Del 1 Ansettelsesprosessen
Søknaden sendes gjennom rekrutteringssystemet JobbNorge. Du får en bekreftelse på at søknaden er mottatt.
1.1 Sorteringskomite
Når det forventer mange søkere til en stilling, kan utlysningen i første omgang invitere søkere til å sende kortfattede søknader som vurderes av en sorteringskomite. Sorteringskomiteen består vanligvis av tre personer som oppnevnes for å gjøre et forberedende arbeid med en første sortering av søknadene. Sorteringskomiteen velger ut et begrenset antall blant de best kvalifiserte til å levere fullstendig søknad med vitenskapelige arbeider. Sakkyndig komite får likevel tilgang til alle mottatte søknader og kan be om at flere sender inn fullstendig søknad senere. Sorteringskomiteen kan også anbefale at stillingen lyses ut på nytt hvis det er få/ingen kvalifiserte søkere.
1.2 Sakkyndig komite
En faglig representativ gruppe, normalt tre personer, oppnevnes som sakkyndig komite. Disse utformer en skriftlig vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Alle søkere vil få informasjon om hvem komiteen består av.
Formålet med den sakkyndige vurderingen er å danne grunnlag for den videre behandlingen av ansettelsessaken i universitetets organer. Sakkyndig komite gjør en endeling vurdering av vitenskapelige kvalifikasjoner, mens utdanningsfaglige kvalifikasjoner, kvalifikasjoner innen kunnskap i bruk og kvalifikasjoner innen ledelse og administrasjon vil bli gjenstand for supplerende vurderinger gjennom prøveundervisning, intervju og referanseintervju. Personlige kvalifikasjoner vurderes ikke av sakkyndig komite. Sakkyndig komite skal rangere søkerne som er best kvalifisert basert på vurderingsgrunnlaget som er tilgjengelig for komiteen.
Komiteen har normalt en frist på tre måneder til å gjennomføre sin vurdering. Vurderingen blir sendt til søkerne med mulighet til å komme med merknader og oppklare eventuelle misforståelser.
Komiteens vurdering vil følge saken til ansettelsesorganet og er en sentral del av det samlede vurderingsgrunnlaget. Eventuelle merknader vil også følge saken til ansettelsesorganet.
1.3 Prøveundervisisning, intervju og referanseintervju
De best kvalifiserte kandidatene blir innkalt til prøveundervisning og intervju. Referanser du har oppgitt kontaktes vanligvis etter intervju. Intervju, referanseintervju og prøveundervisning er et supplerende vurderingsgrunnlag som kommer i tillegg til den sakkyndige vurderingen.
Hensikten med prøveundervisning er å dokumentere evne til å formidle, engasjere og aktivisere forskningsbasert kunnskap tilpasset den relevante målgruppen. Prøveundervisning kan også gi bidrag til vurdering av personlig egnethet, eksempelvis gjennom å observere interaksjon mellom underviser og studenter, eller til å vurdere digitale kompetanse gjennom bruk av ulike digitale læringsformer og læringsteknologier.
1.4 Innstilling
Innstillende myndighet gjør en helhetlig vurdering med utgangspunkt i kravene i utlysningsteksten. Vitenskapelige kvalifikasjoner vektes tyngre enn andre kvalifikasjoner for ordinære professor- og førsteamanuensisstillinger, med mindre annet følger av utlysningsteksten. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner vil tillegges vekt foran kvalifikasjoner innenfor områdene kunnskap i bruk og akademisk ledelse og administrasjon, med mindre annet er angitt i utlysningsteksten. Det skal gjøres en avsluttende vurdering der samlede kvalifikasjoner, inkludert personlige kvalifikasjoner, vektes mot hverandre.
Rangeringen i innstillingen bygger på hele vurderingsgrunnlaget, inkludert personlige egenskaper, og kan derfor bli annerledes enn bedømmelseskomiteens rangering. Innstillingen blir utgangspunktet for ansettelsesorganets behandling av saken.
1.5 Ansettelse
Ansettelsesorganet fatter vedtak om ansettelse. Både innstillende myndighet og ansettelsesorganet skal påse at saksbehandlingen har vært korrekt og kan stille tilleggsspørsmål/be komiteene utdype sin vurdering. Hvis dette medfører at prosessen forsinkes, skal søkerne informeres. Vedtak om ansettelse er normalt åpne for innsyn. Noen enheter publiserer protokollen fra møtene på sine nettsider.
Når det er fattet vedtak om ansettelse, sendes et tilbudsbrev til den som blir tilbudt stillingen. Når stillingen er besatt, blir informasjon sendt ut til de øvrige søkerne.
Del 2 Kompetanseopprykk
Fast ansatte førsteamanuenser med minst 50 % stilling kan søke om opprykk til professor.
For søknad om opprykk til professor brukes egne søknadsskjema. Skjemaet sendes til lokal enhet sammen med søknad vedlagt dokumentasjon.
Les mer om kompetanseopprykk her. Se også fagspesifikke veiledninger på Universitets- og høgskolerådets nettsider (uhr.no).
Det blir oppnevnt en sakkyndig komite, normalt tre personer, som utformer en skriftlig vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Alle søkere vil få informasjon om hvem komiteen består av.
Formålet med den sakkyndige bedømmelsen er å danne grunnlag ansettelsesorganets avgjørelse i saken. Sakkyndig komite skal konkludere med om søkeren er kvalifisert for opprykk eller ikke.
Vurderingen fra sakkyndig komite blir sendt til søkerne med mulighet til å komme med merknader og oppklare eventuelle misforståelser. Komiteens vurdering vil følge saken til ansettelsesorganet, sammen med eventuelle merknader.
Ansettelsesorganet skal kvalitetssikre at bedømmelsen er foretatt etter gjeldende regler og at saksbehandlingen har foregått korrekt. Ansettelsesorganet fatter endelig vedtak om opprykk.
Del 3 Kompetanseprofil
Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det vedtatt en kompetanseprofil som tar sikte på å vise bredden i den type kvalifikasjoner som skal vurderes ved ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger og klargjøre vektleggingen på de ulike typene av kvalifikasjoner som inngår i denne profilen.
Hensikten med denne kompetanseprofilen er
- å understreke at UiO er avhengig av at institusjonens vitenskapelige ansatte har kvalifikasjoner for det brede spekter av virksomhet som kreves av et universitet
- at dette kommer til uttrykk i de kriteriene som legges til grunn ved vurdering av de som ansettes i slike stillinger
- at den enkelte ansatte får uttelling for den innsatsen de legger ned og resultatene de oppnår i hele bredden av sin virksomhet ved universitetet
3.1 Områder av kvalifikasjoner som skal vurderes ved ansettelse/opprykk
3.1 Områder av kvalifikasjoner som skal vurderes
I kompetanseprofilen opereres det med følgende fem områder:
| Kompetanseprofil |
|---|
|
1. Vitenskapelige kvalifikasjoner Vitenskapelige arbeider og bidrag i ulike deler av forskningsprosessen, eventuelt kunstneriske kvalifikasjoner. |
|
2. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner Utdanningsfaglige kvalifikasjoner forankret i kravene til kravene til universitetspedagogisk basiskompetanse, eventuelt museal formidlingskompetanse ved universitetsmuseene. |
|
3. Kunnskap i bruk Formidling, innovasjon og samspill med samfunnet. |
|
4. Kvalifikasjoner innen akademisk ledelse og administrasjon Forsknings- og utdanningsledelse, relevant erfaring/utdanning for ledelse/administrasjon, deltakelse i råd, styre, verv m.v. |
|
5. Personlige kvalifikasjoner Personlige egenskaper relevante for stillingen, for eksempel gode samarbeidsevner, kommunikasjonsevner, positive bidrag til arbeidsmiljøet. |
Personlige egenskaper vurderes ikke ved søknad om opprykk.
UiO har etablert en vurderingsmatrise som eksemplifiserer resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon for alle områder i kompetanseprofilen. Det understrekes at matrisen har mange punkter innenfor hvert område fordi den skal eksemplifisere muligheter for dokumentasjon, ikke fordi hvert enkelt punkt skal dekkes. Vurderingen skal foretas på et helhetlig grunnlag. Resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon bør vise hva man har gjort og oppnådd på de ulike områdene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater.
Annen relevant kompetanse tas i betraktning der utlysningsteksten gir grunnlag for dette.
Utgangspunktet for Regler for ansettelse og opprykk i professor- og førsteamanuensisstillinger ved UiO er de generelle kriteriene for ansettelse i kapittel 1 i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no). I forskriftens kapittel 2 (opprykksreglene) (lovdata.no) fastsettes det at kriteriene i kapittel 1 skal brukes ved vurdering av kompetanseopprykk.
3.2 Basiskompetanser
UiO krever at søkere til i faste vitenskapelige stillinger skal dokumentere to typer basiskompetanse:
- Vitenskapelig basiskompetanse
- Universitetspedagogisk i basiskompetanse
Begrensninger i basiskompetansen innen ett av disse kvalifikasjonsområdene kan ikke kompenseres ved kvalifikasjoner ut over basiskompetansen på det andre området.
3.2.1 Vitenskapelig basiskompetanse
For førsteamanuensis: Doktorgrad eller tilsvarende.
For professor: Betydelig vitenskapelig produksjon ut over det som kreves til doktorgrad. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes kompetanse for professorat er dokumenterte vitenskapelige / kunstneriske kvalifikasjoner på nivå med internasjonal og nasjonal standard for professorat i det aktuelle fagområdet.
3.2.2 Universitetspedagogisk basiskompetanse
Universitetspedagogisk basiskompetanse består av følgende elementer:
Gjennom egen undervisning/veiledning og gjennomført universitetspedagogisk utdanning (minimum 200 timer) skal følgende ferdigheter opparbeides og dokumenteres:
- Grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning
- Kunne reflektere over egen rolle samt diskutere og begrunne egne valg i planlegging, gjennomføring og utvikling av undervisning og veiledning
- Kunne forankre sin universitetspedagogiske kompetanse i SoTL-kriterene:
- Fokus på studentenes læring
- En klar utvikling over tid
- En forskende tilnærming
- En kollegial holdning og praksis
Hvordan universitetspedagogisk kompetanse kan forankres i SoTL-kriteriene er nærmere beskrevet i pkt. 4.3.
Med «grunnleggende ferdigheter» menes at den enkelte kan ta i bruk de mest vanlige undervisnings- og veiledningsformer og har de ferdigheter som kreves for god planlegging og nødvendig videre utvikling, samt at man forstår, begrunner og vurderer sin undervisning med utgangspunkt i egne og andres erfaringer, gjerne med referanse til relevant forskning.
Se også Regler for praktisering av kravet om universitetspedagogisk basiskompetanse ved UiO.
3.2.3 Tilleggskrav for professor
Alle søkere må fylle kravene til vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse slik som angitt under punktene 3.2.1 og 3.2.2.
For professor kreves i tillegg til universitetspedagogisk basiskompetanse som beskrevet ovenfor følgende dokumentert:
- Et bredt spekter av ferdigheter innen planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
- Bred erfaring fra veiledning, fortrinnsvis på master/ph.d-nivå
- Et bredt spekter av ferdigheter innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
- Innsats, ledelse og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet
Et «bredt spekter av ferdigheter» tilsier både et større omfang og et høyere nivå av ferdigheter enn «grunnleggende kompetanse». Spekteret av ferdigheter må imidlertid sees i lys av oppgavene som er tilgjengelige over tid i det fagmiljøet der man er ansatt. Søkere til stilling som professor må i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå innen enten formidlingskvalifikasjoner eller kvalifikasjoner innen administrasjon og ledelse.
For professor er det i tillegg til de to basiskompetansene stilt krav om at søkeren dokumenterer kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter på førsteamanuensisnivå innenfor enten kunnskap i bruk eller kvalifikasjoner innenfor akademisk ledelse og administrasjon. ”Ut over” vil i denne sammenhengen dels vise til at omfanget av slik virksomhet er større enn det som anses vanlig for mellomgruppestillinger i fagmiljøet og dels at kvaliteten av virksomheten og resultatene av den er klart høyere enn vanlig. Denne vurderingen vil måtte baseres på et visst skjønn og et kjennskap til det fagmiljøet stillingen er knyttet til.
Del 4 Utforming av søknad og dokumentasjon
4.1 Utforming av søknad
Utlysningsteksten vil angi hva som etterspørres i søknaden. I utlysningen kan det også bes om mer/annen dokumentasjon enn hva som er nevnt i denne generelle veiledningen.
Alternativ 1: Alle søkere leverer fullstendig søknad vedlagt dokumentasjon.
En fullstendig søknad vil normalt inneholde
- En søknadstekst om hvorfor man søker stillingen, beskrivelse av relevante erfaringer og refleksjon knyttet til
- En CV som mer detaljert viser hva søkerne har av utdanning og hva vedkommende har arbeidet med.
- En fullstendig publikasjonsliste
- Oversikt over og kort redegjørelse for de arbeider som særlig skal gjøres til gjenstand for kvalitativ bedømmelse vedlagt disse arbeider, vedlagt de aktuelle arbeidene. Antallet publikasjoner som kan sendes inn er oppgitt i utlysningsteksten.
- Kopier av vitnemål og attester som dokumenterer dette.
- En pedagogisk mappe, som gir en samlet og systematisk framstilling av søkerens utdanningsfaglige kompetanse
- Dokumentasjon og refleksjon rundt egne kvalifikasjoner innen områdene kunnskap i bruk, akademisk ledelse og administrasjon og personlige egenskaper som er relevante for stillingen.
Alternativ 2: Alle søkerne leverer en kort begrunnet søknad og CV med publikasjonsliste. Etter gjennomgang av sorteringskomite vil de mest aktuelle søkerne inviteres til å levere en fullstendig søknad.
4.2 Generelt om dokumentasjon av kvalifikasjoner
Det er søkerens ansvar å dokumentere sine kvalifikasjoner på de områder som reglene krever på en måte som gjør det mulig for sakkyndig komite å gjøre korrekte vurderinger av søkerens kompetanse.
Vurderingen av de ulike kvalifikasjonsområdene skal bygge på en dokumentasjon som gjør det mulig å ta stilling til kvaliteten i dem. UiO har etablert en matrise som eksemplifiserer hva som kan inngå i de ulike kompetanseområdene, eksempler på dokumentasjon og eksempler på refleksjonstemaer. (LENKE).
Det kan være hensiktsmessig å bygge opp dokumentasjon av egne kvalifikasjoner på følgende måte:
- Beskrivelser av virksomhet og resultater
- Dokumentasjon som eksemplifiserer og støtter beskrivelsene og
- Refleksjon over ens virksomhet og kvalifikasjoner
Man bør søke å synliggjøre frem hva en har gjort, hvorfor en har arbeidet slik og hvilke resultater en mener det har gitt.
Beskrivelse, dokumentasjon og refleksjon bør vise hva man har gjort og oppnådd på de ulike områdene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater. Det vil også være naturlig ved en søknad på stilling ved UiO at en forsøker å relatere sine kvalifikasjoner til institusjonens forpliktelser på de aktuelle områdene.
I vurderingen av og sammenligningen mellom disse kvalifikasjonene, skal det legges vekt på kvaliteten – dvs. hvor gode eller sterke kvalifikasjoner søkerne dokumenterer. Dette skal også ses i forhold til de kvalifikasjonskravene som er skrevet inn i utlysningsteksten.
4.3 Nærmere om pedagogisk mappe
Det anbefales at utdanningsfaglige kvalifikasjoner dokumenteres systematisk gjennom en pedagogisk mappe. En pedagogisk mappe bør inneholde følgende elementer:
- En «utdanningsfaglig CV», som angir en kortfattet beskrivelse av søkerens erfaring med planlegging, gjennomføring og evaluering og utvikling av undervisning og veiledning, herunder omfang og nivå
- Dokumentasjon av påberopte resultater og kompetanser
- Egenrefleksjon knyttet til egen rolle som underviser, samt diskusjon og begrunnelse for egne valg i planlegging, gjennomføring og utvikling av undervisning og veiledning
Den pedagogiske mappen bør ikke være for omfattende, og som hovedregel vil et omfang tilsvarende 3-6 sider pluss vedlagt dokumentasjon være tilstrekkelig. Dersom det er angitt et annet krav til omfang i kunngjøringsteksten vil dette kravet være gjeldende. Også vedleggene bør begrenses til å dekke de mest sentrale punktene med representative eksempler.
UiOs vurderingsmatrise angir eksempler op dokumentasjonsområder og -måter som kan benyttes for å dokumentere utdanningsfaglige kvalifikasjoner. Det understrekes at listen har mange punkter fordi den skal eksemplifisere muligheter for dokumentasjon, ikke fordi hvert enkelt punkt skal dekkes. Vurderingen skal foretas på et helhetlig grunnlag.
UiO vurderer utdanningsfaglige kvalifikasjoner basert på kriterier knyttet til Scolarship of Teaching and learning, SoTL:
- Fokus på studentenes læring
- En klar utvikling over tid
- En forskende tilnærming
- En kollegial holdning og praksis
Det forventes at søkere knytter egne erfaringer og refleksjoner til disse kriteriene.
Et fokus på studentenes læring kan for eksempel dokumenteres ved at søker redegjør for hvordan studenters læringsprosesser antas å utspille seg innenfor et gitt fagområde, og deretter knytter disse antagelsene til egen praksis. Det kan også dokumenteres ved at man systematisk diskuterer sammenhengene mellom eget undervisningsdesign og implikasjoner for studentenes læring. Videre vil det kunne komme til uttrykk gjennom dokumentasjon av søkerens aktive og bevisste arbeid med utviklingen av egen undervisning der bruken av studentenes evaluering av undervisningen inngår på en systematisk og konstruktiv måte.
En klar utvikling over tid kan for eksempel komme til uttrykk gjennom beskrivelser av og begrunnelse for hvordan søkerens egen undervisningspraksis har utviklet seg, og hvilke prinsipper, refleksjoner og praktiske erfaringer som har vært sentrale for denne utviklingen.
En forskende tilnærming kan for eksempel dokumenteres gjennom beskrivelse av i hvilken grad søkeren er opptatt av systematisk å studere hvordan egen undervisning eller grunnenhetens studietilbud fungerer, hvorfor det fungerer slik og hva som kan gjøres innenfor eksisterende rammer for å skape optimale læringsmuligheter for studentene. I en slik refleksjon kanman også trekke på forskningsbasert kunnskap om for eksempel læring og undervisning i høyere utdanning generelt eller på eget fagområde spesielt.
En kollegial holdning og praksis kan eksempelvis dokumenteres gjennom beskrivelser av kollegialt samarbeid knyttet til undervisningsobservasjon/veiledning, kollektive utviklingsprosesser knyttet til revisjon av emner eller programmer, eller mer uformelle interaksjoner med kolleger knyttet til undervisning og veiledning. Her vil det for eksempel være mulig å vektlegge eget bidrag til et bredere fagmiljø, eller illustrere hvordan man trekker på kollegers erfaring og ekspertise i utvikling av egen undervisningskompetanse.
I refleksjonen omkring det som beskrives og dokumenteres er det viktig å klargjøre hvordan en tenker omkring sin egen – og institusjonens – undervisningsfaglige virksomhet, hvordan en ser på læring, undervisning, studenter osv. på en måte som kan bidra til å forklare og begrunne den måten virksomheten har vært drevet og utviklet på i den kontekst en har arbeidet. Refleksjonen bør dekke SoTL-kriteriene, men vektingen mellom de fire kriteriene kan variere ut fra stillingens nivå og funksjoner. Det er vanlig å redegjøre kort om ens eget læringssyn. Det vil også være naturlig at en redegjør for i hvilken grad en arbeider alene eller samarbeider med andre i denne delen av sitt arbeid – og hvorfor. Av særlig interesse for den grunnenheten en skal arbeide ved, vil være hvilke planer en har for videreutvikling av sin utdanningsfaglige virksomhet og kvalifikasjonene for denne og hvilke utviklingsområder en ser for seg selv på dette feltet.
Del 5 Innsyn i ansettelsesprosesser
Kunngjøringsteksten og vedtak om hvem som ansettes er offentlige.
5.1 Innsyn for søkere
Søkere regnes som part i saken, og partsinnsyn reguleres av forvaltningslovforskriften kapittel 5 (lovdata.no).
Søkere har rett til å gjøre seg kjent med i offentlig og utvidet søkerliste.
En søker har rett til å gjøre seg kjent med deler av dokument som inneholder opplysninger om seg selv. Dette inkluderer deler av skriftlig referat fra intervju som gjengir hva søkeren selv har sagt. Det er adgang til å unnta vurderinger som blir innhentet eller gitt ved den interne behandlingen av saken. Unntaket gjelder vurderinger gitt av ansettelses- eller innstillingsmyndigheten, noen som forbereder saken for disse, søkerens nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller oppdragsgivere.
En part også har rett til å gjøre seg kjent med deler av dokumenter som inneholder faktiske opplysninger om søkere som er blitt innstilt, og om den søkeren som er tilsatt i stillingen. Slike opplysninger kan holdes tilbake hvis de er uten betydning for avgjørelsen.
UiO praktiserer at alle søkere får tilsendt vurderingen fra sakkyndig komite, med mulighet til å komme med merknader. Dette innebærer ingen rett til formell klage, men representerer en utvidet adgang til partsinnsyn og mulighet for korrigering av eventuelle misforståelser
Søkere har rett til å gjøre seg kjent med hvem som er innstilt, rekkefølgen de er innstilt i og om det var dissens i innstillingsorganet. Søkere har ikke krav på å få gjøre seg kjent med begrunnelsen, med mindre det fremkommer ny informasjon der av betydning for saken.
Når stillingen er besatt får alle søkere informasjon om hvem som er ansatt.
5.2 Innsyn for allmennheten
Innsyn for de som ikke er part i saken reguleres av offentleglova (lovdata.no).
Hovedregelen i offentleglova er at saksdokumenter er åpne for innsyn hvis ikke annet følger av lov eller forskrift. Det kan imidlertid gjøres unntak fra innsyn for dokument i sak som gjelder ansettelse i offentlig tjeneste.
Unntaket fra innsyn gjelder ikke for offentlig søkerliste. Det gis altså innsyn i offentlig søkerliste som inneholder navn, alder, stilling og bo- eller arbeidskommune.
Den enkelte søker kan be om å bli unntatt fra offentlig søkerliste. Slik forespørsel må begrunnes. Hvis du har bedt om å bli unntatt fra offentlig søkerliste, vil du bli varslet dersom UiO har behov for en utdypende begrunnelse eller ønsket ikke tas til følge.
Selv om det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal UiO likevel vurderes om det kan gis helt eller delvis innsyn – såkalt «merinnsyn». Merinnsyn bør gis dersom hensynet til offentlighetens behov for informasjon veier tyngre enn behovet for unntak.
Hvis det kommer en konkret forespørsel om innsyn, vil UiO praktisere merinnsyn i:
- Utvidet søkerliste (for søkere som ikke er innvilget unntak fra offentlig søkerliste)
- Vurderinger fra sakkyndig komité, etter at søkernes merknadsfrist er ute.
- Fakta og vurderinger av faglig og pedagogisk-faglig karakter i rapport fra prøveundervisning.