ERN3010 – Metabolisme og livsstilssykdommer

Emnet omhandler i hovedsak patofysiologi og ernæringsbehandling ved folkesykdommene fedme, diabetes og hjerte-karsykdom hos voksne. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne gjøre rede for viktige biokjemiske og fysiologiske forhold og mekanismer som har betydning for de energigivende makronæringsstoffers integrerte metabolisme i normalsituasjon, ved sykdom samt kroppens tilpasning til sult og energioverskudd. En praktisk øvelse vil gi studentene kunnskap om betydelsen av inntak og metabolisme av protein for proteinbalanse i kroppen.

Diagnostikk, patogenese og behandling av folkesykdommene fedme, diabetes type 2 og kardiovaskulære sykdommer, inkludert hypertensjon, er sentralt i emnet. I tillegg undervises det om fedme hos barn, diabetes type 1, familiær hyperkolesterolemi og andre mere sjeldne lipidsykdommer. Studentene vil få trening i å bruke ernæringsbehandlingsprosessen og i klinisk praksis gjennomføre ernæringskartlegging, stille en ernæringsdiagnose, foreslå en ernæringsbehandling og dokumentere behandlingen. Klinisk praksis vil også omfatte undervisning om motiverende intervjuteknikk og etiske retningslinjer i arbeidet som klinisk ernæringsfysiolog. Studentene får i tillegg innblikk i kliniske ernæringsfysiologers ansvar og oppgaver, alene og i samspill med andre yrkesgrupper.

Kunnskaper

Ved fullført emne skal du kunne:

• Gjøre rede for viktige biokjemiske og fysiologiske mekanismer som har betydning for de energigivende makronæringsstoffenes fordøyelse og omsetning.
• Gjøre rede for omsetting og metabolisme av aminosyrer generelt og glutamin og de forgrenede aminosyrene spesielt samt deres betydning for nitrogenbalansen i kroppen.
• Identifisere ernæringsproblem, etiologi, symptomer og tegn på basis av informasjonen fra en ernæringskartlegging.
• Gjøre rede for definisjon, etiologi, forekomst, risikofaktorer, diagnose og behandling ved fedme, diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes, og hjerte-karsykdom.
• Gjøre rede for de vanligste klassene av medikamenter som brukes i behandling av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom samt hvilke virkninger og bivirkninger disse medikamentene har.
• Beskrive klassiske studier på forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer med hjelp av livsstilsforandringer.
• Redegjøre for retningslinjer og behandlingsmål for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer samt den teoretiske bakgrunnen for ernæringsbehandlingen og dets virkningsmekanismer.
• Beskrive betydningen av fysisk aktivitet for forebygging og behandling av fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
• Forklare genetiske faktorers betydning for utvikling av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.
• Beskrive atferdsendringsprinsipper og kognitive teknikker som brukes i behandling av fedme.
• Gjøre rede for appetittregulering og hvordan fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer og ytre stimuli påvirker sult, metthet og matinntak.
• Redegjøre for ulike insulintyper og måling av blodsukker, inkludert vevsglukosemålere, samt hvordan disse brukes i behandlingen av diabetes
• Beskrive senkomplikasjonene ved diabetes og hvordan disse kan forebygges.
• Beskrive de psykiske sidene ved å ha diabetes type 1 og type 2, fedme og familiær hyperkolesterolemi, og kjenne til problematikken også knyttet til spiseforstyrrelser.
• Gjøre rede for ateroskleroseprosessen, dets risikofaktorer, begrepet kolesterolbyrde og hvordan kostfaktorer påvirker dette.
• Forklare hvordan risiko for hjerte-karsykdom varierer i ulike faser av livet med spesielt fokus på gravide og barn og forskjeller mellom kvinner og menn.

Ferdigheter

Ved fullført emne skal du kunne:

• Drøfte hvordan omsetningen av fett, karbohydrat og protein er integrert i fysiologisk normalsituasjon samt ved fysiologisk stress som for eksempel over-natts faste og langvarig sult.
• Bruke kunnskap fra et klinisk forsøk om inntak og utskillelse av nitrogen til å kommunisere råd om inntak av protein.
• Bruke stegene i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhørende modellen og terminologien.
• Gjennomføre en ernæringskartlegging, inkludert kost og næringsinntak, antropometri, biokjemiske data og fysiske funn.
• Bruke innsamlet informasjon og sammenlikne med kriterier, anbefalinger og retningslinjer, og anvende dette til å stille en ernæringsdiagnose hos pasienter med fedme, type 2 diabetes eller hjerte-karsykdom i poliklinikk.
• Bruke kunnskap fra ernæringskartlegging og diagnose til å utforme en persontilpasset og målrettet medisinsk ernæringsintervensjon til pasienter med fedme, diabetes eller hjerte-karsykdom i klinisk praksis.
• Utforme ernæringsbehandling til barn med fedme, type 1 diabetes og lipidsykdommer som familiær hyperkolesterolemi.
• Utforme ernæringsbehandling til gravide med svangerskapsdiabetes samt fedme hos gravide og ammende.
• Dokumentere ernæringsbehandling i form av et journalnotat og foreslå oppfølging.
• Utvikle ferdigheter innen motiverende intervjuteknikk.
• Bruke kunnskap innenfor kommunikasjon og samhandling for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon blant pasienter med fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.
• Bruke kunnskap innen psykologi for å gjenkjenne normal og forstyrret spiseatferd.
• Formidle hvordan karbohydratvurdering brukes som hjelpemiddel for dosering av måltidsinsulin.
• Formidle råd om bruk av kunstige søtningsstoffer, og lavfett versus lavkarbo-dietter ved behandling av ulike sykdommer.

Generelle kompetanse

Ved fullført emne skal du kunne:

• Reflektere rundt betydningen av den integrerte metabolismen for energistatus i en normalsituasjon samt ved fysiologisk stress, energi overskudd og -underskudd.
• Reflektere over etiske problemstillinger i klinisk praksis.
• Bidra til faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.
• Dokumentere og formidle faglig kunnskap om livsstilssykdommer.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter til å drive kunnskapsbasert ernæringspraksis for pasienter med fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.

Forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master).

Studenter må hvert semester melde seg til undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

ERN2200R – Fysiologi, ernæring og medisinsk biokjemi og ERN2300 – Mikronæringsstoffer og fremmedstoffer - fra mekanismer til klinikk

Dersom du tar kontinuasjonseksamen eller utsatt eksamen kan du følge undervisningen frem til sensur i forkunnskapsemnene er falt. Hvis du ikke består kontinuasjonseksamen eller utsatt eksamen vil du ikke kunne forstette å følge dette emnet.

En programstudent som har vært borte fra ernæringsstudiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Ernæringsstudiet er et heltidsstudium og det forventes at du stiller forberedt til undervisning.

Fagressurser kan ikke videreformidles eller publiseres uten særskilt tillatelse fra eier av opphavsretten til materialet.

Undervisningen i emne består av forelesninger, gruppeundervisning, lab, seminarer og praksis. Det er viktig at du setter deg inn i hvilke retningslinjer for vaksiner og medisinsk testing som gjelder for deg som helsefagstudent før du skal i praksis.

Emne har flere obligatoriske aktiviteter som må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen:

• Problembasert læring
• Laboratoriekurs
• Litteraturseminarier
• Pasientkasus
• Klinisk praksis
• Skriftlige oppgaver

Det er 15 obligatoriske undervisningsaktiviteter og du må være til stede på minst 11 av disse, inkludert følgende fem aktiviteter:

• Kurs med beregning av urinvolum
• Egen pasient
• Klinisk praksis (tre ganger)

Disse fem aktivitetene er merket med rødt i oppmøteboka og du må være til stede alle gangene. Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til fravær fra en av disse fem obligatoriske undervisningsaktivitetene kan du søke om å gjennomføre obligatorisk undervisningsaktiviteten på nytt.

Øvrig fraværsgrense (deltakelse på minst 11 av 15 aktiviteter) skal dekke normalt sykdomsfravær og lignende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for. I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

I praksisperiodene bruker studentene arbeidstøy som blir utdelt ved sykehusene og sykehjemmene. Arbeidstøyet består av klinikkbukser og kittel med korte ermer for å sikre adekvat håndhygiene. Religiøse hodeplagg (hvite) er tilgjengelig for de som ønsker det. Det er ikke tillatt med privat arbeidstøy, eller synlig privat tøy under eller over arbeidstøyet. Det er i tråd med retningslinjene i helsevesenet: eHåndbok - Arbeidstøy

Det gis kun støtte for reiser utenfor Oslo og Akershus (Stor-Oslo) i forbindelse med praksis. Dette er i tråd med reglene på det medisinske fakultetet Reiseutgifter og bolig - Universitetet i Oslo. Det kan gis en kompensasjon for mellomlegget mellom kostnad innenfor Stor-Oslo (sone N4) og praksisstedet. For student som må reise til f. eks. Sykehuset i Vestfold gis det en kompensasjon for mellomlegget mellom kostnad til sone N4 og Sykehuset i Vestfold. Dersom man skal reise flere dager i samme uke til praksissted i sone N4, bør man undersøke om det vil lønne seg med et 7-dagers kort for hele Stor-Oslo i stedet for å kjøpe enkeltreiser.

Det er obligatoriske skriftlige oppgaver:

• Rapport egen pasient
• Proteinrapport
• Refleksjonsnotat etikk
• Innlevering NCP
• Innlevering Insulin-fedme hypotesen

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til manglende innlevering, kan du søke om utsatt frist. Dersom utsatt frist ikke er mulig, kan du i stedet søke om en ny oppgave.

Individuell muntlig prøve. Varighet: 30 minutter

Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamen og sensur ved Det medisinske fakultet.