MED3062 – Praktisk bruk av laboratorietester, ultralyd og andre bildedannende metoder i klinisk medisin
Kort om emnet
Biomarkører står sentralt i klinisk medisin i dag. Med utgangspunkt i et utvalg reelle pasientkasus vil vi gi en innføring i begrepet biomarkører og vise hvordan biokjemiske, molekylærbiologiske og bildediagnostiske metoder i samspill brukes i sykdomsutredning og for å evaluere ulike behandlingsvalg.
Emnet vil bruke varierte og interaktive undervisningsformer og vil veksle mellom forelesninger, praktiske øvelser og demonstrasjoner. Det vil også bli innførende opplæring i praktisk bruk av ultralydteknikker.
Formålet med emnet er å gi en innføring i hvordan biokjemiske, molekylærbiologiske, ultralyd og andre bildedannende metoder brukes klinisk til å påvise sykdom, samt til å gi informasjon om sykdommens prognose og effekten av behandling.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Ved fullført emne skal studentene:
- kunne gjøre rede for begrepet biomarkører
- kunne gjøre rede for de underliggende prinsippene og kilder til usikkerhet ved biokjemiske, molekylærbiologiske og bildediagnostiske analyser som ultralyd og MR.
- kunne gjøre rede for begrepene sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi til biomarkører
- kunne gjøre rede for hvordan ulike typer biomarkører brukes i klinisk medisin for diagnose og risikovurdering ved vanlige sykdommer
- gjøre rede for prinsippene for gjennomføring og tolkning av ultralydundersøkelser
Ferdigheter
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- gjennomføre utvalgte molekylærbiologiske laboratorieanalyse
- gjennomføre enkle ultralydundersøkerlser
- vurdere hvilke analysemetoder som er egnet for ulike formål
- vurdere teknologiske styrker og svakheter ved utvalgte metoder
- vurdere resultater fra utvalgte biomarkøranalyser
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- reflektere over betydningen av biomarkører for diagnose, prognose, og monitorering av sykdomsaktivitet i klinisk praksis.
Opptak til emnet
Emnet er forbeholdt profesjonsstudiet i medisin.
Det gjelder egne frister for opptak til emnet. Se informasjon om opptak og frister for valgfrie emner.
Det tas opp inntil 12 studenter til emnet. Ved få søkere til emnet, kan emnet bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet.
Obligatoriske forkunnskaper
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: Forelesninger, presentasjoner, laboratoriearbeid, praktisk ultralyd undersøkelser
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen.
Eksamen
Muntlig presentasjon, individuelt eller i par
Informasjon om eksamen og sensur, inkludert sensorveiledninger og tidligere eksamensoppgaver, ved Det medisinske fakultet.
Eksamensspråk
Karakterskala
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.