MEDFL5165 – Psykososiale målemetoder og psykometri: Bruk av spørreskjema og svardata i teori og praksis.
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Velg semester
Kort om emnet
De fleste kliniske forsknings-studier, uansett forskningsområde, vil inneholde psykososiale mål eller rapportering av kliniske fenomener/konstruksjoner. Med kliniske konstruksjoner menes fenomener som i utgangspunktet ikke har noen naturlig måleenhet eller måleskala, og hvor vi må konstruere disse for å kvantifisere fenomenet. Dette kan dreie seg om psykiatriske diagnoser, men det samme gjelder pasientrelaterte utkommemål som livskvalitet, opplevd stress etc.
Det er et økende fokus på brukermedvirkning og pasientopplevelse - og spørreskjema er nå blitt en viktig del av flere prosjekter i forbindelse med såkalte «patient-reported outcome measures» (eller PROMS). Pasient-relaterte utfallsvariabler inngår også i flere randomiserte kontrollerte behandlingsstudier. I tillegg har helserelatert livskvalitet og andre psykososiale mål lenge vært en del av store epidemiologiske befolkningsstudier.
Hovedfokus for kurset er måling av kliniske konstruksjoner og helserelaterte psykososiale variabler, samt forståelse og tolkning av slike mål. Dette kan sammenfattes som psykometri. Hvordan vurderer vi kvaliteten på en skala? Hvordan vet vi om en skala måler det den er tenkt å måle? Når kan vi legge sammen skaladeler til totalskårer og når bør vi avstå fra dette? Emnet vil i hovedsak begrense seg til begreper, mål og metoder som er relevante i klinisk og epidemiologisk forskning, det vil si begreper som kan benyttes for å beskrive og klassifisere pasienters kliniske tilstand og egenopplevde helsetilstand. Det vil bli lagt vekt på definisjon og operasjonalisering av fenomener, og på forutsettinger for å rettferdiggjøre tolkninger basert på observerte skårer fra slike mål.
Teoretisk del:
I undervisningen legges det vekt på å benytte eksempler hentet fra klassiske kliniske spørreskjemaer og diagnosesystem. Det vil også – spesielt siste dag bli gitt eksempler fra større epidemiologiske studier. Kurset skal danne grunnlag for å gjøre kritiske vurderinger av spørreskjemaer, kliniske tester, og diagnostiske evalueringer.
Praktisk del:
Som ledd i undervisningen skal studentene i samarbeid konstruere noen enkle mål på kliniske fenomener. Dette gjøres gjennom å definere og avgrense et begrep, operasjonalisere det gjennom å velge indikatorer som representerer begrepet, og forme dette i et spørreskjema.
Studentene skal selv besvare dette spørreskjemaet. Analyser av besvarelsene blir brukt til å illustrere og diskutere sentrale begreper og problemstillinger, som for eksempel intern konsistens, innholdsvaliditet, og stabilitet ved mål på kliniske konstruksjoner.
Denne delen vil også gi en grunnleggende innføring/repetisjon av sentrale statistiske metoder for kvantitative analyser.
Hva lærer du?
Kunnskapsmål
Studentene skal lære fundamentale begreper og prinsipper knyttet til kvantifisering av kliniske fenomener.
Holdningsmål
Kurset skal bevisstgjøre studentene m.h.t. oppbygging av kliniske mål og forutsettinger for generalisering av testresultater, samt gi studentene en nøktern og kritisk holdning til kliniske slutninger basert må skårer fra kliniske mål og målemetoder.
Ferdighetsmål
- Gi studentene dypere innsikt i logikken og teknikker bak operasjonaliseringen av kliniske konstruksjoner.
- Gi studentene en forståelse av metodologiske utfordringer knyttet til måling av kliniske diagnoser og psykososiale fenomener.
- Gi studentene kunnskap og ferdigheter i konstruksjon av mål for kliniske begreper.
- Gi studentene forståelse av relevante statiske begreper som populasjon, utvalg, gjennomsnitt, variasjon, standardiserte skårer, faktoranalyser og intern konsistens.
- Gi studentene forståelse av sentrale aspekter ved begrepene reliabilitet og validitet, i forhold til konstruksjon og tolkning av mål på kliniske diagnoser og psykososiale fenomener.
Opptak og adgangsregulering
Emnet er adgangsbegrenset til forskerlinjestudenter ved Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet ved UiO.
Påmelding:
- Forskerlinjestudenter søker opptak til emnet i StudentWeb.
- Emnet har direkte påmelding. Søkere får ved påmelding umiddelbart svar i StudentWeb om plass på emnet er innvilget.
Emnet har felles opptak med ph.d.-emnet MF9165.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Ingen forkunnskapskrav ut over opptakskravet til programmet.
Likevel er det en fordel med erfaring i bruk av stastikkprogram som SPSS eller STATA (STATA vil bli brukt i praksisdelen). Noe basal statistikk kunnskap om korrelasjoner, samvariasjon og variansanalyser er en forutsetning.
Alle har med seg til kursets første dag et sammendrag på ca 1 side av prosjektet sitt
Undervisning
Undervisningen holdes på norsk, og vil bestå av fellesforelesninger, gruppe- og individuelle øvelser med bruk av PC. Av hensyn til individuell veiledning og bruk av PC stue settes det et tak på ca. 20 studenter til kurset
Det kreves 80% oppmøte til undervisningen for å kunne avlegge eksamen. Oppmøte til undervisningen blir registrert.
Eksamen
Det gis eksamen i både psykometri og kommunikasjonsforskning.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.