disse. I tillegg til forelesninger og ekskursjoner vil undervisningen inkludere et skriveseminar om hvordan skrive akademiske tekster.
Obligatorisk aktivitet:
-
Deltagelse på ekskursjoner (minimum 4 av 5).
-
I tilknytning til museumsekskursjonene er det krav om å levere et refleksjonsnotat på en (1) side (ca. 2300 tegn uten mellomrom) over et tema du fant interessant av det som ble formidlet, diskutert eller utstilt på museet. Teksten leveres i Canvas senest en uke etter ekskursjonen. Det er krav om å levere 4 av 5 refleksjonsnotat.
-
Deltagelse på skriveseminar.
-
Levere skisse til semesteroppgaven ca. halvveis inn i semesteret på minimum 3 sider, dette vil du få tilbakemelding på.
All obligatorisk aktivitet må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen. Du er selv ansvarlig for å sjekke at du har fått alt godkjent.
Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Den endelige eksamen er en semesteroppgave på 16 – 20 sider (ca. 2300 tegn uten mellomrom).
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.