KONS4039 – Konservering av uorganisk materiale II

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet tar for seg de teoretiske og praktiske sider ved inngripende konservering samt konserveringshistorie av alle typer museumsgjenstander som inneholder metaller: kobber, jern, sølv, gull og moderne materialer som aluminium.

Emnets formål er å gi studentene mulighet til å utvikle dyptgående forståelse av de viktigste prinsipper og metoder innen konservering av metaller, samt å opparbeide seg grunnleggende praktiske ferdigheter i behandlingen av denne type gjenstander.

Temaer som gjennomgås er de kjemiske og fysiske egenskaper av metaller, de forskjellige nedbrytningsprosesser som kan finne sted og hvordan de vil påvirke disse materialene samt diagnostiske metoder for å bedømme tilstand, årsaker, omfang og å anslå deres fremtidige stabilitet.

Videre undervises det i en rekke metoder og materialer for rengjøring, stabilisering, konsolidering og eventuelt rekonstruksjon av metallgjenstander. Betydningen av forskning og konserveringsetikk blir vektlagt gjennom hele kurset.

Emnet bygger på KONS2080 – Gjenstandsteknologi, KONS3061 – Bevaringsforhold for arkeologisk funnmateriale under ulike jordbunnsforhold og KONS1001 – Science for Conservators and Archaeologists I KONS1005 – Science for Conservators and Archaeologists II.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter gjennomføring av emnet, er det forventet at studentene skal være i stand til å:

  • Forstå de kjemiske og fysiske egenskapene til metaller
  • Skille mellom fenomener som skyldes produksjonsmetoder og forandringer av materielle egenskaper forårsaket av naturlig aldring eller bruk av gjenstanden

Ferdigheter

Etter gjennomføring av emnet, er det forventet at studentene skal være i stand til å:

  • Anvende et hierarki av diagnostiske metoder for å forklare og dokumentere ulike strukturelle skadetyper, årsaker, nedbrytningsprosesser og deres omfang
  • Utarbeide en konserveringsstrategi basert på resultater fra forundersøkelser og i henhold til etiske konserveringsprinsipper
  • Problematisere og diskutere foreslått behandling i forhold til relevant litteratur
  • Utføre behandlingen og tilpasse tilnærmingen hvis nødvendig
  • Begrunne ulike behandlingstiltak og evaluere resultatet

Generell kompetanse

Etter gjennomføring av emnet, er det forventet at studentene skal være i stand til å:

  • Kommunisere samtlige resultater ved å benytte akademisk terminologi og fremstillingsform

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Emnet kan tas av studenter på Konservering (master).

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Gode leseferdigheter i norsk og engelsk.

Overlappende emner

Undervisning

Emnet går over ett semester og undervises i form av seminarer, forelesninger, lab-øvelser og ekskursjoner. I tillegg til teori, består kurset av en stor praktisk del. Studentene arbeider med historiske gjenstander både under veiledning og selvstendig.

Deltakelse er viktig og i tillegg til undervisningen forventes at studenten bruker 1 dag per uke selvstendig på labben. Videre er det påkrevd at studenten møter på minst 75% av undervisningen.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Mappevurdering.

Eksamensspråk

Norsk eller engelsk

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for konservering

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 6. nov. 2026 10:51:58

Fakta om emnet

Nivå
Master
Studiepoeng
10
Undervisning
Vår
Annenhver vår fra og med 2026.
Eksamen
Vår
Undervisningsspråk
Norsk