HIS2314 – Styringsstat og liberalisering. Økonomi og politikk i etterkrigstiden

Synet på statens rolle i økonomi og samfunn gjennomgikk dramatiske forandringer i det 20. århundret. Den liberalistiske æra tok slutt i mellomkrigstiden. I Norge og de fleste vestlige land ble nye institusjoner bygget opp i etterkrigstiden for å planlegge og iverksette en ny og mer intervensjonistisk økonomisk politikk. På 1970-tallet kom planleggingstroen under press. Etter OPEC-sjokket i 1973 opplevde verden det første store økonomiske tilbakeslag etter krigen. Ungdomsopprør og systemkritikk preget europeisk politikk. Liberale og konservative synspunkter vant frem i politikken. Internasjonalt er disse knyttet til Reagan og Thatcher i henholdsvis USA og Storbritannia. Den hjemlige "høyrebølgen" er en norsk variant over samme tema. Gradvis forsvant troen på at statlig styring og politiske inngrep hadde gunstige virkninger på vekst og sysselsetting. I Norge som i flere andre land ble en ny og mer styringspessimistisk politikk iverksatt. Samtidig har internasjonale avtaler innskrenket rommet for å drive økonomisk politikk betydelig. Emnet studerer enkelte felles hovedtrekk ved utviklingen i flere vestlige land, men med en fordypning i norske forhold, særlig for perioden etter 1970.

Gjennom emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper om hovedelementene i den politiske og økonomiske debatten fra mellomkrigstiden og frem til i dag. Studentene vil lære å analysere politiske og institusjonelle prosesser som har endret det norske samfunn siden krigen.

Tekstene i pensum er skrevet ut fra flere forskjellige perspektiver og ståsteder. Studentene må forholde seg kritisk og selvstendig til disse tekstene. Et av kursets formål er at studentene lærer seg å presentere kompliserte tekster og debattemaer på en oversiktlig og forståelig måte, både muntlig og skriftlig.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisningen strekker seg over 12 dobbelttimer med forelesning/seminar. Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

• For å kunne avlegge eksamen i emnet må du bestå en muntlig aktivitet.

Det vil bli gitt informasjon om den muntlige aktiviteten første undervisningsgang.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Emnet vurderes med en skoleeksamen med en varighet på fire timer.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her.

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie