PED4312 – Utdanning, pedagogikk og politikk

Kan utdanning forbedre menneskers liv? Kan pedagogikken gjøre verden til et bedre sted? På hvilke måter kan barn og unges identitet og hverdagsliv få betydning for det som skjer i klasserommet? I hvilken grad, og på hvilken måte, speiler og skaper utdanningspolitiske og pedagogiske diskurser dagens samfunn?

I dette emnet studerer du hvordan utdanning rammes inn av globale og lokale diskurser og formes gjennom tekster, fortolkninger og sosiale praksiser i og utenfor klasserommet. Emnet gir deg faglige redskaper for å drøfte pedagogiske problemstillinger i skjæringspunktet mellom utdanning, pedagogikk og politikk.

Emnet består av tre delområder:

1. Gjennom læreplanteoretiske perspektiver belyser emnet institusjonelle forhold av betydning for hvordan skoler og barnehager tilrettelegger sin pedagogiske virksomhet.
2. Med utgangspunkt i filosofiske perspektiver drøftes pedagogiske verdier i sammenheng med utdanningens formål.
3. Ved hjelp av sosiokulturelle og sosiologiske perspektiver belyses læring, identitet og mangfold i klasserommet. Emnet gjør deg i stand til å anvende de ulike faglige perspektivene for å reflektere over kompleksiteten i samspillet mellom utdanning og samfunn.

Målet med dette emnet er at du skal kunne·

• sammenstille og bruke sosiologiske, pedagogiske og filosofiske perspektiver og forskningsbidrag for å drøfte aktuelle problemstillinger i skjæringspunktet mellom utdanning, pedagogikk og politikk
• reflektere over hvordan utdanningspolitiske og pedagogikkfaglige diskurser, samt institusjonelle og sosiokulturelle forhold, former barn og unges opplæringstilbud og oppvekst
• kritisk analysere og vurdere dagens utdanningspolitiske debatt i et etisk, politisk og erkjennelsesmessig perspektiv
• forstå og kunne bruke sentrale perspektiver og analytiske begreper i studiet av barn og unges utdanning og sosialiseringsprosesser
• kritisk vurdere og diskutere utdanningens formål ved å anvende læreplanteoretiske, pedagogisk-filosofiske og utdanningssosiologiske perspektiver og begreper
• gjenkjenne ulike sjangre på relevante fagtekster, og vurdere perspektiv- begreps- og metodevalg i teoretiske og empiriske studier

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Emnet vektlegger studentaktive arbeidsformer, individuelt og i gruppe. Det forventes høy grad av aktiv deltagelse i alle deler av undervisningen.

Obligatoriske aktiviteter:

• Obligatorisk deltagelse, minimum 75%·
• Tre skriftlige innleveringer, et fra hvert av de tre delområdene. Disse tekstene skal siden bearbeides og inngå i mappen som leveres til eksamen.
• Gruppeframlegg
• Aktiv deltagelse på studentinitierte integreringsseminar (2/3)

Nærmere informasjon om krav til obligatoriske aktiviteter, samt frist for innleveringer gjøres kjent ved semesterstart.

Eksamen består av to deler.

Del 1. Mappeeksamen. Mappen består av fire tekster:

• Tre tekster er bearbeidede versjoner av tekstene du leverte som obligatorisk aktivetet.
• Sammenbindende fagtekst. Her skal du drøfter de tre tekstene mot et oppgitt tema.

Frist for innlevering og detaljer om krav til de fire tekstene i mappen kunngjøres ved semesterstart. De obligatoriske aktivitetene må være godkjent før du kan levere mappen til eksamen.

Del 2. Individuell muntlig prøve basert på den innleverte mappen og pensum. Tidsrammen for muntlig prøve er opp til 30 minutter.

Begge eksamensdelene må bestås for at eksamen skal bli bestått.

Formelle eksamenskrav gjøres kjent ved semesterstart.

Emnet bruker karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er stryk.

Eksamen vurderes av to sensorer. Sensorene setter en foreløpig karakter på den skriftlige hjemmeoppgaven, og en samlet karakter etter at muntlig eksamen er gjennomført. Hele karakterskalaen kan tas i bruk.