Programmet tar ikke opp nye studenter

Hva lærer du?

Studieprogrammet Master i samfunnsgeografi utdanner kandidater med akademisk kompetanse innenfor det samfunnsgeografiske fag- og forskningsfeltet. Denne kompetansen kjennetegnes både av en faglig bredde og en forskningsmessig spesialisering. Det som skiller samfunnsgeografi fra andre samfunnsvitenskapelige fag, er at sosiale og kulturelle fenomener studeres med tanke på romlige eller geografiske ulikheter. Samfunnsgeografer er opptatt av ulikheter når det gjelder levekår, muligheter og innflytelse i samfunnet, og hvordan dette henger sammen med samfunnsendringer som gir noen steder fortrinn, mens andre svekkes. Dessuten studerer vi hvordan endringer og prosesser på lokalt nivå påvirker det regionale og det globale nivået, og omvendt. I samfunnsgeografi er vi også grunnleggende opptatt av å forstå forholdet mellom mennesker og omgivelser, enten det dreier seg om menneskeskapte miljøproblemer, eller framveksten av bydeler som virker ekskluderende på grupper i samfunnet.

Programmet kvalifiserer for deltakelse i forsknings-, analyse og utviklingsarbeid, ved å legge vekt på selvstendig vitenskapelig arbeid, kritisk refleksjon og forskningsetisk bevissthet knyttet til utvikling og bruk av kunnskap.

Læringsmål

Kandidaten skal etter fullført masterutdanning i samfunnsgeografi ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som fundament for å arbeide innenfor det samfunnsgeografiske fag- og forskningsfeltet:

Kunnskap

Kandidaten skal ha inngående kunnskap om teori, forskningsresultater og samfunnsmessig relevans, og kunne analysere og diskutere sentrale problemstillinger, innenfor ett eller flere av følgende temaer:

  • Bygeografi/urbanisme: Om byer som bosted og arbeidssted, inkludert temaer som byplanlegging, byutvikling, interessekonflikter, forestillinger om byen, bærekraftig byutvikling og ulikhet mellom bydeler.
  • Utviklingsgeografi: Om global fattigdom og ulikhet, med særlig vekt på land i sør.
  • Politisk geografi: Om globalisering, stat og politikk, sosiale bevegelser, etniske konflikter og konfliktløsing.
  • Økonomisk geografi: Om årsaker til globalisering og muligheter for industriell oppgradering lokalt og regionalt gjennom deltakelse i globale verdikjeder og globale produksjonsnettverk, hvordan regioner gjennom å satse på innovasjon og kunnskapsutvikling kan styreke sin posisjon; og om hvordan og hvorfor arbeidsforhold varierer mellom steder.
  • Miljø og samfunn: Om samfunnets reaksjoner på lokale og globale miljøforringelser, særlig i forbindelse med klimaendringer.

Ferdigheter

Kandidaten skal ha utviklet selvstendige arbeidsmetoder og ferdigheter, og skal kunne;

  • gjennomføre et selvstendig avgrenset forskningsarbeid i tråd med faglige, metodiske og etiske retningslinjer
  • på selvstendig grunnlag begrunne faglige valg i forskning
  • anvende vitenskapelige metoder i analyse av praktiske problemstillinger og bidra til problemløsning
  • analysere data og teori og trekke slutninger om sammenhenger mellom dem innenfor det samfunnsgeografiske fag- og forskningsfeltet
  • anvende en vitenskapelig tenkemåte i møte med faglige problemstillinger
  • formulere seg skriftlig innenfor en akademisk genre

Generell kompetanse

Kandidaten skal ha opparbeidet seg en forståelse for vitenskapelig arbeid, og skal kunne;

  • kommunisere om faglige problemstillinger med andre fagfolk og overfor allmennheten, inkludert både skriftlig framstilling og muntlig presentasjon
  • vise en kritisk tilnærming til gjeldende kunnskap innen samfunnsgeografi, inkludert egne faglige kunnskaper og holdninger
  • ta selvstendig stilling til metodiske, etiske og praktiske utfordringer i forskningsarbeid
  • initiere og medvirke konstruktivt i faglig utviklingsarbeid
Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 18. juni 2012 10:32