Psykolog i barnevernssaker

Hva er MST-terapi?

MST står for multisystemisk terapi. Ungdommer med adferdsproblemer mellom 12 til 18 år og deres familier henvises til oss fra barnevernstjenesten. Alternativet til MST er ofte institusjonsplassering. I MST tenker man at man for å hjelpe ungdommen må se på utfordringer i systemene rundt, for eksempel i familien, vennenettverket, nærmiljøet, skolen, og så videre. Vi forsøker å skape et utviklingsfremmende miljø rundt ungdommen.

Selve terapien er intensiv. Som MST-terapeut behandler jeg tre til fem familier av gangen, og jeg jobber med dem i tre til fem måneder. Under behandlingstiden er jeg eller andre på teamet tilgjengelig for dem 24/7 per telefon. Hver uke har vi to faste møter hjemme hos familien. Ellers møtes vi ved behov. Vi kan også ha møter og veiledning med skolen eller andre instanser. Vi jobber tett på for å kunne sikre fremdriften som trengs for å skape endring. 

Familiene viser oss stor tillit når de lar oss jobbe med inngripende metodikk. Endringsarbeid er veldig krevende. De ber om hjelp, men vi ber om mye fra dem også. Det er nødvendig for å oppnå bedre kommunikasjon, samspill, positiv involvering og problemløsningsferdigheter i familien.

Ofte har MST-terapien god effekt. Samtidig er det selvfølgelig familier der det ikke fungerer like godt. Målet er ikke å forlate ungdommene og familiene «perfekte», men det skal skje bedring og en kursendring. Fra starten av terapien setter vi oss i samarbeid med familiene og ungdommene realistiske mål som vi jobber mot. Når vi avslutter, skal familiene fungere godt nok til at ungdommene kan bo hjemme og følges opp på kommunalt nivå ved behov.

Jobber du på team? 

Vi er et team som jobber sammen. På mitt team er det fire psykologer og en psykologspesialist, som er veileder. Vi møtes til ukentlig veiledning hvor vi drøfter hverandres saker. Det er nødvendig, fordi vi har en vakttelefon som går på omgang netter og helger, og da kan man få henvendelser fra de andre sine familier.

Hva er mest givende med jobben? 

I sakene som blir henvist til oss, virker MST-terapi i stor grad. Det er veldig oppløftende å se framgang i saker der det har blitt prøvd mange andre tiltak uten tilstrekkelig effekt.

Ellers er det givende når man får ungdommen aktivt med. Man kan oppnå endring ved å jobbe rundt ungdommen òg, men jeg synes det er godt når man kan nå fram til ungdom som i utgangspunktet synes det ser håpløst ut. En gang sa en ungdom til meg: «Du prøver jo bare å hjelpe meg, selv om jeg ikke liker det du gjør.» Det er faktisk givende å høre!

I MST og beslektede terapiformer er det fokus på kompetanseheving og kursing. Vi skal holde oss faglig oppdatert og hele tiden ha en veileder vi kan spørre om hjelp ved behov. Det er godt å kunne drøfte saker med kolleger.

I tillegg kan vi jobbe på ulike tider av døgnet og legger en del møter etter vanlig kontortid. Da kan man plutselig ha en torsdags formiddag helt fri.

Hva synes du er mest utfordrende ved jobben? 

Familiene vi jobber med har stått i utfordringer over tid. Som terapeut skal man bære håpet om at det er mulig å få til endring, også når familiene ikke klarer å holde troen oppe. Dette kan tidvis være krevende, spesielt ved tilbakeslag underveis.

I mange av familiene er det til tider et veldig høyt konfliktnivå. Ikke at det er noe galt i det. Men det er krevende å jobbe med mennesker som har sterke, negative følelser. Vi skal ta imot både sinne, frykt, tristhet og håpløshet. Da hjelper det å ha et team man kan drøfte med. Det er samtidig en stor styrke ved behandlingsformen at vi kan være til stede i akutte situasjoner, fordi man har tilgang på utfordringene direkte. Da har man mulighet til å gjøre endring på en annen måte enn i en time på et kontor. 

Som følge av tilgjengeligheten, kan det være krevende å kombinere jobben med resten av livet. Tilgjengeligheten min er fra 08 til 20 hver dag, men jeg skal ikke jobbe mer enn 37,5 timer i uka. Det går på eget ansvar å passe på at man ikke jobber for mye.

Hvilke personlige egenskaper er det lurt å ha som MST-terapeut? 

Jeg tror at man skal være strukturert. Både for å få arbeidsuka til å gå opp, og fordi det er en del analytisk arbeid og dokumentasjonsarbeid som kreves for å sikre kvaliteten på behandlingen.

Man bør også være kreativ. Så lenge man kan begrunne valgene, kan man sette i gang nesten hva man vil av tiltak for å jobbe med utfordringene man har identifisert. Lage et foreldremøte, gå turer, finne noen som kan lære ungdommen hvordan en motorsykkel virker. Aktiviteter som ikke intuitivt framstår som psykologiske intervensjoner, men som kan hjelpe ungdommen å nå viktige mål, som for eksempel å delta i et godt sosialt miljø. Sånn sett er det fint å kunne finne fram til forskjellige måter å angripe problemstillinger på.

Hvordan forberedte utdannelsen deg på jobben? 

Utdannelsen forberedte meg på noen spesifikke ting, for eksempel bruker jeg noen ganger kognitiv adferdsterapi i jobben. Samtidig er det mye av utdanningen som jeg ikke bruker i akkurat denne stillingen. Utdanningen er jo så allsidig. 

Men jeg tror at de seks årene har gjort noe med meg som jeg bruker hver dag. Man vokser inn i rollen som psykolog i løpet av studiet. Samtidig er mange som søker seg til profesjonsstudiet allerede nysgjerrige og empatiske personer med et ønske om å hjelpe andre. 

Hvordan var overgangen fra student til arbeidstaker? 

Mens jeg studerte, jobbet jeg for Bufetat i en behandlingsform som likner MST. Jeg var en ferdighetstrener for ungdom, en avansert form for støttekontakt. Som ferdighetstrener fikk jeg være med på behandlingsmøter og erfare hvordan psykologene jobbet og tenkte rundt sakene. Jeg syntes det var utrolig lærerikt og vil anbefale andre å prøve seg på det.

Mot slutten av studiene fikk jeg tips om et vikariat som terapeut i Bufetat fra kontakter jeg fikk via jobben. Da vikariatet var over startet jeg i stillingen jeg har nå. 

Har du drevet med aktiviteter ved siden av studiene som har vært til hjelp? 

Jeg har drevet mye med musikk og teater, hvor jeg har lært å stå på en scene og ikke være redd for å dumme meg ut. Som MST-terapeut jobber jeg faktisk en del med rollespill. Hvis for eksempel en forelder skal øve seg på å møte et krav fra ungdommen på en annen måte enn før, hjelper det å øve på situasjonen. Da er det greit å ikke være sjenert.

Hva er mulighetene videre i karrieren? 

De fleste psykologer velger å spesialisere seg. Det har litt å si for lønn og jobbmuligheter. Som MST-terapeut er spesialiseringen i familieterapi eller samfunnspsykolog mest aktuell. 

Hvis man ønsker å klatre i gradene innenfor MST-systemet, kan man bli spesialist for så å bli veileder. Da gir man veiledning og holder oppsyn med terapiforløpene. Ellers er det ulike stillinger oppover i systemet. 

Det finnes også mange andre behandlingsmetoder og jobbmuligheter i Bufetat, og det er ikke noe i veien for å bytte jobb til noe helt annet.