Malin sikrer trygge legemidler

Med interesse for kjemi og biologi hadde Malin lyst til å hjelpe mennesker med helseutfordringer. Hun valgte å bli farmasøyt, og nå bidrar hun til at pasienter over hele landet får kvalitetssikrede legemidler.

Malin
Malin passer på: – Alle som jobber i firmaet må være innforstått med prosedyrene firmaet har til enhver tid. Foto: Emma Falkeid Eriksen/ UiO

– Vi sørger for at legemidlene fraktes fra fabrikkene våre rundt omkring i Europa og ut til grossister her i Norge, som igjen sender de videre til apotekene.

Malin leder oss opp en trapp, forbi innrammede diplomer som henger på veggen. Abbvie er kåret til en av Norges beste arbeidsplasser ti år på rad, flere ganger med første- og andreplass.

Abbvie, firmaet Malin jobber i, er et internasjonalt legemiddelfirma. Her i Norge driver de hovedsakelig med markedsføring og distribusjon av legemidler ettersom mesteparten av produksjonen skjer i utlandet. 

En ettertraktet jobb i et bredt marked

– Jeg valgte å bli farmasøyt fordi jeg var interessert i helse og behandling. Jeg ønsket å hjelpe folk. Det første jeg tenkte på var lege så klart, fordi det var det jeg hadde hørt om fra før. Men så var jeg veldig glad i kjemi og biologi, og følte at jeg ville ha noe mer.

– Da jeg fant beskrivelsen av farmasøytstudiet på UiO sine nettsider var jeg ikke i tvil. Det var som å lese om meg selv!

Farmasistudiet er en yrkesrettet utdannelse, som betyr at du får en tittel når du er ferdig med å studere. I dette tilfellet: Farmasøyt. På noen høyskoler og universiteter kan man ta en treårig utdannelse, og da blir man reseptarfarmasøyt. Men på Universitetet i Oslo, der Malin har studert, er utdannelsen fem år og man får tittelen provisorfarmasøyt.

Med en yrkesrettet utdannelse vet du at du får deg jobb. Samtidig kan du jobbe utrolig mange steder: Alt fra apotek eller sykehus, med regulering eller produksjon, eller direkte med pasienter. Det var en av tingene som dro meg mot studiet, nemlig at arbeidsmarkedet er såpass bredt. Du kan jobbe i hele verden.

Prosedyrefokus: det hele ligger i detaljene

Malin leverte masteroppgaven sin i fjor sommer, men allerede før hun var ferdig hadde hun flere jobbtilbud å velge mellom. Hun valgte å jobbe hos Abbvie, der hun allerede hadde hatt deltidsjobb som student. Jobben hennes er delt inn i tre hovedoppgaver: Reklamekontroll, produktklager, og utarbeiding og revidering av prosedyrer. 

Malin leser bransjeregler
Malin kontrollerer og korrekturleser dokumenter og påstander, og passer på at de er i overenstemmelse med regelverk og produktomtaler. Foto: Emma Falkeid Eriksen/ UiO

– Det finnes et stort regelverk som styrer hvordan man får lov til å markedsføre legemidler i Norge. På avdelingen der jeg jobber er vi tre personer som kontrollerer brosjyrer, presentasjoner, og alt annet som går ut fra Abbvie. I tillegg må produktomtalen til selve legemidlene overholdes. Jeg kontrollerer og korrekturleser dokumenter og påstander, og passer på at de er i overenstemmelse med regelverket til myndighetene og vår egen produktomtale.

Noe av det nyttigste Malin lærte i løpet av studiene var å være detaljorientert. Det har gjort at hun er god til å korrekturlese, og får med seg små feil.

– På studiet hadde vi eksamener der vi så gjennom dokumenter og lette etter feil, og da må man oppdage alle feilene for å bestå eksamen.

De skal skape legemidler som er til å stole på

I tillegg til reklamekontroll har hun ansvar for produktklager.

– Hvis noen rapporterer at en tablett har en annen farge enn den pleier, er det jeg som mottar klagen og sender den videre. Det er et annet team som jobber med bivirkninger, men vi samarbeider mye siden det ofte henger sammen: Er det noe galt med produktet kan det gi bivirkninger, og der det er bivirkninger kan det være noe galt med produktet. Da jeg var student jobbet jeg på bivirkningsavdelingen, og det var sånn jeg fikk foten innenfor firmaet.

Den siste delen av jobben er utarbeiding og revidering av prosedyrer. I et legemiddelfirma må alle prosesser og rutiner skrives ned i store dokumenter, som alle ansatte i firmaet må lese jevnlig. Prosedyrene blir revidert ved behov, og hver gang noe forandrer seg må dokumentene prosesseres i et datasystem, og igjen sendes ut til alle ansatte som må lese dokumentet på nytt. Alle som jobber i firmaet må være innforstått med alle prosedyrene firmaet har til enhver tid. Dette er det Malin som passer på.

– Jeg vet at jeg må gjøre jobben min ordentlig hver dag fordi det er så mange pasienter som er avhengige av at legemidlene er trygge og tilgjengelige.

I et legemiddelfirma føler jeg at jeg påvirker samfunnet i større grad enn da jeg jobbet på apotek som student. Selv om man mister den direkte kontakten med pasientene og produktene, føler jeg nå et større ansvar. Det er så mange som blir påvirket dersom det skjer noe feil.

Fleksibel arbeidshverdag

Arbeidsdagen til Malin er variert, for når hun kommer på jobb vet hun aldri helt hva som møter henne. Av og til er det mange klager og mye å gjøre, andre dager er det roligere.

Malin med blå bakgrunn
AbbVie, hvor Malin jobber, har flere ganger blitt kåret til et av Norges beste steder å jobbe. Foto: Emma F. Eriksen/UiO

– Det som er fint her i Abbvie er at vi har 100 prosent fleksitid, som gir oss muligheten til å jobbe på den tiden av dagen vi er mest effektive. Dersom man er et B-menneske kan man for eksempel jobbe senere på dagen hvis man ønsker det. Det er ingen som følger med på om du kommer på jobb til klokka ni, så lenge du gjør en god jobb.

Én utdanning, mange muligheter

Selv om Malin er fornøyd med jobben hun har nå, er det fortsatt mange muligheter åpne. Som farmasøyt har hun en bred kompetanse innenfor realfag og en yrkestittel arbeidsgivere over hele verden kan stole på. I tillegg til å jobbe på apotek kan hun for eksempel undervise leger og sykepleiere i bruk av medisiner og utstyr, eller jobbe direkte med pasienter i rollen som klinisk farmasøyt.

– For eksempel dersom en pasient må ha et legemiddel som bare finnes i tablettform, men som pasienten ikke klarer å svelge. Eller at en baby må få legemidler gjennom en slange i magen, men man lurer på om legemidlene kan reagere med hverandre eller med maten som går gjennom slangen. I slike situasjoner jobber leger og farmasøyter sammen i team.

Farmasøytene er legemiddeleksperter som finner de beste måtene å gi medisinene på, mens legene fokuserer på hva som feiler pasienten.

I staten jobber det også mange farmasøyter, spesielt i Legemiddelverket. De vurderer for eksempel om vi skal få nye legemidler ut på markedet i Norge, og hvor mye de skal koste.

Som forsker i Statens legemiddelverk bestemmer Erik hva slags medisin som slippes inn på det norske markedet.

Mange jobber også i RELIS som er informasjonssentre rundt omkring i landet som svarer på spørsmål fra helsepersonell. De er helt uavhengige av firmaene som produserer legemidlene, og er derfor objektive. Andre typiske arbeidsplasser som driver med regulering er Helsedirektoratet og HELFO.

Farmasøyter kan også jobbe med utvikling og produksjon av legemidler. Ved å jobbe som forsker kan man finne nye kombinasjoner av virkestoffer, og lage nye medisiner som kan redde tusenvis av mennesker.

- På alle fabrikker som produserer legemidler sitter det farmasøyter som kvalitetssikrer alt som produseres.

- Og det holder ikke å gjøre det en gang, fordi hvert eneste parti som skal ut fra fabrikken må nemlig godkjennes av en farmasøyt først.

Listen er lang og jobbene er mange. Fordelen er at man aldri stopper å utvikle seg.

- Da jeg studerte var jeg litt redd for at når man er ferdig med studiet skal man bare gjøre det samme hver dag resten av livet, men sånn er det ikke. Da jeg startet i fast jobb følte jeg at jeg begynte på noe nytt.

Av Emma Falkeid Eriksen
Publisert 6. mai 2019 09:00 - Sist endret 30. okt. 2020 11:59