LIT2320 – Litterært fordypningsemne, epokestudium

Emnet er et fordypningsstudium innenfor én litterær epoke: antikken, middelalderen, renessansen, barokken, klassisismen, opplysningstiden, romantikken, realismen, modernismen eller postmodernismen. Andre kortere perioder kan òg være aktuelle.

Pensum består av litterære tekster tilsvarende fem-seks verk. Disse skal være hentet fra minst to språkområder og fra mer enn én sjanger. I tillegg kommer et utvalg litteraturhistoriske framstillinger, sekundærlitteratur og litteraturhistoriografisk refleksjon tilsvarende 300-400 sider. Pensum finnes på emnesiden for hvert semester.

Våren 2026 tilbys det undervisning i to ulike epoker, fordelt på parallelle seminargrupper. Studentene velger gruppe ut fra hvilken epoke de ønsker å fordype seg i.

Tema for seminargruppe 1 er Samtidslitteratur:

I en forstand er all litteratur «samtidslitteratur» siden det er umulig å tilnærme seg en hvilken som helst litterær tekst med en annen forståelseshorisont enn den nåtidige. Denne litteraturens historiske foranderlighet med spesiell vekt på det nåtidige perspektivet er ikke vårt tema. Vi skal heller ikke kartlegge de former for litteratur som særlig utgis i nåtiden, med de endringer som skjer i lesevaner, sjangre og medier. I stedet skal vi forsøke å undersøke nåtidig litteratur - romaner og poesi - utgitt det siste tiåret, ved hjelp av ulike begreper om «samtid» og «samtidighet». Her blir poenget nettopp å skjelne mellom begrepene «nåtid» og «samtid» for å få bedre redskaper til å undersøke hvordan det litterære verket og vi selv som lesere forholder oss til og former nåtidens ulike fenomener. For mens begrepet «nåtid» kan forstås ganske enkelt som det som befinner seg nærmest oss i den kronologiske tiden, er begrepet «samtid» mer sammensatt. I en multikulturell verden av forskjeller kan «samtid» kun representeres ved hjelp av kaleidoskopiske fasetter. Forestillingen om én samtid er dermed en konstruksjon. Det er grunn til å betrakte med mistenksomhet forestillingen om det «samtidige» som et sett med egenskaper og holdninger som former oss alle, og med det den særlige identifiserende lesemåten som «samtidslitteratur» kan forutsette. Det ligger også forestillingen om endring i begrepet «samtid» - «samtiden» er annerledes enn «fortiden». «Samtidslitteratur» kan aktualisere typiske trekk i tiden og innebære en problemforståelse som særlig oppfordrer til handling.

I det hele tatt kan skillet mellom det «nåtidige» og det «samtidige» uttrykkes slik den italienske filosofen Giorgio Agamben gjør det i et essay kalt «What is Contemporary?»: ‘Contemporariness is, then, a singular relationship with one’s own time, which adheres to it and, at the same time, keeps a distance from it. More precisely, it is that relationship with time that adheres to it, through a disjunction and an anachronism’ (What is the Contamporary, s. 41).

Slik forstått skal dette emne "Samtidslitteratur" undersøke og utvikle lesemåter av nåtidslitteratur som snarere enn å tilslutte seg en forestilling om nåtiden, undersøker og forholder seg til forestillingen om «nåtiden» slik den er konstruert i et utvalg litterære verk.

Tema for seminargruppe 2 er Den lyse, uendelige middelalder:

Middelalderen er i Europa ofte blevet set som "mørk." Den er også blevet forstået som et lukket kapitel i kulturhistorien, der blev overvundet med nytidens komme og udvikling. Denne forestilling, som på engelsk er blevet berømt under udtrykket "The Dark Ages," har imidlertid længe været i opløsning: Mange af middelalderens litterære hovedværker er både muntre, aktuelle og dybt sammenvævede med modernitetens forestillingsverden.

I dette seminar læser vi udvalgte litterære hovedværker fra middelalderen, der modsiger forestillingen om en "mørk" og overstået epoke. Målet vil både være at forstå værkerne på deres egne præmisser og at diskutere, hvordan disse værker kan siges at forholde sig til teorier og antagelser om den senere "moderne" periode.

Emnet involverer følgende hovedværker i norsk/dansk oversættelse: Beowulf-kvadet, Sir Gawain and the Green Knight, Chaucers The Canterbury Tales, den spanske romance Amadis fra Gaula samt det tyske epos Parzival. Til sidst læser vi en såkaldt middelalderisme i form af Thomas Manns pave-roman Den udvalgte.

Når du har fullført dette emnet har du:

• kunnskap om en litterær epoke og den litteraturhistoriske konteksten den inngår i
• en forståelse av sentrale teoretiske perspektiver og begreper knyttet til en litterær epoke
• evne til å demonstrere litteraturhistorisk innsikt i praktisk litterær analyse.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Undervisningen blir gitt som seminarundervisning i ti seminarer på to timer. I tillegg kommer lese-/skriveuker fordelt gjennom semesteret. Undervisningen er basert på at studentene deltar aktivt. Undervisningsplanen angir hva som skal forberedes til hver samling.

Obligatorisk aktivitet:

• I løpet av semesteret skal du levere en kvalifiseringsoppgave på ca. 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Det gis individuell respons på oppgaven. Aktiviteten må godkjennes av faglærer før eksamen. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
• Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte til 6 av 10 seminarer. Kravet er absolutt.

Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.

I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig inneværende semester og de to neste gangene emnet tilbys. All obligatorisk aktivitet må være bestått i samme semester.

Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.

Eksamensformen på emnet er en 3-dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Avvik i omfang på mer enn +/- 10 prosent kan føre til trekk i karakteren. Besvarelsen må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Karakteren publiseres i Studentweb senest tre uker etter innleveringsdato.