MED3063 – Endokrinologi, diabetes og metabolisme. Metoder i klinikk og forskning

Studentene skal etter fullført emne ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter om hvordan vi benytter biomarkører, fysiologiske tester og ulike undersøkelsesmetoder i endokrinologisk forskning og pasientbehandling. Vi vil ta i bruk forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og demonstrasjoner relevante for de aktuelle problemstillinger og sykdomsgrupper. Sykdommene som omfattes av emnet er ofte forårsaket av svikt i hormonelle og biokjemiske reguleringsmekanismer og emnet vil belyse hvordan funksjonstesting kan benyttes til å kartlegge dette. Bredden i sykdomsspekteret er fra livsstilssykdommer som fedme og type 2 diabetes til svikt i hypofyse- og binyrefunksjonene.

Formålet med emnet er å introdusere hvordan vi utreder forstyrrelser i endokrine akser og reguleringsmekanismer som årsak til sykdom og hvordan dette kan legge grunnlaget for forebygging og behandling. Vi vil diskutere ulike tester blant annet for å undersøke forstyrrelser i appetittregulering (f.eks. måltidsbelastning), glukosetoleranse (oral og intravenøs glukosetoleransetest, glukose clamp), hypofyse- og binyrefunksjonen (stimulasjons-/ og suppresjonstester) og gjennomføre praktiske demonstrasjoner av flere av disse. Vi vil også diskutere og demonstrere utstyr som brukes i slike utredninger, slik som beinmineralmåling med dual-x-ray absorbtiometry (DXA), stoffskiftevurdering med indirekte kalorimetri, vurdering av kroppssammensetning med bioimpedans, DXA, CT og MR. Prinsipper og praktisk tilnærming til deteksjon, kvantifisering og tolkning av utvalgte laboratorieanalyser som brukes i klinisk praksis vil bli presentert. Prinsippene bak antistoffbaserte laboratoriemetoder (immunoassays), kromatografi (HPLC, GC) og massespektrometrianalyser (MS) brukt i endokrinologiske analyser og doping kontrollvirksomhet vil bli diskutert.

Kunnskaper

Ved fullført emne skal studentene kunne:

• gjøre rede for viktige endokrine reguleringsmekanismer og hvordan disse kan undersøkes
• gjøre rede for de underliggende analyseprinsippene for hormonanalyser

Ferdigheter

Ved fullført emne skal studentene kunne:

• vurdere hvilke typer tester og analysemetoder som er egnet for ulike formål
• vurdere hvordan fysiologiske situasjoner som døgnrytme, tid siden måltid osv. kan påvirke ulike tester
• vurdere referanseområdet for hormonanalyser

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal studentene kunne:

• reflektere over bruken av dynamiske tester i forskning og klinikk
• reflektere over tolkningen av ulike test- og prøveresultater i forhold til normalitet og sykdom

Emnet er forbeholdt profesjonsstudiet i medisin.

Det gjelder egne frister for opptak til emnet. Se informasjon om opptak og frister for valgfrie emner.

Det tas opp inntil 20 studenter til emnet. Ved få søkere til emnet, kan emnet bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet.

Medisinstudiet er et heltidsstudium.

Undervisningssted: Oslo universitetssykehus Aker, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Muntlig presentasjon i gruppe

Informasjon om eksamen og sensur, inkludert sensorveiledninger og tidligere eksamensoppgaver, ved Det medisinske fakultet.

Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet.

Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.