En tilfeldighet er ofte alt som skal til. I Hermans tilfelle var det en kompis, eller nærmere bestemt faren til kompisen. Han jobba som utvikler. Herman hadde sjøl aldri drevet med koding, ikke hadde han spilt mye dataspill heller, mest trommer. Han kom fra en familie av musikere.
Men da han hørte faren til kompisen legge ut om hvor mye teknologi kom til å prege samfunnsutviklinga, skjedde det noe med Herman.
– Jeg skjønte ikke helt hva det var, men jeg skjønte det var noe der, noe viktig og sant, sier han.
Det store bildet
Interessen for økonomi utvikla Herman gjennom videregående. Han hadde tatt bedriftsøkonomi, og fag innen økonomi og ledelse. Herman var ganske god i matte, men ikke så opptatt av regnskap.
Det var de store tinga som virka spennende, tannhjulene i samfunnsmaskineriet.
– Historielæreren min i tredje klasse tipsa meg om samfunnsøkonomi, at det kunne være et aktuelt studium for meg, forteller Herman.
Den våren tok han beslutninga om å søke på en bachelor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
– Sjøl om jeg egentlig hadde fått vel så mye lyst til å studere informatikk.
Les om bachelor i økonomi og datavitenskap
Tok sjansen på dobbelt studieløp
I løpet av studiestartuka fikk Herman nyss om at det var mulig å ta to bachelorgrader samtidig. Det ville bli krevende, med nesten dobbelt så mange studiepoeng per semester enn hva som var vanlig.
Men for Herman virka det som den perfekte kombinasjonen. Å forstå mekanismer han stadig hørte om i nyhetene: renteheving, inflasjon, kjøpekraft. Samtidig som han han kunne få førstehånds kunnskap om teknologiutviklinga som faren til kompisen hadde snakka så mye om.
– Jeg bestemte meg for å ta sjansen, sier Herman.
I dag er han masterstudent ved Økonomisk institutt, med hele to bachelorgrader i ryggsekken – både i samfunnsøkonomi og informatikk. Det er to grader som i hvert fall geografisk sett ligger i hver sin ende av Universitetet i Oslo.
– Jeg tror informatikkbacheloren har gitt meg en mye mer robust utdanning enn om jeg bare hadde tatt samfunnsøkonomi.
Ettertrakta i arbeidslivet
På bedriftspresentasjoner og arbeidslivsdager gjennom studietida har Herman møtt ledere av bedrifter som sier at de ønsker seg økonomer med teknisk kompetanse.
– Mitt inntrykk er at tradisjonelle jobber som samfunnsøkonomer tidligere har fått, som i departementer, Norges bank, SSB og konsulenthus, blir mer og mer tekniske. Samfunnet oversvømmes jo av data, sier Herman.
Han tror spørsmål om hvordan vi bruker de dataene på en best mulig måte, og hvordan vi rigger oss til med systemer som vi ønsker at samfunnet skal ha, vil bli mer og mer aktuelle.
– Kunstig intelligens er eksempelvis i ferd med å ta av. Maskinlære og programmering vil bli superviktige ferdigheter i framtida.
Morgendagens økonomi
Herman er glad for at han turte å ta sjansen. Men når han ser seg over skuldra, er han ikke sikker på om han vil anbefale andre å gjøre det samme. Det blei en del arbeid med de to bachelorgradene. Mye arbeid, når Herman tenker seg om.
Underveis har han hatt følelsen av ikke å komme djupt nok.
– Jeg rakk liksom aldri å fordjupe meg ordentlig i hvert fag. Sånn sett var det kanskje ikke den beste løsninga. Dessuten hadde jeg ikke tid til å engasjere meg i studentforeninger, eller ha deltidsjobb ved siden av studiene, sier Herman.
På spørsmål om han ville valgt det nye bachelorprogrammet i økonomi og datavitenskap, om han kunne gjøre alt på nytt, er Herman usikker. Han prøver ikke å angre på valgene han har tatt.
Men den nye graden virker spennende, såpass vil Herman innrømme.
– Det gir mening å kombinere de to fagretningene innafor ett og samme program, sier han.
Herman påpeker at graden forsyner studentene med en rekke verktøy som til sammen utgjør en kompetanse som han er sikker på vil etterspørres i arbeidslivet.
– Samtidig trenger du ikke å lappe sammen kompetansen sjøl, som jeg gjorde, på tvers av hele universitetet, sier Herman.
– Økonomi og datavitenskap, jeg tror det er framtidas samfunnsøkonomi.
Høydepunkter fra bachelorprogrammet
Herman slår opp den bærbare datamaskinen som har vært mye i bruk de siste åra, og blar seg gjennom oppbygginga av den nye bacheloren. På kort tid har han satt opp ei liste over de fire emnene han synes ser aller mest interessante ut.
- Programmering: Her er det to kurs som er obligatoriske. Du lærer ferdigheter som er grunnleggende for all programmering. Dette er noe du rett og slett bare må kunne.
- Makroøkonomi: Dette var en øyeåpner for meg. Emnet gir deg verktøy til å forklare mange av de viktigste prosessene i økonomien. Det synes jeg var dritkult å forstå.
- Statistikk: Kan du lese statistikk, er det mye som faller på plass. Emnet hjelper deg til å analysere tallene som ligger til grunn for alle de store beslutningene i samfunnet.
- Algoritmer og datastrukturer: Dette er et kult emne. Ganske teknisk, og av flere omtalt som et av de mest krevende emnene på bachelor i informatikk. Men jeg synes det har vært veldig nyttig å kunne bruke algoritmer og datastrukturer til å lage effektive programmer og sånt. Nå er jeg en nerd, men jeg syntes at dette var virkelig gøy.
- – I tillegg har du 40 studiepoeng i frie emner. Da kan du jo velge akkurat hva du vil, legger Herman til.
Rigger karrieren for framtida
Herman påpeker at en kombinasjon av økonomi og informatikk gir deg evnen til å forklare og se sammenhenger, samtidig som du har muligheten til å lage gode modeller som kan forutsi hendelser i framtida.
– Jeg har tverrfaglige ferdigheter som gjør at når jeg skal ut og søke jobb etter fullført mastergrad, da kan jeg kommunisere på tvers av de som jobber med nitty gritty tekniske ting og de som arbeider mer strategisk, sier Herman.
– Tanken var at jeg ville framtidssikre karrieren min.
Les om bachelor i økonomi og datavitenskap
Har du viljestyrke, skal vi gi deg vitenstyrke