HIS4331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Det moderne historiefaget oppstod for omtrent 200 år siden. Emnet skal gi en innføring i historievitenskapens utvikling i de vestlige samfunn i disse årene.
Gjennom et historisk studium av faget selv, kalt historiografi, ønsker vi å få svar på en rekke spørsmål: Hva er historie, hva bør og skal faget inneholde? Hvorfor skal en beskjeftige seg med historie? Hvordan bør historie studeres og hvem er det som holder på med historie? Historiens historie inneholder derfor vitenskapshistoriske elementer: Sikter historikerne mot kunnskap om enkeltfenomener, som i den såkalte historismen på 1800-tallet, eller har de et mer generaliserende siktemål, som samfunnsvitenskapelig orienterte historikere på 1900-tallet? Hvem skrev historikerne for, nasjonen, klassen, sannheten? Hvordan foregikk profesjonaliseringen av historiefaget, og hvilke konsekvenser hadde den?
Emnet vil dekke norsk historieforskning, delvis de andre nordiske land og de toneangivende land innen historiefaget, som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Det vil derfor gi innsikt i de enkelte lands allmenne historie, men særlig i temaer som nasjonalisme, idéhistorie og sosialhistorie.
Emnet kan med fordel kombineres med:
Hva lærer du?
Studentene skal gjennom studiet skaffe seg grunnleggende kjennskap til historiefagets historie i den perioden det har vært et vitenskapelig og profesjonelt studium, dvs. de siste 200 år. De skal bli kjent med historieforskningens skiftende relevans (hvorfor skrives historie?), og hvordan det teoretiske og metodiske grunnlag for historien har utviklet seg.
Studentene skal altså gjennom kurset erverve seg grunnleggende kunnskaper i humanistisk vitenskapshistorie og innsikt i dannelsen av en akademisk profesjon. I tillegg skal de utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk skriving.
Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak på masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger delvis på temaer som er tatt opp i Exfac, særlig for kultur-, idé- og samfunnsfag. Det anbefales at studentene har tatt emnet:
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapp med HIS2331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002 (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002 (nedlagt). På semestersiden til HIS2331 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.
Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.