Undervisning og eksamen

Det 5-årige integrerte masterprogrammet i klinisk ernæring er et fulltidsprogram og regnes som hovedbeskjeftigelsen til studentene ved programmet. Det er forventet en arbeidsinnsats på 45 timer per uke av studieåret. Av disse 45 timene er normen inntil 20 timer undervisning og forventet 25 timer egenstudier hver uke.

Følgende undervisnings- og læringsformer benyttes i studieprogrammet for klinisk ernæring:

Forelesninger

I løpet av en uke kan undervisningen inkludere inntil 8 timer forelesninger i uka. Noen emner vil, på grunn av det faglige innholdet, kunne inkludere undervisningsuker med mer enn 8 timer forelesninger.

  • Forelesningene skal fungere som:
  • En introduksjon til et tema
  • Overblikk over et fagområde
  • En oppsummering av det nyeste på et fagfelt
  • Supplement til læring i gruppene på enkelte, vanskelige tilgjengelige temaer

Gruppeundervisning

Gruppeundervisning brukes der det er hensiktsmessig. Undervisningsformen brukes til å la studentene jobbe sammen i grupper med ulike problemstillinger innen fagområdene. Gruppeundervisning innbefatter blant annet teambasert læring (TBL), problembasert læring (PBL), og læringsstyrt smågruppeundervisning i basalfag (LSB).

Seminarer

Seminarene er den mest studentaktive læringsformen. I seminarene er det studentene selv som presenterer resultat fra gruppearbeid, vitenskapelige artikler eller har plenumsdiskusjoner om sentrale temaer. Seminarene holdes for hele kullet samlet, og en veileder er tilstede.

Klinisk undervisning

Den kliniske undervisningen foregår hovedsakelig ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det er mer enn 50 kliniske ernæringsfysiologer involvert i den kliniske undervisningen.

Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppeundervisning og klinikk. Klinikk er undervisning med presentasjon av en eller flere pasienter, som enten er til stede eller presenteres muntlig, på video, eller lignende. Det kliniske tilfellet kan være utgangspunkt for å diskutere diagnostikk eller ernæringsbehandling.

Praktiske kurs

Praktiske kurs brukes om den undervisning der studentene selv gjør praktisk arbeid. Det gjelder for eksempel: matlagingskurs, laboratoriekurs, kurs i kostholdsregistreringsmetoder, mikroskopikurs, disseksjon eller lignende. Slike kurs foregår i en avgrenset tidsperiode fra noen timer opp til en uke.

På kurs kan studentene deles i mindre grupper, avhengig av fysiske rammebetingelser. Det er en eller flere veiledere til stede. Kurs inngår som deler av et emne.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening foregår ved Ferdighetssenteret for kliniske ernæringsfysiologer ved Senter for klinisk ernæring og Avdeling for ernæringsvitenskap. Her brukes spesielt utstyr for å lære kliniske ferdigheter som er viktige for fremtidig yrkesutøvelse. Utstyret består av måleinstrumenter for måling av bioelektrisk impedanse som gir et mål på muskelmasse og fettmasse, indirekte kalorimetri for måling av energiomsetning, videokamera for filming og analyse av tenkte pasientsituasjoner, apparater for måling av gripestyrke samt kalipere for måling av muskel- og fettmasse i felt. Undervisningen foregår i lærerstyrte grupper på ca. 6-8 studenter. Ved Ferdighetssenteret får studentene praktisk trening i å gjøre antropometriske målinger, vurdere ernæringsstatus og bruke screening-verktøy for underernæring.

Studentforskning

Som en del av undervisningen vil studentene planlegge og gjennomføre en ernæringsintervensjon på seg selv, inklusive måling av ernæringsrelaterte faktorer i biologiske prøver, bruk av «state-of-the-art» laboratorieteknikker, statistiske analyser av dataene og utarbeidelse av en vitenskapelig artikkel skrevet etter normene for publisering i vitenskapelig tidsskrift.

E-læring

Ved e-læring får studentene presentert lærestoffet via web. Undervisningsformen brukes både for læring av kunnskap og for praktiske ferdigheter. Lyd, tekst, bilder, animasjoner og video benyttes for å illustrere forskjellige praktiske prosedyrer. Undervisningen er interaktiv; studentene svarer på flervalgsspørsmål og får respons umiddelbart. Studentene kan gjennomføre e-læringen hjemme på egen datamaskin eller på egne PC-stuer.

Valgfrie emner

Det 5-årige masterstudiet i klinisk ernæring har valgfrie emner. Disse ligger i 6. semester. For beskrivelse av emnene se ERN3300 og ERN3400.

Praksisstudier

Praksisstudiene følger Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning - Lovdata

Praksisstudiene er utformet slik at læringsutbyttene oppnås. Praksisperiodene utgjør 14 uker, og er fordelt over hele studieløpet. Fire uker foregår i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og seks uker foregår sammenhengende i spesialisthelsetjenesten. Praksis er en integrert del av utdanningen der teori underbygger det praktiske arbeidet. Det er en naturlig progresjon i faglig dybde og kompleksitet gjennom studieløpet. Praksisstudiene skal fremme selvstendighet i arbeidet med pasienter og brukere. Gjennom praksisstudiene får studentene erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid og oppfølging av egne pasienter og brukere.

I løpet av de første to årene inngår det tre ukers observasjonspraksis: en uke på sykehuskjøkken, en uke på sykehjemsavdeling og en uke hos klinisk ernæringsfysiolog. Underveis i studiet er det til sammen en ukes praksis innen behandling av livsstilsykdommer, samt tre ukers praksis i kommunen; en uke hos kef i bydel/kommune, en uke ved helsehus/sykehjem og en uke ved frisklivssentral/seniorsenter/barnehage. Det er en progresjon i praksisens innhold, slik at studentene midtveis i studiet får gjennomføre egne pasientkonsultasjoner under veiledning. All praksis tidlig og underveis i studiet er integrert i ulike emner og inngår som obligatoriske arbeidskrav.

På slutten av studiet har studentene et eget praksisemne i spesialisthelsetjenesten som går over 6 uker. Her skal studentene jobbe selvstendig, men har en klinisk ernæringsfysiolog som praksisveileder. Emneansvarlig må godkjenne praksis etter at studenten har vist ulike ferdigheter. Denne praksisordningen gjelder fra og med kull H21.

Oversikt over praksis i studiet

1.- 2. år 3. år 4.- 5. år

3 ukers observasjonspraksis:

  • 1 uke kjøkken
  • 1 uke sykehjem
  • 1 uke hos klinisk ernæringsfysiolog
  • 1 dag screening

1 uke pasientkonsultasjoner hos kef 3 uker praksis i kommune:

  • 1 uke hos kef i bydel/kommune
  • 1 uke Helsehus/sykehjem
  • 1 uke
  • Frisklivssentral/seniorsenter
  • /barnehage
  • 1-2 dager praktisk matlagingskurs
  • 1-2 dager hos kef i spesialisthelsetjenesten
  • 6 ukers praksis i spesialisthelsetjenesten
  • 1-2 dager tverrfaglig praksis, Sampraks

Obligatorisk undervisning

Deler av undervisningen er obligatorisk. Det fremgår av emnesidene hvilken undervisning som er obligatorisk.

Undervisningssted

Universitetet i Oslo, Domus Medica og diverse sykehus.

Eksamen, karaktersystem og evaluering

Studieprogrammet i klinisk ernæring kan benytte følgende eksamensformer: Skriftlig digital eksamen

Skriftlig eksamen

Vurdering av skriftlig innlevert arbeid som del av skriftlig eksamen

  • Mappeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Individuell skriftlig oppgave
  • Masteroppgave
  • Praktisk prøve

Karaktersystem

Ved studieprogrammet for klinisk ernæring benyttes to vurderingskalaer: En todelt skala med vurderingen bestått/ikke bestått, hvor grensen for bestått er oppnådde 65 av 100 mulige poeng, og en seksgradert bokstavkarakterskala fra A til F.

Bokstavkarakterskalaen er basert på en poengskala vedtatt av Programrådet ved avdeling for ernæringsvitenskap i 2013. I emner med flere enn én eksamen må samme vurderingsskala benyttes ved alle eksamenene.

Karakterskala for emner undervist ved avdeling for ernæringsvitenskap

Bokstavkarakter Poeng/prosent
A (fremragende) 91 - 100
B (meget god) 80 - 90
C (god) 65 - 79
D (nokså god) 55 - 64
E (tilstrekkelig) 50 - 54
F (ikke bestått) <50

Eksamensspråk

Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den målformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamen (jf. forskrift om studier og eksamener ved UiO § 5-4 første ledd første punktum). Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk bokmål eller nynorsk (jf. forskrift om studier og eksamener ved UiO § 5-4 annet ledd). Eksamen i utvekslingssemesteret kan gis og besvares på engelsk. Noen innleveringsoppgaver i løpet av studiet skal skrives på engelsk. Masteroppgaven kan skrives på engelsk, norsk, svensk eller dansk

Masteroppgaven og søknad til REK

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal godkjenne alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter før de settes i gang. Det gjelder også for masteroppgaver.

Masteroppgaven og søknad til REK

Skikkethetsvurdering i studiet i klinisk ernæring

Skikkethetsvurdering etter Lov om universiteter og høyskoler § 4-10 omfatter ulike yrker der yrkesutøveren kommer i nær kontakt med andre mennesker, slik som lærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger, deriblant studiet i klinisk ernæring.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Dette er blant annet begrunnet ut i fra hensynet til pasienter og klienter som studentene er i kontakt med. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Det viktigste virkemidlet for å vurdere en student som uskikket ligger som før i selve studiet, ved at studenten får ikke bestått til eksamen eller ikke godkjent praksis. Det å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt sikkerhetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller der andre virkemidler ikke har ført fram.

 

 

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 2. juli 2021 13:21