Programmet tar ikke opp nye studenter

Seniorrådgiver

Inga Fritzen Buan jobber som seniorrådgiver for klima og energi i WWF Verdens naturfond.

Foto: Naoyuki Yamagishi

1.Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg søkte på en utlyst stilling som rådgiver i 2010. Har senere blitt seniorrådgiver.

2.Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?

Kombinasjon av samfunnsvitenskapelige fag og språk, og god timing. Jeg hadde vært med på ting som fikk interessene mine til å se målrettet ut, noe som kan se bra ut på en CV. Jeg hadde studert kinesisk i tillegg til samfunnsgeografi, og brukte denne kombinasjonen da jeg var masterstipendiat og senere ansatt på Fridtjof Nansens Institutt. Som praktikant hos UNDP-Kina jobbet jeg med China Human Development Report, om lavutslippsutvikling. Fokus på miljø og klima i Kina førte meg i retning Kinas internasjonale klimainnsats, særlig i FNs klimaforhandlinger. Da WWF lyste ut en stilling med fokus på utslippskutt og energipolitikk i Kina føltes det som om den var skreddersydd til meg. I dag jobber jeg både med Kina og med klimaforhandlingene generelt.

3.Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

Stillingen min er delt i to. På den ene siden leder jeg et Norad-finansiering prosjekt i Kina som handler om utslippskutt. Det er samarbeid med WWF-Kina, men jeg sitter i Norge. Vi jobber med byer og selskaper og har mange gode resultater. Man får mye ut av små budsjetter ved å jobbe i Kina og ha brede samarbeid. Det er veldig gøy å kunne se konkrete resultater år for år.

På den andre siden jobber jeg med FNs klimaforhandlinger, også her med fokus på utslippskutt. Sammen med fantastiske WWF-folk fra hele verden og andre norske organisasjoner driver jeg politisk påvirkningsarbeid hvor vi hele tida prøver å drive ambisjonene opp så vi kan drive utslippene ned. Målet er å hindre global oppvarming på over 1,5°C og fornybar energi er løsningen! Dette arbeidet kan være frustrerende og langdrygt, men vi føler jo at vi får til ting.

4.Hva jobber du med akkurat nå?

Dette er stort sett en kontorjobb, men med noe reising og mye fleksibilitet. Vi utvikler løsninger og argumentasjon, skriver politiske innspill, snakker med politikere og beslutningstakere, koordinerer oss med andre organisasjoner, forsøker å få media interessert i våre kampsaker.

Akkurat nå holder jeg på med bidrag til ny strategi for WWFs internasjonale klima- og energiarbeid. Vi har sikret Paris-avtalen og FNs bærekraftmål, men så kom plutselig President Trump. Sånne ting påvirker jobben vår veldig. Det blir en del Skype-møter med folk i ulike tidssoner og mye skrivearbeid.

Jeg reiser noe, på et mindre antall lengre turer. På grunn av arbeidet med klimaforhandlingene er jeg gjerne borte sammenhengende flere uker, som på Paris-toppmøtet i 2015. Å kunne reise er et viktig frynsegode, særlig siden jeg er så glad i å jobbe med kollegaer fra andre land, men vi forsøker også å reise minst mulig, på grunn av klimautslippene.

5.Hvordan bruker du samfunnsgeografiutdanningen i jobben din?

Jeg bruker samfunnsgeografien mye, både spesifikke tema og måter å tenke på. Kunnskap om avhengighetsteori, geopolitikk og bruk av ressurser er viktig når vi snakker om klimarettferdighet. Kunnskap fra master om diskursanalyse gjør at jeg forstår hvordan folk former verden i sitt bilde og hvordan for eksempel politikk påvirkes av det. Mest av alt tror jeg jeg har lært å se ting i perspektiv og i sammenheng. Jeg mener at gjennom samfunnsgeografi så lærer du at en sjøl og Norge ikke eksisterer i et vakuum, men i et avhengighetsforhold med hele resten av verdens folk og natur. Det påvirker hvordan du ser verden.

6.Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

For meg har samfunnsgeografi, områdestudier og språk vært en god kombinasjon. Jeg tror det lønner seg å følge med på trender i samfunnsutviklingen og forsøke å forutse litt hvor kapasitet vil trenges. Jeg hadde selv god timing som ekspert på Kinas klimapolitikk rett før København-toppmøtet i 2009. Nå i 2017 tror jeg tema som vil være attraktive framover for eksempel er Norge og EUs felles klimapolitikk, den norske klimaloven, og mer generelt klimafinansiering, klimatilpasning og utvikling innen fornybar energi.

Ellers mener jeg samfunnsgeografer kan søke stillinger bredt. Mange HR-ansvarlige kjenner ikke til faget vårt og etterlyser for eksempel statsvitere til en stilling som egentlig passer samfunnsvitere generelt. Her kan samfunnsgeografer også søke.

Publisert 15. feb. 2017 17:06