MED3052 – Global helse

I dette emnet skal studenten bli kjent med og tilegne seg kunnskap om de store utfordringer innen ´global helse´og hvilken sosio-ekonomiske determinanter og strukturer bidrar til ulikeheter I helse og helsetjenester. Emnet vil ha et spesielt fokus på: transnasjonale helsetrusler, medisinsk nødhjelp under humanitære kriser og utfordringer knyttet til universell helsetjenestetilgang. Vi vil se på FNs bærekraftsmål, på aktører i feltet og dilemmaer som kan oppstå i det globale samarbeidet.

Det overordnede målet er å motivere framtidige leger til å arbeide aktivt for bedre global helse, både fra et individuelt, nasjonalt og globalt perspektiv.

Kunnskaper

Ved fullført emne skal studentene kunne:

• gjøre rede for FNs bærekraftmål, og relatere disse til hverandre, spesielt målet for helse
• gjøre rede for ulikheter i helse og helsetjenester, de viktigste determinantene og indikatorene, og metoder for å gi optimal dekning, bruk og tilgang på helsetjenester
• gjøre rede for hvordan kultur, normer og kjønn former responsen på helseutfordringer, spesielt innen reproduktiv helse
• gjøre rede for det internasjonale arbeidet med å utvikle metoder for å måle sykdomsbyrde, og beskrive hovedtrekk i endringer i sykdomsbyrden globalt de siste 25 årene, inkludert endringer i fordelingen av byrden tilknyttet smittsomme, mødre-, nyfødt- og ernæringssykdommer, ikke-smittsomme sykdommer, og skader
• gjøre rede for grunnfunksjonene i et helsesystem og løsninger som er foreslått for å sikre universell helsetjenestetilgang i lav- og mellominntektsland, inkludert ulike finansieringsmåter og deres styrker og svakheter»
• gjøre rede for ulike tiltak for å kunne dokumentere epidemier og pandemier, både globalt og nasjonalt
• gjøre rede for de grunnleggende humanitære prinsippene ved medisinsk nødhjelpsarbeid, og hvordan helse og menneskerettigheter knyttes sammen

Ferdigheter

Ved fullført emne skal studentene kunne:

• drøfte utfordringer og løsninger knyttet til å sikre universell helsetjenestetilgang i lav- og middelinntektsland, spesielt med sikte på essensielle tjenester og til svakere og utsatte grupper
• drøfte utfordringer og løsninger knyttet til å sikre tilgang til medisiner og vaksiner globalt
• drøfte problemstillinger og etiske dilemmaer som man kan stå overfor under humanitære kriser hvor den medisinske nøden er stor og tilgang på hjelpemidler sub-optimal
• drøfte samarbeidsformer for å håndtere globale helseutfordringer som sprer seg mellom land, herunder transnasjonale helsetrusler som HIV, Ebola, viruspandemier og andre infeksjonssykdommer
• foreslå løsninger og diskutere dilemmaer knyttet til noen utvalgte helseutfordringer
• forklare hvordan internasjonale organisasjoner, bistand og politikk, i samhandling med nasjonale organer kan være virkemidler for å håndtere globale helseutfordringer

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal studentene kunne:

• reflektere over global helse som praksisfelt og hvilke begrensninger og utbytte et globalt perspektiv gir
• reflektere over ulike roller og kompetanser store internasjonale aktører har i møte med helseutfordringer i lav- og middelinntektsland, både over lang sikt og under akutte humanitære kriser
• reflektere over legers rolle i å dokumentere helseutfordringer, og rollen som talspersoner for å motvirke ulikheter i helse nasjonalt og globalt

Emnet er forbeholdt profesjonsstudiet i medisin.

Det gjelder egne frister for opptak til emnet. Se informasjon om opptak og frister for valgfrie emner.

Det tas opp inntil 30 studenter til emnet. Ved få søkere til emnet,kan emnet bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet.

Medisinstudiet er et heltidsstudium.

Undervisningsform: seminarer, gruppearbeid, kasusstudie, flipped classroom, journalklubb, og ekskursjon

Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen gjennom å lese artiklene tilknyttet hver undervisningsbolk i forkant.

Muntlig presentasjon og innlevering av oppgaver i en gruppe som består av arbeid som utvikles sammen gjennom undervisningsdagene.

Informasjon om eksamen og sensur, inkludert sensorveiledninger og tidligere eksamensoppgaver, ved Det medisinske fakultet.

Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet.

Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.