Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Helsen til verdens befolkning er i endring. Lav- og middelinntektsland møter spesielt store helseutfordringer. Etter gjennomført emne skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om store utfordringer innen global helse. Emnet vil ha et spesielt fokus på fire temaer: transnasjonale helsetrusler, medisinsk nødhjelp under humanitære kriser, utfordringer knyttet til universell helsetjenestetilgang i lav- og mellominntektsland, og tilgang til medisiner og vaksiner.  I tillegg vil studentene få en generell innføring i hva fagfeltet global helse handler om, inkludert hvordan feltet har utviklet seg over tid, FNs bærekraftsmål, og det internasjonale samarbeidet for å utforme tiltak rettet mot store helseutfordringer.

Det overordnede målet er økt kunnskap om globalt helsearbeid, men også at studentene blir bedre forberedt til å aktivt bidra innenfor global helse, i studietiden eller senere, gjennom feltarbeid, forskning, eller organisasjonsarbeid.

Det understrekes at emnet ikke er et tropemedisinkurs hvor studentene får en innføring i symptomer, diagnostikk, og behandling av trope- og infeksjonssykdommer (som f. eks. malaria eller afrikansk sovesyke). Imidlertid vil sykdomsbyrden til mange av disse sykdommene være utgangspunkt for problemstillingene som drøftes.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Ved fullført emne skal studentene kunne:

  • gjøre rede for FNs bærekraftmål, og spesielt målet for helse
  • gjøre rede for ulikheter i helse og helsetjenester i og mellom land
  • gjøre rede for det internasjonale arbeidet med å måle sykdomsbyrde, og beskrive hovedtrekk i endringer i sykdomsbyrden globalt de siste 25 årene, inkludert endringer i fordelingen av byrden tilknyttet smittsomme, mødre-, nyfødt- og ernæringssykdommer, ikke-smittsomme sykdommer, og skader
  • gjøre rede for grunnfunksjonene i et helsesystem og løsninger som er foreslått for å sikre universell helsetjenestetilgang i lav- og mellominntektsland
  • gjøre rede for hovedprinsipper ved håndtering av trope- og importsykdommer i Norge
  • gjøre rede for de grunnleggende humanitære prinsippene ved medisinsk nødhjelpsarbeid

Ferdigheter

Ved fullført emne skal studentene kunne:

  • drøfte utfordringer og løsninger knyttet til å sikre universell helsetjenestetilgang i lav- og middelinntektsland
  • drøfte utfordringer og løsninger knyttet til å sikre tilgang til medisiner og vaksiner globalt
  • drøfte problemstillinger og etiske dilemmaer som organisasjoner og leger kan stå overfor under humanitære kriser hvor den medisinske nøden er stor
  • drøfte samarbeidsformer for å håndtere globale helseutfordringer som sprer seg mellom land, herunder transnasjonale helsetrusler som Ebola og andre infeksjonssykdommer
  • identifisere en global helseutfordring, formulere en problemstilling, og anvende forskningsbasert kunnskap for å formulere og drøfte tiltak rettet mot problemstillingen
  • drøfte hvordan internasjonalt samarbeid kan være et virkemiddel for å håndtere globale helseutfordringer
  • drøfte fordeler og ulemper ved helseturisme

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal studentene kunne:

  • reflektere over muligheter og utfordringer knyttet til det å studere og arbeide innen global helse
  • reflektere over rollen internasjonale aktører har i møte med helseutfordringer i lav- og middelinntektsland, både over lang sikt og under akutte humanitære kriser
  • reflektere over legers rolle som talspersoner for å motvirke ulikheter i helse nasjonalt og globalt

Opptak og adgangsregulering

Lukket profesjonsstudium.

Studenter må innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.

Opptaksramme: 30 studenter

Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Studenter må ha plass på undervisningen for å kunne ta eksamen.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Du må ha fullført undervisningen og ha møtt til eller ha gyldig fravær på eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for å kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i første elektive periode.

Overlappende emner

Overgang/innpass

Dersom du er forskerlinjestudent kan du søke om å få kursaktiviteter på forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.

Om fritak

Undervisning

Medisinstudiet er et heltidsstudium.

Arbeidsform: seminarer, gruppearbeid, kasusstudie, journalklubb, og ekskursjon vil blir brukt som undervisningsmetoder. Undervisningen vil i hovedsak organiseres rundt fem temaer:

Seminarer: Gjesteforelesere med erfaring fra ulike former for global helsearbeid vill introdusere et faglig tema. Gjesteforeleserne vil bidra til å koble teori og praksis, og diskutere temaet med studentene. I noen av seminarer vil studentene arbeide med og diskutere flere kasuser underveis. Ett av seminarene vil være tilknyttet en filmvisning, hvor hovedbudskapene fra filmen diskuteres med studentene i etterkant.

Gruppearbeid med presentasjon: Grupper på 3-4 studenter velger selv en utfordring innen global helse de ønsker å jobbe med (fra en liste eller på egen hånd). Målet er å utforme en spisset problemstilling og drøfte tiltak rettet mot problemstillingen, inkludert hvilke utfordringer som finnes for å iverksette tiltaket, og hvilken rolle internasjonalt samarbeid har i å håndtere problemstillingen. I forbindelse med valget av oppgaven vil studentene få veiledning fra underviser to ganger den første uken. Gruppearbeidet vil bli presentert på siste dag i siste kursuke, og presentasjonen utgjør kursets eksamensform. Oppgaven kan senere brukes som utgangspunkt for prosjektoppgave eller videre forskning.

Kasusstudie: Studentene vil bli delt inn i grupper som tar for seg rollen til en aktør (Leger uten Grenser, Verdens Helseorganisasjon, nasjonale stater) under det mye omtalte Ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014-15. Studentene tildeles en halv dag til å forberede seg. I en felles gjennomgang med smitteverneksperter og klinikere som arbeidet under Ebola-utbruddet vil vi gjennomgå en tidslinje der studentene—i samarbeid med underviserne—redegjør for og rettferdiggjør handlingene til deres aktør, og reflekterer over hva som kunne vært gjort annerledes under håndteringen av utbruddet.

Journalklubb: Innebærer diskusjon av en eller to artikler som studentene har lest på forhånd.

Ekskursjon: En halv dag vil gå med til å ta med studentene til en organisasjon for å gi et innblikk i deres arbeid med global helse.

Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen gjennom å lese artiklene tilknyttet hver undervisningsbolk i forkant.

Eksamen

Muntlig presentasjon i gruppe

Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet, før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.

Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.

Sensur

Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.

Eksamensspråk

Norsk, alternativt svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Studenter som trekker seg før eksamen eller ikke møter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.

Tilrettelagt eksamen

Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan søke om dette senest fire uker før eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig må vedlegges søknaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, må det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.

Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det søkes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, må det ved en søknad foreligge legeerklæring som beskriver studentens helsetilstand.

Evaluering av emnet

Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin

Fakta om emnet

Studiepoeng

3

Undervisning

Hver vår

Eksamen

Hver vår

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

MED-studieinfo