FIL1009 – Vitenskap og demokrati: filosofiske problemstillinger

Bør vi erstatte demokrati - som av og til leder til dårlige beslutninger - med ekspertstyre som kunne gi mer kunnskapsbaserte beslutninger? Hvordan bør vitenskap brukes i politiske beslutninger? Kan forskning være fullstendig fri for politiske eller moralske verdier? Bør vitenskapen være mer inkluderende eller demokratisk? Hvorfor er det så mye motstand mot vitenskap? Slike spørsmål vil bli drøftet i dette emnet. Du vil få en innføring i filosofiske teorier som gjør deg i stand til å tenke kritisk og ansvarlig om forholdet mellom vitenskap og demokrati.

Første del av emnet omhandler vitenskapens rolle i samfunnet. Hvilken rolle bør vitenskapelig ekspertise ha i et demokratisk samfunn? Du vil lære om ulike svar på dette spørsmålet.

Andre del av emnet omhandler samfunnets rolle i vitenskapen. Hvilken rolle bør politiske, moralske eller religiøse verdier ha i vitenskapen? Hvor viktig er den sosiale konteksten for vitenskapelig forskning? Du vil lære om ulike syn på disse spørsmålene.

Emnets tredje del tar for seg utfordringer for vitenskapen og dens rolle i samfunnet, for eksempel manglende tillit til vitenskapen, propaganda og bevisst feil-informasjon. Du vil lære om psykologiske og sosiologiske mekanismer bak slike utfordringer, og om hvordan et samfunn kan svare på dem.

Emnet tar for seg case-studier som vil variere fra år til år, men som kan omhandle for eksempel klimaforandring, avkolonisering av akademia, genmodifikasjon, kunstig intelligens, akademisk frihet og ytringsfrihet, forskning på rase og kjønn, «fake news», forbedring av mennesker, kjernefysikk, offentlig versus privat forskningsfinansiering, administrering av globale fellesgoder, psykoterapi og vaksinering.

Når du har gjennomført emnet, forventes du

• å ha en grunnleggende forståelse av sentrale filosofiske spørsmål rund vitenskap og samfunn: vitenskapens rolle i et demokratisk samfunn; rollen av politiske, moralske eller religiøse verdier og den sosiale konteksten for vitenskapelig forskning; samt utfordringer for vitenskapen og dens rolle i samfunnet og hvordan et samfunn kan svare på dem.
• å kunne gi en kort og klar skriftlig presentasjon og diskusjon av en oppgitt problemstilling relatert til emnets pensum.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Undervisningen består av 12 dobbelttimer som vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer.

Emnet har følgende obligatoriske aktiviteter:

• En skriftlig oppgave på ca 800 ord
• Peer-review (skriftlige kommentarer) på en medstudents oppgave

Aktivitetene må vurderes til godkjent for at man kan avlegge eksamen. Aktivitetene er gyldige også de neste to gangene emnet tilbys med mindre innhold og opplegg er vesentlig endret.

Slik søker du om gyldig fravær fra / utsettelse av obligatorisk aktivitet.

En semesteroppgave på ca 8 sider à 2300 tegn ikke inkludert referanser og litteraturliste som leveres iInspera.

Du har krav på individuell veiledning fra faglærer. En forutsetning for dette er at du leverer et utkast til semesteropgaven. Det forutsettes at utkastet tilfredsstiller visse minimuskrav. Nærmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av faglærer i forbindelse med undervisningen. Din rett til veiledning bortfaller dersom du ikke leverer utkast innen fastsatt frist.