... du kan klarere reklame og informasjonsmateriell ...

Kristine holder seg oppdatert på interne bransjeregler og relevante lover og forskrifter.

Kristine Recaud foran skilt med teksten "Takeda AS"

Foto: Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Kristine Ricaud

Alder: 30 år
Stilling: Medical Compliance Manager i Takeda
Uteksaminert: 2018 fra ­Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
Antall år i nåværende stilling: Under ett år

Hva skulle du ønske studiet hadde gjort for å gjøre deg forberedt til jobbsøking og arbeidslivet?

— Slik jeg husker det, var studieløpet preget av mye rutine og stadig tilbakevendende fokus på spørsmålet «Kommer dette på eksamen?». Det ble nok sånn fordi det er et krevende studium med mye obligatorisk undervisning og liten tid til å løfte blikket. Jeg skulle ønske det var tilrettelagt for mer nysgjerrighet, faglig diskusjon og valgfrihet. Det betyr ikke at antall timer brukt på fag trenger å reduseres. På mitt siste år på masterstudiet fikk jeg følge en patenttvist på et legemiddel mellom to selskaper, og lesesal ble byttet ut med rettssal i tre dager. Det ga en enorm motivasjon og en bratt læringskurve. Hadde jeg stått friere til å supplere den formelle utdanningen med andre impulser utenfra tidligere i studiet, ville jeg møtt arbeidslivet mye mer reflektert og fremtidsrettet.

Hva slags jobb siktet du på etter studiene? Hvorfor?

— Jeg var heldig og fikk en deltidsjobb i bransjeorganisasjonen Legemiddelindustrien (LMI) under studiet. Der ble jeg inspirert av mange engasjerte og flinke personer i bransjen. Jeg visste derfor tidlig at det var legemiddelindustrien jeg ville sikte meg inn på.

Er det vanskelig å komme inn i den delen av ­bransjen du jobber i?

— Legemiddelindustrien er en bred bransje som består av en rekke ulike funksjoner og roller. Det er derfor et behov for mange ulike type kompetanser og personligheter. I tillegg er det en bransje som jobber aktivt med mangfold og inkludering.

— I min rolle er jeg ansvarlig for klarering av all reklame, men også annet informasjonsmateriell som har til hensikt å informere om helse og sykdom. Det kreves derfor vilje til å sette seg inn i og holde seg oppdatert på interne bransjeregler og relevante lover og forskrifter, for å sikre etterlevelse av disse. ­Stillingen min ligger under medisinsk avdeling hvor det også ­jobber medisinske rådgivere og MSL-er (medical science liaisons) som jobber i spennet mellom det medisinske miljøet i selskapet og de kliniske miljøene utenfor. Min oppfatning er at dette er stillinger som vanligvis vil kreve noen år med erfaring, men man skal aldri utelukke at rette egenskaper kan vektlegges mer enn lang erfaring.

Hvordan gikk du frem for å få jobb?

— Da jeg var helt ny, forsøkte jeg å fremheve det som kunne skille meg ut fra bunken med andre søkere. Det kan for eksempel være en relevant ­deltidsjobb, en oppgave eller et verv som sier noe om hvilke interesser du har og hvordan du er som person. Dette pleide jeg å sette først i søknaden for å vekke interesse. For senere jobber har det hjulpet å ha et nettverk som har spilt meg god, og som har stilt opp som gode referanser.

Hvordan var det å være i jobbintervju?

— I noen av de første intervjuene jeg hadde, føltes det som om det var ett riktig svar som jeg måtte komme frem til, og alt jeg svarte var galt. Etter hvert lærer man seg at et intervju går begge veier, og at motpart også har et ansvar for at intervjuet har en god flyt. De beste intervjuene jeg har hatt, har blitt gjort med personer som har strukturert intervjuet som en hyggelig prat, med lave skuldre og åpent sinn.

Hvordan var det å gå fra studier til jobb?

— Det var befriende å gå over til arbeidslivet. Nye inntrykk, og puslespillbitene begynte å falle på plass. Jeg har aldri sett meg tilbake eller savnet studietiden noe særlig, selv om jeg har mange gode minner.

Hvor lenge var du i din første jobb? Hvordan var prosessen med å bytte jobb?

— I løpet av studiet var det mye fokus på ­detaljnivå, kontroll og korrekturlesing. Det gjør at man ­opparbeider seg en skarp observasjonsevne. Jeg begynte derfor i jobber hvor jeg fikk bruk for dette. I tillegg var jeg overbevist om at ro og fred var viktig for meg for å kunne opprettholde nødvendig fokus på detaljnivå. Etter hvert fant jeg ut at jeg får energi og blir mer effektiv på andre måter. I dag vet jeg at jeg trives best i miljø med full fart og livlige diskusjoner. Jeg var i min første jobb i cirka 1,5 år og har byttet jobb et par ganger til etter det før jeg fant frem til det rette. Som viste seg å være noe helt annet enn jeg opprinnelig trodde.

Kan du beskrive en typisk arbeidsdag?

— Mye av min arbeidsdag går til å vurdere og ­godkjenne materiell som er utarbeidet av eller på vegne av legemiddelfirma jeg jobber i. Det er jeg som har ansvaret for klarering før utgivelse, men mye av arbeidet ligger i å veilede og gi råd om hvordan man skal tolke og forholde seg til myndighetenes krav og interne ­bransjeregler før materiell eller ­prosjekter utarbeides. Jeg samarbeider mye på tvers av mange ulike avdelinger og funksjoner som gjør oppgaver og interaksjoner varierte. I løpet av en dag føler jeg at jeg får anledning til å både zoome ut for å se helheten, samtidig som jeg kan zoome inn og fordype meg i faglige detaljer når det trengs. I denne rollen må du like å ta avgjørelser når det ikke alltid er to streker under svaret.

Hva er ditt beste råd til nyutdannete farmasøyter?

— Les fremtidsrapporter og analyser av trender og scenarioer innen det ­feltet du ønsker å jobbe. Basert på dette kan du tenke på kompetanse og ­ferdigheter som det kan lønne seg å opparbeide ­parallelt med studiene. Det kan være et stort konkurransefortrinn. Viktigst av alt er å ikke sette deg selv, eller la andre sette deg, i bås basert på stereotypier om hvordan en farmasøyt skal være. Farmasøytisk kompetanse hører ikke til én særskilt personlighetstype, selv om det ofte kan høres sånn ut.

Hva er den største nybegynnertabben du har gjort?

— Min største tabbe har vært at jeg har tatt meg selv altfor høytidelig og seriøst. Det har gjort at jeg har lagt unødvendige begrensinger på meg selv i frykt for at jeg skal gjøre eller si noe galt. Det har nok gitt et inntrykk av at jeg for eksempel ikke er så engasjert som jeg egentlig har følt selv. Jeg skulle ønske noen hadde sagt til meg at man kan slappe mye mer av og at man ikke trenger å være friksjonsfri hele tiden. I tillegg skulle jeg ønske at jeg visste ­tidligere at man alltid bør si ja til ­oppgaver og ­muligheter selv om man ikke er 100 ­pr­osent forberedt.

Dette intervjuet ble først publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

Av Tore Rasmussen Steien, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift
Publisert 1. aug. 2022 14:16 - Sist endret 1. aug. 2022 14:31