Lisa er produksjonsfarmasøyt på sykehusapotek

Lisa Marie Serumal Kronstad har to råd til nyutdannede farmasøyter. Ta ferie, og vit at det er mange jobber for farmasøyter også utenfor primærapotek.

Lisa Marie Serumal Kronstad

Foto: Tore Rasmussen Steien/Norsk Farmaceutisk Tidsskrift

I sitt fjerde arbeidsår og sin andre jobb er ikke Lisa Marie Serumal Kronstad helt fersk i arbeidslivet, men husker godt hvordan det var å være ny­utdannet. Og det er mye hun gjerne skulle visst da hun var ferdig på studiet.

Det kanskje viktigste rådet hun har, er å ikke stresse.

— Ta deg litt ferie før du begynner i jobb. Det vil jeg anbefale. Da får du slappet av litt etter masteren eller bacheloren og feiret at du er ferdig, sier hun.

Jobb får du

Har du en helt spesiell jobb du drømmer om eller et helt spesielt sted du vil jobbe, så bør du kanskje ta den hvis den er ledig, men en ting vet hun: Farmasøyter er ettertraktet.

— Jobb får du uansett. Det er jeg helt sikker på. Jeg har ikke hørt om noen som ikke har fått jobb etter studiet.

Hun håper studenter får med seg at det finnes et bredt spekter av jobber for farmasøyter. Studiet handler mye om å jobbe i apotek og en kan fort bli litt låst til tanken om å jobbe i primærapotek. Hun kunne ønsket seg at noen fortalte henne litt mer om de forskjellige mulighetene da hun studerte.

— Jeg føler at det vi fikk høre hele veien, var at 70 prosent av dere kommer bare til å få jobb i primærapotek, så det er ikke så mye vits å tenke så mye utover det.

Man er forberedt på at det ikke er så mange alternativer.

— Og så kommer man ut av studiet, og det er flust av jobber overalt, sier hun og viser til at innenfor sykehusapotekene hvor hun jobber, utlyses det ofte stillinger som kan passe for nyutdannete. Det er også en karriere hun virkelig kan anbefale.

— Kom til sykehusapoteket. Her koser vi oss, smiler hun.

Ikke vær redd for å søke

Når du begynner å søke jobb, er det bare å søke på alle jobber som høres interessante ut og ikke la deg skremme av kravene som står i stillingsannonsen.

— Man må være litt obs når man lesere søknadene. Da står det ofte: krever produksjonserfaring, krever erfaring innen det og det. Mange vil helst ha folk med erfaring, men for å få gode arbeidstakere må de også ansette de som er nyutdannete, påpeker hun.

— Så ikke ikke send en søknad, hvis det står det.

Når det kommer tid for intervjuer, kan Serumal ­Kronstad betrygge med at intervjuer ikke er så skumle som du kanskje tror.

— Jeg var veldig nervøs på det første intervjuet. Jeg tenkte de kom til å drille meg i interaksjoner og alt mulig, for det er det man er vant til fra studiet, men intervjuet var egentlig bare en hyggelig prat, sier hun og tror de fleste ser mer etter personlig egnethet og at du passer inn i gruppen enn akkurat hva du kan.

— Alle vet at det du lærer på studiet er viktig, mye glemmer du etter hvert, men du har det i bakhodet og kan lett hente det frem. Du begynner å lære når du begynner å jobbe, og da plukker du også frem det du trenger fra studiet, sier hun og legger til at det kan også være greit å vite at karakterer ikke er alt.

— Jeg sier ikke at karakterer ikke er viktig, men jeg føler ikke at det ble lagt vekt på under jobbsøking, det var ikke noe de spurte om eller gikk gjennom under intervjuet.

Hun understreker at det ikke betyr at det bare er å seile gjennom studiet uten å tenke på karakterer, men det er mange farmasistudenter som føler sterkt karakterpress.

— Vi farmasøyter tror jeg har litt sånn good girl and good boy-syndrom. Du føler at hvis du ikke får en A, så er det det samme som å få en F, men det er det ikke.

Drømte om jobben

Serumal Kronstads første jobb var som produksjonsfarmasøyt på Kreftsenteret ved Ullevål sykehus.

— Hvordan var det å begynne å jobbe?

— Det var jo en tilvenning. Du blir sliten, ler hun.

— Jeg trodde jeg ble sliten under studiet, men det er en helt annen utmattelse. Det er så mye nytt, og du har så ekstremt bratt læringskurve de første månedene. Jeg var så sliten, og jeg drømte om jobben på natta, sier hun og anslår at hun etter tre måneder hadde kontroll på jobben, og etter ett år følte hun seg utlært.

— Men så kommer det noe nytt hele tiden, legger hun til.

Trygt med gode systemer

Hun var litt nervøs da hun startet.

— På Kreftsenteret holdt jeg på med cytostatika som er veldig, veldig potente legemidler. Gjør man feil, så kan det være kritisk for pasienten. Så jeg trodde jeg skulle være veldig redd når jeg jobbet, men det følte jeg ikke i det hele tatt. Det er fordi sykehusapotekene har gode rutiner rundt produksjon. Du kan stole på de rutinene selv om du kanskje gjør feil; for mennesker gjør feil, det vet alle. Hvis noe skjer, så fanges det opp i sluttkontroll fordi det skal igjennom så utrolig mange ledd og dobbeltkontroller før det kommer ut, sier hun og føyer til:

— Og hender det at noe uforutsett skjer, så er det på en måte ikke din feil. Det er veldig fint og betryggende generelt i hele Norge egentlig. Vi peker ikke finger på at du og du gjør feil, men at det er systemet som sviktet, og her må vi finne en løsning eller endre rutinene.

Planen var å fortsette videre til en annen jobb ganske fort.

— Jeg var egentlig veldig bestemt på at dette var min første jobb, og her skal jeg kun jobbe ett år og så skal jeg videre fordi jeg skal liksom innom alt, sier hun.

— Så gikk det ett år og jeg koste meg så mye, og det var en så fin gjeng å jobbe med.

Bytte jobb

Hun ble i tre år, men da dukket det opp en stilling som var for fristende til å si nei til.

Hun er ansatt som AST-farmasøyt (apotekstyrt legemiddeltilberedning, AST) og skal være en del av prosjekt Farmasitun som ser på fremtidens legemiddelhåndtering ved Oslo universitetssykehus (OUS).

— Det var vemodig å slutte. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle gjøre det, men siden jeg fikk muligheten til å kanskje være med på utviklingen av sykehusapotekene, så måtte jeg bare ta den sjansen, sier hun som da hun snakket med NFT ventet på at prosjektet skulle starte mens hun jobbet som produksjonsfarmasøyt på Rikshospitalet.

Når det gjelder å lete etter en ny jobb, mener hun det er rimelig å informere arbeidsgiver. De fleste har forståelse for at ansatte bytter jobber og ønsker at arbeidstakere får muligheten til å utvikle seg. Samtidig skjønner hun at det i noen situasjoner ikke er så lett å være åpen på det. Hvis du virkelig vil bort, men ikke finner noe annet, er det kanskje ikke så godt for samarbeidsklimaet på arbeidsplassen.

— For min del og min relasjon med sjefen, så synes jeg det gikk veldig fint, men det var liksom litt «aah» hvordan skal jeg si det.

Oppgavene varierer mye innen produksjon

Høsten 2019 arrangerte Norges Farmaceutiske Forening inspirasjonskveld for studentene, og Serumal Kronstad var en av åtte relativt ferske farmasøyter fra forskjellige deler av bransjen som delte sine erfaringer til stor glede for studentene. En av tingene hun fikk spørsmål om var konkrete arbeidsoppgaver.

Hun vet det ikke er så lett å se for seg hva en jobb faktisk innebærer, og noe hun synes er viktig å få frem er hvor variert produksjon er.

— Jeg tror mange, når de kommer ut av studiet, tenker at produksjon bare er produksjon og at du er innestengt i en kjeller. Jeg ble kjempeoverasket da jeg kom på Kreftsenteret, fordi jeg trodde det bare var produksjon, og produksjon er hovedoppdraget, men det var også mange andre oppgaver, sier hun og forklarer at hun jobbet en del med apotekstyrt medisinlager og var mye oppe på post, snakket med leger, så på pasientkurver, holdt oversikt på medisinrommet og svarte på spørsmål fra helsepersonellet på sykehuset.

— Her på Riksen er det litt mer i en kjeller, men det er en veldig fin kjeller, da heldigvis, ler hun og legger til at hun har varierte oppgaver nå også. Blant annet har hun også en del direkte kontakt med pasientene fordi avdelingen lager legemidler til mange hjemmepasienter.

Typisk arbeidsdag

Helt konkret varer hennes arbeidsdag på Rikshospitalet fra åtte til fire og innebærer som oftest flere forskjellige oppgaver.

— En typisk arbeidsdag er ganske variert, for vi har mange underavdelinger. Vi har alt av steril produksjon fra TPN (total parenteral ernæring) og antibiotika til antivirale legemidler og antimykotika (soppmidler). En dag kan jeg være på tilsettinger; da er det antibiotika antisopp og antiviralt med enkle opptrekk. Så kan jeg for eksempel neste dag gå over på TPN som er til hjemmepasienter og barn som er på sykehuset. Vi leverer også TPN til sykehusapoteket ved Lovisenberg.

— Vi deler kanskje arbeidsdagen opp med at på formiddagen holder jeg på med klargjøring, tar imot bestilling fra lege, tar rimelighetsvurdering av at dosene stemmer overens med antall kilo eller kropps­overflate til pasienten og at det tilsvarer det pasienten har fått tidligere, og så beregner man hvordan det skal blandes: På TPN gjør vi for eksempel mye stabilitetsvurderinger. Hvis legen ønsker å ha mer magnesium i en pose, må vi sjekke at det er stabilt i den posen med alle de andre stoffene. Så klargjør vi selve produksjonen, sender inn på lab, og så kommer det ut igjen og vi tar en sluttkontroll på at alt ser riktig ut og sender det ut med flere ulike typer transportmidler.

— Så har vi en del kontortid. Er man for eksempel studieansvarlig, er det mye kommunikasjon med ­monitorene fra firmaet som sponser studien, og du sitter med avtaler mellom sykehusapotekene og ­sponsorer eller sykehusapotekene og OUS.

Først publisert av Norsk Farmaceutisk Tidsskrift. Gjengitt med tillatelse.

Lisa Marie Serumal Kronstad på plassen foran Rikshospitalet
Foto: Tore Rasmussen Steien/Norsk Farmaceutisk Tidsskrift
Av Tore Rasmussen Steien/Norsk Farmaceutisk Tidsskrift
Publisert 25. mars 2021 15:45 - Sist endret 26. mars 2021 08:51