Forskningsprosjekter som er aktuelle nå:
Master-/hovedoppgave: Uttesting av PTSD-kartleggingspakke i Checkware
Regelmessig kartlegging av pasienter og vurdering av behandlingsutfall kan forbedre resultater av psykoterapi (Anker et al., 2009; Hatfield et al., 2010; Shimokawa et al., 2010). Dette krever imidlertid at slik kartlegging er tilgjengelig.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har på oppdrag fra Helsedirektoratet i oppgave å implementere kunnskapsbaserte behandlingsmetoder for PTSD-behandling i landets DPS’er. I den forbindelse har prosjektgruppen nå utviklet en kartleggingspakke for PTSD-behandling som er tilgjengelig for helseforetakene i Checkware.
Rekrutteringen av poliklinikker som ønsker å delta i utprøving av kartleggingspakken er nå i gang. Uttestingen vil skje høsten 2024/våren 2025.
I den forbindelse søker vi etter en-to studenter som ønsker å skrive master-/hovedoppgave på uttesting av denne kartleggingspakken. Uttestingen vil foregå på 5-10 poliklinikker rundt om i landet. Rekrutteringen er i gang. Vi ønsker at studenten(e) deltar i utformingen av spørreskjema (kvalitativt og/eller kvantitativt) og gjennomfører datainnsamlingen (med hjelp fra prosjektgruppen) mot slutten av 2024 / begynnelsen av 2025.
Er dette interessant for deg? Send oss noen linjer og din CV på mail til prosjektkoordinator Aurora Norebø Omre (a.n.omre@nkvts.no)
Innhold i kartleggingspakken
Kartleggingspakken inkluderer følgende validerte spørreskjemaer:
- Kartlegging av traumehendelser og PTSD-symptomer (TRAPS II)
- Dissosiasjonserfaringer (DES-2) (Carlson & Putnam, 1993)
- Posttraumatiske kognisjoner (PTCI-9) (Foa et al., 1999)
I tillegg kan terapeuten velge å inkludere enkelte spørreskjemaer for den enkelte pasient knyttet til:
- Angst (GAD-7) (Spitzer et al., 2006)
- Depresjon (PHQ-9) (Kroenke et al., 2001)
- Allianse (WAI) (Hatcher & Gillaspy, 2006)
- Livskvalitet (EQ-5D) (Herdman et al., 2011)
Terapeuten velger selv hvor ofte kartleggingspakken sendes ut til den enkelte pasient (hver 1., 2. eller 3. uke).
Hva uttestingen innebærer for helseforetaket
Ved deltakelse i uttesting vil kartleggingspakken gjøres tilgjengelig i Checkware. Dette gjøres ved at ansatte i ITV-prosjektet oppretter kontakt med deres kontaktperson for Checkware i helseforetaket, som vil sette opp tilgangen.
Når tilgangen er klargjort vil de terapeutene som ønsker å ta det i bruk delta på 2-timers digitalt kurs i bruk av Checkware, ledet av ansatte i ITV-prosjektet.
Alle terapeuter i helseforetaket kan deretter fritt ta i bruk kartleggingspakken for PTSD i Checkware.
Etter omtrent 6 måneder vil vi ta kontakt med terapeutene og spørre om de vil delta i en kort spørreundersøkelse eller et intervju om deres erfaringer med kartleggingspakken. Dette vil utføres av studenter. Data vil brukes til å skrive hovedoppgave/masteroppgave.
Hva poliklinikken vil motta
Helseforetaket vil få gratis tilgang til kartleggingspakken, og kan deretter brukes fritt av alle ansatte i etterkant. I forbindelse med uttestingen vil ITV-prosjektet betale for å sette opp pakken, noe som ellers koster helseforetaket en liten sum å sette opp.
Hva poliklinikken forplikter seg til
Vi ønsker ikke at poliklinikken forplikter seg til annet enn at terapeuter som tar i bruk kartleggingspakken svarer på et kort spørreskjema og/eller deltar på et kort intervju. Terapeutene vil få spørsmål om deltakelse etter at de har gjort seg sine erfaringer. Spørreskjema/intervjuene vil gjennomføres våren 2025.
Karina Egeland
Prosjektleder, ITV,
Tlf 90 60 23 26
Karina.egeland@nkvts.no
Aurora Omre
Koordinator, ITV
Tlf 99 27 36 30
a.n.omre@nkvts.no
Hvordan henger beslutningstaking under stress sammen med psykisk helse?
Dette prosjektet undersøker om stress fører til endringer i beslutningstaking, og om dette igjen henger sammen med sårbarhet for psykisk uhelse. Målet med studien er å forstå hvorfor noen er sårbare for å utvikle psykiske helseplager slik at de kan forebygges og behandles bedre.
Dette egner seg godt for to profesjonsstudenter i siste halvdel av studiet som har interesse innen eksperimentell psykopatologi. Du får erfaring med å rekruttere og samle inn data fra 50 deltakere uten kjent psykisk lidelser, samt analyserer dataene vha. kvantitative metoder. Du vil få erfaring med kliniske instrumenter, hvordan man kan indusere stress eksperimentelt, bruk av nevrokognitive måleverktøy, m.m.
Vi skal trigge sårbarheten gjennom en stress-induksjon. Stress-induksjonen er basert på at deltakerne får gjenfortalt en tidligere stressende livshendelse der har opplevd og «leve seg inn i» hvordan dette var. Deretter måler vi vha. et kognitivt eksperiment hvor effektive forsøkspersonene er til å sanke ressurser, og om stress påvirker dette. Vi skal måle om stress gjør at man blir mindre eller mer effektiv til å sanke ressurser, og om dette henger sammen med psykiske helseplager i en fremtidig livssituasjon som er stressende (eksamensperioden). Egne forskningsspørsmål kan utvikles i samarbeid med veileder.
Prosjektet er et samarbeide mellom Clinical Neuroscience Reserach Group ved PSI, OsloMet og Washington University. Prosjektet har etisk godkjenning fra REK, og godkjenning fra NSD vil bli innhentet snarlig.
Oppstart snarest. Tentativ avslutning av datainnsamling er juni 2024.
Kontakt Ragnhild Bø
Ragnhild.bo@psykologi.uio.no
Psykodynamisk korttids gruppeterapi for voksne med ADHD-diagnose
Vi har behov for 1-3 profesjonsstudenter som er interessert i å undersøke pasienters erfaringer fra et gruppebasert behandlingstilbud for ADHD med fokus på relasjons- og følelsesutfordringer.
Voksne som får diagnostisert ADHD får ofte en forklaring på eksekutive vansker (oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet). Vår erfaring er at utfordringer med sviktende emosjonsregulering, negativt selvbilde og relasjonelle vansker sjeldnere blir tematisert av behandlere, derfor utviklet vi dette gruppeterapi tilbudet.
Dette er en naturalistisk studie. En gruppeterapeutisk behandling er nå prøvd ut i seks grupper over 18 ganger, med i alt 48 pasienter. Det foreligger ca 40 transkriberte intervjuer, innhentet et halvt år etter avsluttet terapi.
Studentene vil analysere allerede innsamlede intervjuer ved hjelp av kvalitativ metode, og har tilgang til kvantitative data som ligger klar for analyse i SPSS. De vil ha mulighet til selv å utvikle egne forskningsspørsmål i samarbeid med veileder.
Se tidligere utlyst forskerlinjeprosjekt for utdypende informasjon:
Kontakt:
Phd Hanne-Sofie Johnsen Dahl
Epost: h.s.j.dahl@psykologi.uio.no
Tlf: +47 97145384
Openness to Experience and Psychoticism
The research on normative and maladaptive big five personality traits showed inconsistent results on the relation between openness and its assumed maladaptive variant psychoticism; as well as on the relationship between openness and psychopathology.
Within this project, the student will collect and analyze data on big five personality traits of openness and psychoticism (IPIP-NEO-120, PID-5) and indicators of thought disorder, social detachment, and psychotic experiences (e.g., Personality Assessment Inventory (PAI)) to further investigate the validity of these constructs and their associations in a mixed sample of community and clinical participants.
The student can alternatively adapt a recently developed schizotypi measure (Disinhibition trait) into Norwegian context and explore the validity of psychosis proneness as a personality trait in general population and its relation to the traits of openness and psychoticism and specific PAI indicators. The project will be conducted within the Personality and Distress (Personlighet og plager) project framework.
Contact Milena Nicloić
milena.nikolic@psykologi.uio.no
Simulering av psykose og kognitiv svikt på IoP-29
Vi har behov for en eller to studenter som kan sette opp en eksperimentell studie av simulering av psykisk lidelse i form av depresjon, psykose og kognitiv svikt på Inventory of Interpersonal Problems-29, et generelt selvrapportmål på simulering. Deltakerne vil bli randomisert til typen psykisk lidelse, og deretter få presentert en vignette med en troverdig historie og noen generelle kjennetegn ved depresjon/psykose/kognitiv svikt som grunnlag for å forsøke å simulere. Deltakerne skal først fylle ut helt ærlig, deretter tilfeldig, og så simulere. Det kan være aktuelt å legge inn en kort personlighetstest i tillegg. Det er en fordel, men ikke en forutsetning, om studentene har gjennomført PSYC4320 der denne tematikken tas opp. Prosjektet inngår i det overordnede prosjektet Personlighet og plager, alle tillatelser og rammer for datainnsamling er klare.
Kontakt Cato Grønnerød
catogro@psykologi.uio.no
Mestring og sosiale nettverk blant enslige mindreårige flyktninger bosatt i egen hybel
Asker kommune har tatt initiativ til å undersøke bosetting av enslige mindreårige flyktninger direkte i egen hybel, et tiltak som de siste årene har blitt tatt i bruk i flere kommuner i Norge. Bakgrunnen for dette er høyere ankomsttall og en begrenset kapasitet til å bosette i bofellesskap eller i familiehjem. Prosjektet har til nå fått delvis finansiering av SOS-Barnebyer. Enslige mindreårige flyktninger er som kjent en svært sårbar gruppe, og forskning viser at disse ungdommene i stor grad er i behov av tett oppfølging og sosial støtte for å øke deres mulighet for å gjennomføre skolegang og utvikle seg til selvstendige individer i et nytt samfunn. Det finnes likevel lite forskning knyttet til sammenheng mellom botiltak og opplevd mestring og sosial støtte.
I forbindelse med det aktuelle prosjektet om enslige mindreårige flyktninger bosatt i egen hybel har Asker kommune inngått et samarbeid med seniorforsker Brit Oppedal ved Folkehelseinstituttet, for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Brit har lang erfaring med forskning på enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, og lang forskningserfaring som kan bidra til å kvalitetssikre Asker kommunes prosjekt. I tillegg gjør forskningsetiske hensyn at vi ønsker å oppbevare data på FHI som har infrastruktur for dette, i motsetning til hva som er tilfellet i kommunen
Overordnet tematikk for prosjektet pr i dag er mestring og sosiale nettverk hos enslige mindreårige flyktninger bosatt direkte i egen hybel, og målet er å få informasjon om det er forskjell i opplevd mestring og mulighet for å danne sosiale nettverk blant ungdom bosatt for seg selv og de som er bosatt i familiehjem eller i bofellesskap. Vi vil tilpasse intervjuguider («Mestringsintervjuet» og «Identitetsintervjuet») som FHI har benyttet i tidligere forskning blant EMA-ungdommer. I tillegg vil vi kartlegge ungdommenes sosiale nettverk, både jevnaldrende og voksne.
For å øke kapasiteten til datainnsamling og databehandling ønsker vi å knytte til oss en masterstudent/hovedfagsstudent. Studenten vil få tilgang til datamateriale og vil selv kunne ha mulighet for å utforme problemstillinger knyttet til dette. Videre vil studenten få mulighet for å være med på utforming av prosjektet, og førstehåndserfaring med gjennomføring av et forskningsprosjekt i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Kontaktperson er Toril Jore, fagkoordinator i Intro-Ung i Asker kommune
Tlf: 917 99 344, toril.jore@asker.kommune.no
Simulering og normering med Personality Assessment Inventory - Adolescent (PAI-A)
Vi har behov for en eller to profesjonsstudenter til et prosjekt som involverer uttesting av ny norsk versjon av PAI-A.
Hovedoppgaven kan involvere simulering i PAI-A og/eller Inventory of Problems-29, men også andre problemstillinger ved bruk av PAI-A kan være aktuelle (en oppgave er i gang med skolefravær som tema). Parallelt med hovedoppgave er det ønskelig å samle normdata til PAI-A som skal følge publisering av norsk versjon høsten 2024. Prosjektet kan med fordel gjøres som del av hovedpraksis i BUP for å få tilgang til ungdom i alderen 16-18 som deltakere. Prosjektet inngår i det overordnede prosjektet Personlighet og plager.
Kontakt Cato Grønnerød
catogro@psykologi.uio.no
Selvskading og selvmord
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) skal gjennomføre en spørreundersøkelse om psykisk helse blant ungdom, i samarbeid med en fylkeskommune og kommune. Dataene fra spørreundersøkelsen skal brukes til å kartlegge selvskading, selvmordstanker og sosiale medier-vaner hos ungdom på videregående skole.
Vi trenger en eller flere studenter som kan utføre spørreundersøkelsen og analysere de innhentede dataene. Studenten(e) vil da kunne utforme noen av spørsmålene selv, og LFSS + fylkeskommune og kommune utformer de resterende spørsmålene. Studenten(e) vil få tilgang på respondenter (videregående elever, noen hundre stk), og LFSS, fylkeskommune og kommune vil bistå i arbeidet og bidra med hjelp og eventuelle ressurser der det trengs. Studenten(e) kan bruke dataene inn i sitt eget arbeid (etter avtale med LFSS), men må dele de innhentede dataene og resultater fra dataanalyse med oss.
For mer informasjon, ta kontakt med Kristine Helliesen, kommunikasjonsrådgiver i LFSS.
E-post: kristine.helliesen@lfss.no