LIT4340B – Litterært tekststudium I
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet er et fordypningsstudium i én spesifikk periode av litteraturhistorien eller studeres på tvers av historiske perioder. Med utgangspunkt i et nærmere definert litterært pensum kan temaet være enten historisk eller systematisk. Temaene varierer fra semester til semester. Mer spesifikk informasjon om det aktuelle tema finnes på semestersiden.
Pensum består av i alt tolv verk, hvorav minimum tre og maksimum fire er av teoretisk art (150-200 sider teoretisk artikkelstoff tilsvarer ett verk.)
Emnet finnes også i en ti-poengsversjon med kode LIT4340A. Ti-poengsversjonen har krav om et mindre pensum og en kortere semesteroppgave.
Tema for høsten 2026: Barn og barndom i litteraturen
På dette masteremnet undersøker vi hvordan barn og barndom skildres i et utvalg skjønnlitterære tekster fra ca. 1800 til i dag. Vi analyserer voksenlitteratur som på ulike måter tematiserer barndom som en særskilt livsfase. Hvordan har litterære portretter av barnefiguren endret seg gjennom tidene? Hva er karakteristisk for barnets livsverden, og hvordan kommer dette til uttrykk gjennom litteraturen?
Tekstene på pensum spenner flere sjangre, epoker og språktradisjoner, med hovedvekt på vestlig litteratur. Vi utforsker bl.a. det romantiske barnet hos Wordsworth, og undersøker dets kroppslige erfaringer og sjelsliv i romaner av Charles Dickens (Dombey and Son) og Henry James (What Maisie Knew). Videre leser vi modernistiske noveller av Katherine Mansfield og Bessie Head, samt J.M. Coetzees Boyhood. Vi utforsker vennskap på tvers av generasjoner i Tove Janssons Sommarboken, og dykker inn i Jon Fosses barndomsvignetter i Prosa frå ein oppvekst. Endringer på pensum kan forekomme.
Seminarene gir en innføring i barndommens historie, og vi diskuterer hvordan idéer om barnet kan knyttes til en rekke diskurser og samfunnsmessige omveltninger, f.eks. opplysningstid, vestlig imperialisme, spiritualitet, seksualitet, m.m. Vi analyserer verkene på pensum med utgangspunkt i temaer som barnets lek, følelser, uskyld, erfaring og sosiale posisjon. Vi gjør oss kjent med litteraturvitenskapelige teorier om barn og barndom, bl.a. narratologiske og kognitive tilnærminger. Teoripensumet omfatter også perspektiver fra andre fagfelt, herunder sosiologi, filosofi og utviklingspsykologi.
Hva lærer du?
Når du har fullført emnet, har du:
- dypere innsikt i et spesifikt litterært emne
- evne til å bruker denne kunnskapen i en analyse av litterære verk.
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Opptak til Allmenn litteraturvitenskap (master) eller et annet relevant masterprogram.
Anbefalte forkunnskaper
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med LIT4340A – Litterært tekststudium I.
Undervisning
Undervisningen til ti- og tyve-poengsversjonen av emnet gis under ett. Seminarundervisning: tre timer i uken i ti uker. I tillegg kommer to lese-/skriveuker, i alt tolv uker. Undervisningen er basert på at studentene deltar aktivt.
Obligatorisk aktivitet:
- I løpet av semesteret skal det gis en muntlig presentasjon av et utkast til semesteroppgaveen. Utkastet kommenteres av faglærer. Det er ikke mulig å fremstille seg til eksamen før utkastet er presentert og kommentert.Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon omretningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
- Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte til 6 av 10 seminarer. Kravet er absolutt.
Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.
Godkjent aktivitet er kun gyldig inneværende semester.
Eksamen
Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.
Eksamensformen er en semesteroppgave på 18 sider (á 2300 tegn uten mellomrom). Oppgaven må inneholde kildehenvisninger og bibliografi. Tema for oppgaven bestemmes i samråd med faglærer.
En semesteroppgave som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
Eksamensspråk
Karakterskala
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.