Forskningsprosjekter som er aktuelle nå:
ECHO – Experiences of children bereaved by domestic homicide
ECHO-prosjektet er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan barn og unge påvirkes av partnerdrap i familien, og hvordan livet utvikler seg etter en slik hendelse. Prosjektet ønsker å gi ny kunnskap om barnas omsorgssituasjon, helse, skolegang og sosiale relasjoner, samt hvordan offentlige tjenester og beslutningstakere følger dem opp etter drapet. Datamaterialet består blant annet av intervjuer med voksne som opplevde partnerdrap i familien som barn, register- og dokumentdata, tilrettelagte avhør av barn som inngår i saker om partnerdrap, samt intervju med bistandsadvokater og barnevernsansatte om oppfølging av barna. Prosjektet gir muligheter for å studere barns egne erfaringer, beslutningsprosesser knyttet til omsorg og kontakt med familie, samt etiske og juridiske problemstillinger i kjølvannet av alvorlig familievold. Prosjektet har allerede en masterstudent i Kriminologi som skriver om partnerdrap i per med og uten barn.
Du kan lese mer om ECHO her: Velkommen til ECHO-studien - NKVTS
Tidsrom: Prosjektet er aktivt i perioden 2025 til 2027, da rapport med hovedfunn skal leveres til Justis- og beredskapsdepartementet. Data kan lagres og benyttes frem til 2036.
Forslag til tema/problemstillinger for hovedoppgave (siden prosjektet er i aktiv publiseringsfase, vil valg av problemstillinger måtte ta hensyn til resten av prosjektet):
·Hvordan opplever barn og unge tiden etter at en forelder har drept den andre? Hvordan beskriver de tap, sorg, tilhørighet og hverdagsliv i tiden etter hendelsen?
·Hvordan beskriver barn trygghet, omsorg og tilhørighet etter partnerdrap i familien?
·Hvordan begrunnes beslutninger om kontakt med forelderen som begikk drapet, og hvordan beskriver barna selv disse relasjonene?
·Hvordan kommer barns perspektiver fram i straffesaker og beslutninger som angår dem?
Veiledningsmuligheter: 1-2 studenter i 2027.
Kontakt: g..s.hafstad@nkvts.no ved interesse
Redigert 05.11.2026
UEVO-studien: Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep
Beskrivelse av prosjektet: Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep (UEVO) er en landsomfattende studie som undersøker ungdommers erfaringer med vold, overgrep, oppvekstforhold, psykisk helse og livssituasjon. Studien omfatter data fra om lag 10 000 ungdomsskoleelever i alderen 12–16 år og gir en unik mulighet til å undersøke forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av vold og overgrep i ungdomstiden. Datamaterialet inneholder informasjon om ulike former for vold og overgrep, psykisk og somatisk helse, skolefungering, sosiale relasjoner og erfaringer med hjelpeapparatet. Studien gir gode muligheter for hovedoppgaver innen klinisk psykologi: det er allerede skrevet seks hovedoppgaver basert på materialet, i tillegg til ca. 20 vitenskapelige artikler. Det er likevel mange spennende problemstillinger igjen som kan belyses gjennom nye hovedoppgaver.
Les mer om UEVO-studien her: Omfangsstudie – NKVTS – Omfangsstudiene
Tidsrom: Data fra prosjektet er tilgjengelig.
Forslag til tema/problemstillinger for hovedoppgave:
·Resiliens/beskyttelsesfaktorer: Hvilke faktorer kjennetegner ungdom som rapporterer vold eller andre belastende erfaringer, men samtidig har god livskvalitet og lave psykiske plager?
·Ensomhet: I hvilken grad er ungdom med voldserfaringer mer ensomme enn andre ungdommer, og kan ensomhet forklare forskjeller i psykisk helse og livskvalitet?
·Funksjonsnedsettelser og vold: Har ungdom med funksjonsnedsettelser større risiko for ulike former for vold og overgrep, og er konsekvensene for psykisk helse sterkere i denne gruppen?
Veiledningsmuligheter: Mulighet til å veilede 1-2 hovedoppgavestudenter høst i 2027.
Kontakt: g.s.hafstad@nkvts.no ved interesse
Redigert 05.11.2026
Seksualitet blant eldre voksne i parrelasjon (Norge og Kroatia)
Jeg har et kvantitativt datasett basert på to sannsynlighetsutvalg av kvinner og menn i parforhold 65+ år fra Norge og Kroatia (n=727). Dette er et lite utforsket materiale, og studenter ha relativt stor frihet til å utvikle egne problemstillinger innenfor veiledede rammer.
Faglig er dette et veldig spennende felt fordi endringer i helsetilstand og livsomstendigheter i høy alder ofte forstås som tap – også når det gjelder seksualitet. Mye tidligere forskning på seksualitet i eldre år har fokusert på nedgang i seksuell funksjon og frekvens, og har ofte implisitt forstått dette som «mislykket» seksuell aldring. Samtidig vet vi at mange eldre selv rapporterer tilfredsstillende og meningsfulle seksualliv, til tross for redusert funksjon og sjeldnere seksuell aktivitet. Her er det altså et spenn – mellom tapsperspektivet og eldres egne erfaringer av tilpasning, mestring og fleksible måter å være seksuelle på.
Ta kontakt med Nantje Fisher for mer informasjon: nantje.fischer@psykologi.uio.no
Redigert 21.05.2026
Kroppshår og seksualitet
Vi har også unike kvantitative data på kroppshår- og kjønnshårfjerning og seksualitet, holdninger til kroppshår, egen hårfjerningspraksis+++ (online utvalg av nordmenn 18-40 år). Et prosjekt basert på et nettutvalg av norske voksne. Her vil det være noen faglige og praktiske avgrensninger på temavalg, avhengig av hvordan jeg og mine kollegaer planlegger videre analyser av dataene, men det er fortsatt gode muligheter for selvstendige og originale problemstillinger innenfor disse rammene.
Ta kontakt med Nantje Fisher for mer informasjon: nantje.fischer@psykologi.uio.no
Redigert 21.05.2026
Teoretisk oppgave knyttet til tema seksualitet og seksuell helse
Er du interessert i å skrive en teoretisk oppgave om seksuell helse eller seksualitet, veileder jeg deg gjerne. Dette kan oppfatte alt fra: seksualitet og ..
• Kroppsbilde, kroppspress, sosiale medier, pornografi
• seksuell utvikling (barndom, ungdom, voksen, eldre voksne)
• seksuell helse, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner
• seksuell tilfredshet, seksuelle problemer, parrelasjoner og tilknytning
• svangerskap, infertilitet og reproduksjon
• seksuell tilfredshet, skam og mestring
• seksualitet og funksjonsvariasjon
• seksuell orientering og kjønnsidentitet
Ta kontakt med Nantje Fisher for mer informasjon: nantje.fischer@psykologi.uio.no
Redigert 21.05.2026
Tre mulige hovedoppgaver på MDMA
Beskrivelse av prosjektet:
Dette er en skisse til tre hovedoppgaveprosjekter basert på kvalitative intervjuer:
- Helsepersonell som bruker MDMA med terapeutisk hensikt, og den opplevde effekten på deres profesjonelle fungering.
- Pars bruk av MDMA for å styrke parforholdet.
- Intergenerasjonell bruk av MDMA, der voksne bruker MDMA sammen med foreldrene sine for å løse konflikter og forbedre relasjoner.
Interpretativ fenomenologisk analyse (IPA) vil være den foretrukne metoden på grunn av det forventede lave antallet deltakere i hver studie. Prosjektet vil benytte en snøballrekrutteringsstrategi. Enkelte kandidater har allerede meldt sin interesse, mens andre kan bli rekruttert via internettforum.
For mer utfyllende presentasjon av temaene med fyldig referanseliste, se: https://docs.google.com/document/d/1n-_wiNtgbbdC701UFKftXapURI7xygE6CfCAfIQuzqc/edit?tab=t.0
Prosjektet egner seg for en eller to studenter. Oppstart bør skje i god tid før hovedpraksis da det må beregnes noe tid til gjennomføring. Prosjektet må avtales med en hovedveileder med kompetanse på kvalitativ metode.
Kontakt:
Ivar Goksøyr: ivar@psykologvirke.no
Cato Grønnerød: catogro@psykologi.uio.no
Redigert 15.05.2026
Modum Bad TerapeutLab
Beskrivelse av prosjektet:
Modum Bad TerapeutLab er et fagutviklings- og forskningsprosjekt hvor vi ønsker å få mer kunnskap om terapeuters faglige utvikling og terapeutens betydning for bedring i psykoterapi. Terapeuter og miljøterapeuter vil motta strukturert veiledning med fokus på å identifisere, forstå og intervenere på pasienters opprettholdende mekanismer. Baselinedata samles inn på terapeuter og miljøterapeuter. Veiledning og terapitimer vil tas opp på video og det vil bli samlet inn selvrapportskjemaer fra veiledningstimene. Pasienter bruker Modum Bads feedbacksystem (M-POQ) og pre-post målinger, som også inngår i datamaterialet. Det er videre planlagt intervjuer med ansatte som er med i TerapeutLab.
Du kan lese mer om TerapeutLab her: https://www.modum-bad.no/aktuelt/startskudd-for-terapeutlab/
Tidsrom: Prosjektet er i oppstartsfasen og vi er så vidt i gang med datainnsamling. Per nå er er mulig å bruke baselinedata og initiere kvalitative intervju av ansatte.
Forslag til tema/problemstillinger for hovedoppgave:
- Undersøke terapeuteffekter
- Teoretisk oppgave el kvalitativ oppgave om sentrale begreper i terapeututvikling (feks begrepet «kompetanse»)
- Hva er sentrale terapeutferdigheter i psykoterapi?
Veiledningsmuligheter: 1-2 studenter i 2026 og i 2027.
Kontakt: Ingvild.finsrud@modum-bad.no ved interesse
Redigert: 07.05.2026
Undersøkelse av endringsmekanismer i psykoterapi: Fellesfaktorer og spesifikke ingrediensers betydning for endring i terapi.
Prosjektet er en naturalistisk studie av endringsprosesser i psykoterapi v/Modum Bad, og har som formål å utforske fellesfaktorers og spesifikke endringsmekanismers betydning for endring, på tvers av behandlingsmodeller og pasientgrupper. Informasjonen som brukes i forskningen hovedsakelig er hentet fra ukentlige målinger av prosessvariabler (allianse, kognisjon og metakognisjon, følelser) som allerede er en del av Modum Bads behandling. Videre vil symptommål, interpersonlig fungering og diagnostisk vurdering fra utredning, pre- post og 1 år etter behandling bli brukt. Demografiske data vil også bli benyttet.
Tidsrom (når er data tilgjengelig): Data fra prosjektet er tilgjengelig. Prosjektet avsluttes i 2028.
Forslag til tema/problemstillinger for hovedoppgave:
- Non-responders i terapi – hvem er de og hva predikerer manglende bedring
- Fellesfaktorenes betydning innenfor forskjellige terapeutiske retninger
- Psykopatologiske prosesser og samspill med fellesfaktorer
Veiledningsmuligheter: Mulighet til å veilede 1-2 hovedoppgavestudenter høst 2026 og 2027.
Kontakt: Ingvild.finsrud@modum-bad.no ved interesse
Redigert: 07.05.2026
Simulering av psykose og kognitiv svikt på IoP-29
Vi har behov for en eller to studenter som kan sette opp en eksperimentell studie av simulering av psykisk lidelse i form av depresjon, psykose og kognitiv svikt på Inventory of Interpersonal Problems-29, et generelt selvrapportmål på simulering. Deltakerne vil bli randomisert til typen psykisk lidelse, og deretter få presentert en vignette med en troverdig historie og noen generelle kjennetegn ved depresjon/psykose/kognitiv svikt som grunnlag for å forsøke å simulere. Deltakerne skal først fylle ut helt ærlig, deretter tilfeldig, og så simulere. Det kan være aktuelt å legge inn en kort personlighetstest i tillegg. Det er en fordel, men ikke en forutsetning, om studentene har gjennomført PSYC4320 der denne tematikken tas opp. Prosjektet inngår i det overordnede prosjektet Personlighet og plager, alle tillatelser og rammer for datainnsamling er klare.
Kontakt Cato Grønnerød
catogro@psykologi.uio.no
Redigert 23.05.2025