Se det for deg: En eldre person blir innlagt på sykehus. Han bruker tretten ulike medisiner, og har nå utviklet en tilstand som krever enda et legemiddel. Man mistenker at noe er feil med behandlingen, der ulike medisinene er skrevet ut på forskjellige tidspunkter. Legen vet hvilke medisiner som skal gis for hver enkelt tilstand, men har kanskje ikke full oversikt over hvordan alle medisinene vil oppføre seg sammen.
Det er her Pia Sivertsen Johansen ønsker å bidra. Hun går tredjeåret på masterutdanningen ved farmasi, og sikter mot en jobb som klinisk farmasøyt på sykehus.
– I slike tilfeller kan farmasøyten se over den samlede medisineringen for å vurdere om den fungerer eller om det er noe som skurrer. Det blir en form for detektivarbeid, med nye og ulike tilfeller hver dag, som virker veldig spennende.
Klinisk farmasøyter bistår legene og er med på å vurdere og bestemme behandlingen til pasientene. De trekkes gjerne inn i kompliserte tilfeller hvor det ikke opplagt hva som er riktig behandling. Ikke alle sykehus har kliniske farmasøyter på alle avdelinger, men mange mener at det bør være det, ettersom man vet at feilmedisinering i sykehus er et stort problem.
Utdanning som gir mange muligheter
Mange tenker at farmasøyter først og fremst jobber i apotek, og selv om dette er den vanligste jobben for farmasøyter, gir utdanningen mange muligheter.
– Man kan for eksempel jobbe med kvalitetssikring og produksjon av legemidler i legemiddelindustrien, eller med statlig forvaltning av legemiddelmarkedet og regelverk. Det er også farmasøyter som forsker på nye legemidler eller på sykdommer og behandlinger. Yrket er livsviktig og vil alltid være det.
Mange av farmasistudentene har deltidsjobb på apotek, og Pia har allerede rukket å få en del erfaring med det.
– Jeg liker veldig godt kundekontakten og muligheten til å hjelpe andre. Det beste med jobben er samtalene med kunder, der jeg får bruke teorien fra studiet i praksis.
Realfag og medisiner
Da Pia gikk på videregående i Bodø, var ikke farmasiutdanning en del av fremtidsplanen hennes.
– Jeg trivdes best med realfagene, men jeg hadde ikke lyst til å studere medisin. Jeg greide ikke å se meg selv i legerollen, men syntes helse og medisiner var kjempespennende. Hva kunne jeg gjøre da?
Pia bladde seg nedover studietilbudet innen realfagene, og stoppet da hun kom til farmasi.
– Det virket bra. Jeg hadde fagene som trengtes, snittet var ganske høyt og jeg tenkte det var kult å studere i Oslo. Jeg bestemte meg for å søke, og det viste seg å være et skikkelig bra valg!
Lærer alt om hvordan kroppen fungerer
Pia var forberedt på at studiet skulle være vanskelig, og det viste seg å være helt annerledes fra alt hun hadde vært borti før.
– Det er alltid nye og spennende konsepter å bryne seg på, og uansett hvor vanskelig det kan virke ved første inntrykk, så finner vi ut av det til slutt. Dette bidrar faktisk til fellesskapet på kullet. Det er lett å knytte bånd når vi deler de samme utfordringene – og mestringsfølelsen når vi endelig får det til!
Studentene får kunnskap fra mange fagområder, som kjemi, biologi og matematikk. Pia hadde ikke biologi på videregående og trodde hun hatet faget.
– På første forelesningen i et av biologifagene gikk foreleseren gjennom pensumet i biologi1 og biologi2 på to timer. Det var en litt fryktinngytende introduksjon til faget, før vi gikk videre til fysiologi, legemidler og sykdommer i kroppen, og da ble det veldig annerledes. Nå elsker jeg biologi.
De lærer om hvordan cellene fungerer, hvordan kroppen er bygd opp og hvordan den normalt virker. Kunnskapen er nødvendig for å skjønne hvordan et legemiddel interagerer med kroppen.
– Det er kjempespennende! Kroppen har så mange mekanismer, og hvis det er en feil i en av dem, kan et legemiddel rette det på det. Innsikten i disse funksjonene er noe av det gøyeste jeg vet.
Farmasistudentene har en variert hverdag, med forelesninger, mye lab, egenstudier og kollokvier, hvor de jobber med oppgaver i grupper.
– Det er en fin blanding av teori og praksis. Det vi har hørt om på forelesning, bearbeider vi gjennom kollokvier eller seminarer, og mye får vi også prøve ut på lab, om det så er syntese i organisk kjemi, mikrobiologiske forsøk med levende bakterier eller å lage medisiner i diverse formuleringer som kapsler, tabletter, salver eller kremer.
Jobber for det sosiale på studiet
For Pia var studier i Oslo et spennende valg. Nå er hun en del av en stor gjeng på kullet som har funnet hverandre, og som jobber for det sosiale på studiet. De arrangerer hytteturer og fester, vaffellunsj og quiz, og driver med volleyball, fotball og orientering.
– Når du flytter til en helt ny by og ikke har det gamle nettverket ditt, er lett å kaste seg inn i alt av studieliv. Det er for øvrig mitt tips nummer én for å finne nye bekjente.
Pia er også fadder ved studiestart, og med på å skape et sosialt miljø og hjelpe nye studenter inn i studietilværelsen, så kanskje sees dere til høsten?
Av: Merethe Alm