Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet gir en innføring i religionenes tenkning med henblikk på etiske, teologiske og filosofiske perspektiver. Det vil særlig bli lagt vekt på forholdet mellom etikk og religion, både i et historisk perspektiv og under en prinsipiell synsvinkel, og med særlig henblikk på forholdet mellom religion og samfunn. Emnet vil i hovedsak behandle kristendom og islam.
Emnet omfatter grunnlaget for etikk, hva den påvirkes og endres av, makt og motstand, og hvordan det resonneres. Det gis særlig oppmerksomhet til hvordan etikk formes, tilpasses og endres i sameksistens med samfunn. Emnet tar ikke bare sikte på å formidle offisiell lære og lov, men også troendes egne erfaringer og praksiser, i interaksjon med en (nesten) sekulær samfunnskontekst.

Hva lærer du?

Etter å ha fulgt dette emnet skal studentene kunne

  • Gjøre rede for grunnlaget og utviklingen av etikk innen utvalgte religioner
  • Fremvise en forståelse av at religioner har andre utgangspunkter for sin etikk enn vanlige etiske teorier
  • Vise hvordan religioner også blir sterkt påvirket av sine omgivelser i dannelsen av etiske synspunkter
  • Vise kjennskap til et stort mangfold tenkninger og synnpunkt, ikke bare mellom religionene, men også innen hver enkelt, og betydelige diskrepanser mellom offisiell lære og praksis
  • Kunne skjelne mellom ulike fagbegreper og tenkemåter 
  • Fremvise kunnskap om religionene som er avgjørende for å forstå grunnlaget for livsforståelse og etikk innen kristendom, islam, jødedom og buddhisme.
  • Kunne anvende opparbeidet kunnskap, ferdigheter og holdninger til å sette seg inn i andre religiøse tradisjoner enn sin egen
  • Takle å innta fremmede og ulike perspektiver for å la seg utfordre på eget ståsted
  • Vise hvilke kilder som ligger til grunn for moralsk tenkning, og vurdere disse kritisk-analytisk
  • Å kunne forstå og analysere aktuelle etiske utfordringer i lys av livsforståelse og etikk
  • Evne til å sette ulike moralske standpunkter inn en større kontekst som del av en kritisk vurdering
  • Samtale om etiske spørsmål på tvers av religiøse tradisjoner og i sekulære sammenhenger

I arbeidet med etikk, religion og livssyn er det avgjørende å forstå andres ståsteder og å kunne behandle disse med respekt og kritisk distanse. Dernest er det viktig å kunne gå i samtaler med egen og andres etiske refleksjon på ulike felter. Emnet skal derfor utvikle og utfordre studentenes evne til å tenke sammen om etiske spørsmål på tvers av ulike religioner, livssyn og livserfaringer.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Overlappende emner

  • 10 studiepoeng overlapp mot KRIS1003 – Etikk og livstolkning (nedlagt)
  • 5 studiepoeng overlapp mot KRIS1811 Trospilotene (nedlagt)
  • 5 studiepoeng overlapp mot KRIS1812 Trospilotene 2 (nedlagt)
  • 10 studiepoeng overlapp mot KRIS1820 Teologisk grunnutdanning for Ten Sing Norway (nedlagt)
  • 10 studiepoeng overlapp mot KRIS1815 Profesjonsetikk, kristen tro og livstolkning i møte med barn og unge

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger og gruppeundervisning. I forelesningene gjennomgås utvalgte tema fra pensum, mens gruppene dels skal bidra til å bearbeide tema fra forelesning og pensum, og dels til å jobbe casebasert. Noen pensumbøker vil være på engelsk.

Obligatoriske aktiviteter:

  • Det er obligatorisk nærvær på gruppetimene. Dersom du ikke kan møte til en time, kan du avtale fravær med læreren. Det kan avtales fravær på 20 % av gruppetimene. Dersom du har behov for mer fravær og har en gyldig grunn, f. eks. sykdom, kan ytterligere fravær avtales. Det vil da bli stilt krav om annen obligatorisk aktivitet. Samlet sett kan fraværet ikke overstige 50 % av gruppetimene.
  • Til hver seminartime skal studentene levere inn et kort notat (100-200 ord) over de aktuelle tekstene.
  • Innlevering i Canvas av oppgaver som gis fire timer på forhånd. Det gis to faktaoppgaver og en drøftingsoppgave. Besvarelsene på faktaoppgavene kan være korte. Svar på drøftingsoppgaven kan være opp til 2 sider. Det gis tilbakemelding på besvarelsen.
  • Skriftlig utkast til avsluttende eksamensoppgave. Underveis i skriveprosessen skal studenten levere et utkast til den avsluttende oppgaven. Denne teksten danner grunnlaget for en veiledningssamtale.

Eksamen

Eksamen er en oppgave som blir gitt midt i semesteret.

Besvarelsen skal være på 7-10 sider, mellom 2500 og 3500 ord. Fotnoter og sluttnoter teller med i det endelige sideantallet (antall ord). Litteraturliste og illustrasjoner teller ikke med.

 

Her finner du sensorveiledninger

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Nivå
Bachelor
Undervisning
Hver vår
Eksamen
Hver vår
Undervisningsspråk
Norsk

Kontakt

TF-infosenter