LIT4310B – Litteraturteoretisk studium II

Emnet er et fordypningsstudium i litteraturteori der du studerer én eller flere litteraturteoretiske tradisjoner eller problemstillinger. Temaene varierer fra semester til semester. Mer spesifikk informasjon om det aktuelle tema finnes på semestersiden.

Pensum består av 1000 sider teori. I tillegg kommer et utvalg litterære tekster, i omfang tilsvarende to verk. Studenter som ønsker at 10 av emnets 20 studiepoeng skal telle som litterært tekststudium, kan i samråd med faglærer erstatte deler av teoripensumet med litterære verk.

Emnet finnes også i en ti-poengsversjon med kode LIT4310A. Ti-poengsversjonen har et mindre pensum og en kortere semesteroppgave enn tyve-poengsversjonen av emnet.

Tema for våren 2026 er Litteratur og medier: Materialitet, (infra)struktur og teknologier:

Med utgangspunkt i den tyske litteraturviteren og mediehistorikeren Friedrich Kittler (1943-2011), samt blant andre Bernhard Siegert, Wolfgang Ernst, Cornelia Vissmann og Geoffrey Winthrop-Young, vil dette emnet nærme seg litteraturen som et medie-teknologisk og «materielt» fundert medium: Snarere enn en universell og tidløs forståelse av litteratur understreker tysk medieteori litteraturens historiske og medieteknologiske situerthet, som preger dens form og innhold.

Tysk medieteori har i nyere tid blitt omtalt som å høre til en såkalt «posthermeneutisk vending»: Istedenfor en hermeneutisk tilnærming, som legger vekt på «betydning» eller semantisk «forståelse», rettes søkelyset mot de underliggende materielle, medieteknologiske og (infra)strukturelle forutsetningene som muliggjør «betydning» og «forståelse» som sådan.

Overordnet skal vi se hvordan litteratur og skriftmediet, etter å ha hatt tilnærmet «monopolstilling» når det gjaldt representasjons- og opptegnelsesfunksjoner omkring år 1800, begynner å reagere på og differensiere seg fra medieteknologiske utviklinger som oppfinnelsen av fotografimediet, grammofonen, filmen og utbredelsen av kommunikasjonsmedier som den elektriske telegrafen og telefonen utover 1800- og 1900-tallet. Vi skal avslutningsvis dvele kort på hvordan disse utviklingene kulminerer i oppfinnelsen av datamaskinen, som ytterligere kompliserer litteraturens vilkår. Det blir tydelig at medieteknologier - om det nå dreier seg om skrift-, fotografi- eller kommunikasjonsmedier - alltid er «kroppsteknikker» (Körpertechniken), som kobler sammen øyne, ører og sentralnervesystemet på angitte måter, «før» de formidler et gitt «innhold» eller «informasjon».

Ved siden av fordypningen i sentrale teoretiske tekster i tysk medieteori vil emnet også gi et kort overblikk over dets teoretiske innflytelser, deriblant Michel Foucaults teori om diskursive-formasjoner, Jacques Lacans strukturelle psykoanalyse, samt noen nedslag i kybernetisk teori.

I tillegg til de teoretiske tekstene består emnets pensum av flere skjønnlitterære tekster som illustrerer den tyske medieteoriens metodologiske fruktbarhet: Her ligger fokuset på tekster fra «omkring 1800» (Goethe, E.T.A. Hoffmann m.fl.) og fra «omkring 1900» (Kafka, Rilke, Melville m.fl.), i tillegg til noen eksempler fra nyere litteratur.

Målet for emnet er å gi en oversikt over tysk medieteori, dens teoretiske innflytelser og metodologiske tilnærminger. Denne fordypningen skal sette studentene i stand til både å analysere historisk litteratur i lys av dens samtids medieteknologiske status quo, og drøfte litteraturens rolle i dagens stadig mer teknologiske og digitale multimediale «økosystem».

Når du har fullført emnet, har du

• dypere innsikt i sentrale teoretiske perspektiver og begreper
• utviklet evnen til å diskutere både teoretiske problemstillinger i og for seg og deres implikasjoner for praktisk litterær analyse.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Opptak til masterprogrammet i allmenn litteraturvitenskap.

Seminarundervisning: to timer i uken i ti uker. I tillegg kommer lese-/skriveuker fordelt gjennom semesteret. Undervisningen gis samlet for ti- eller tyvepoengsversjonen av emnet. Det forutsettes at studentene deltar aktivt.

Obligatorisk aktivitet:

• I løpet av seminaret skal du presentere et utkast til semesteroppgaven muntlig. Utkastet kommenteres av faglærer. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
• Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte til 6 av 10 seminarer. Kravet er absolutt.

Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.

I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Godkjent aktivitet er kun gyldig inneværende semester.

Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.

Eksamensformen er en semesteroppgave på 18 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Avvik i omfang på mer enn +/- 10 prosent kan føre til trekk i karakteren. Tema for oppgaven bestemmes av studenten i samarbeid med faglærer. Besvarelsen må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Karakterer publiseres i Studentweb senest tre uker etter eksamens-/innleveringsdato.