Oversikt over dokumentet:
Arbeidet med masteroppgaven kan den enkelte student starte opp med når som helst i løpet av studiet. Oppstarten formaliseres gjennom veiledningsavtalen med veileder. Veiledningsavtalen må være undertegnet og levert senest 1. september i 3. semester av studiet. Det er dog for mange prosjekter viktig å starte med etiske godkjenninger eller/og databehandlingsavtaler i 2. semester. Registrering av søknader i REK, NSD og intern-etisk komite krever en faglig prosjektansvarlig (PI) som oftest er intern veileder. Veiledningsavtalen kan/bør derfor leveres inn før fristen 1. september.
Masteroppgaven skal leveres inn til bedømmelse i i midten av mai (dato på semestersiden) i 4.semester. Arbeidet med masteroppgaven er normert til et års fulltidsstudium (60 studiepoeng).
B) VALG AV TEMA OG PROBLEMSTILLING
Den enkelte students valg av tema og problemstilling utarbeides i samråd med veileder. Det kan være hensiktsmessig å begynne planleggingen av masteroppgaven tidlig i studiet. Instituttet vil legge til rette for at studenter kan knytte seg til forskningsgrupper og forskningsprosjekter. Det er opp til den enkelte veileder og student å avgjøre hvor integrert eller atskilt studentens arbeide med masteroppgaven skal være fra den forskningsvirksomhet som samtidig skal foregå i forskningsgrupper.
C) VEILEDNING
Det er først og fremst studenten som er ansvarlig for masteroppgaven. Dette innebærer at det er studenten som har ansvar for å orientere seg i forhold til litteratur, for valg av metoder og for tolkning av resultatene. Til hjelp og støtte i arbeidet med masteroppgaven skal studentene få individuell veiledning fra en av instituttets vitenskapelig ansatte. Dersom arbeidet med oppgaven omfatter innsamling av empiri, har studenten plikt til å inngå veiledningsforholdet før studenten selv utformer eller deltar i slik datainnsamling. Den individuelle veiledning kan suppleres med annen form for veiledning, seminarer eller kurs. Universitetet har utarbeidet Etiske retningslinjer for veiledere ved universitetet som veilederne er pålagt å følge.
Veileders funksjon
Studenten har rett til veiledning i alle faser av arbeidet med masteroppgaven. Veilederen skal gi råd, vurderinger og tilbakemelding slik at oppgaven kan arbeides fram til et akseptabelt nivå. Student og veileders rettigheter og plikter er omtalt i veiledningsavtalen for masteroppgave.
Det er veileders ansvar å orientere om de lover, regler og retningslinjer jf. straffeloven, forvaltningsloven, lov om personregistre og instituttets fagetiske retningslinjer som gjelder for datainnsamling, oppbevaring og fremstilling av data, samt eventuelt sletting eller overføring av data. Veileder er ansvarlig for data ved prosjektets slutt.
Finner veilederen at det opplegget studenten ønsker å gi seg i kast med av ulike grunner ikke er tilrådelig, skal dette begrunnes overfor studenten. Veilederen bør da forsøke å hjelpe studenten med å finne fram til et annet opplegg som etter veileders vurdering kan være realistisk og gjennomførbart. Under veiledningen må studenten med jevne mellomrom legge fram prosjektbeskrivelser og utkast til deler av oppgaven slik at veileder kan gi tilbakemelding på studentens skriftlige arbeid.
Forventninger til veiledning
Både student og veileder bør kunne ta opp spørsmål om forventninger til veiledning, ambisjonsnivå i forhold til karakter på masteroppgaven, følelsesmessige reaksjoner på arbeidet, hvordan veiledningen bør fungere og oppfatninger om hvordan den faktisk fungerer. Veileder bør invitere til at slike tema tas opp. Oppstår det problemer med gjennomføringen av arbeidet som er slik at de ikke kan løses av student og veileder i fellesskap, bør saken så raskt som mulig legges fram for studiekonsulent som eventuelt kan ta saken videre i de valgte organer.
Omfang av veiledning
Veiledningsarbeidet er normert til 40 timer inkludert for- og etterarbeid per masteroppgave. For masteroppgaver med to forfattere, er omfanget 50 timer. Fordelingen mellom hoved- og biveileder blir etter avtale mellom veilederne i hvert tilfelle.
Eksterne veiledere
I spesielle tilfeller kan det gjøres avtale med personer utenfor instituttet om veiledning i forbindelse med masteroppgave. Hvis student og veileder finner det nødvendig og ønskelig, kan en person utenfor instituttet med særlige faglige forutsetninger for å bidra til det aktuelle prosjektet, tilknyttes som biveileder for studenten. I særlige tilfeller kan en student søke om at en person som ikke er tilknyttet instituttet, får anledning til å fungere som hovedveileder. Det kan for eksempel være aktuelt med ekstern veileder dersom oppgaven utføres ved en annen institusjon som driver psykologisk forskning, og forskere derfra deltar i prosjektarbeidet.
Ekstern veiledning må godkjennes av instituttet på forhånd. Ved søknad om ekstern veiledning i tillegg til eller i stedet for veiledning fra instituttets lærere, må det vurderes hva den eksterne veileder kan tilføre og hva slags muligheter for forskning den eksterne institusjon kan tilby, sett i forhold til de muligheter som finnes ved instituttet. Ekstern veiledning kan etter søknad til instituttleder honoreres etter fastsatt antall timer per oppgave. Det vil selvsagt være anledning for å knytte til seg forskere som er ansatt på andre universitetsinstitutter eller forskningsinstitusjoner og som er villig til å veilede vederlagsfritt. Innvilgelse av økonomisk støtte til ekstern veileder er til enhver tid avhengig av instituttets økonomi.
Veiledningsavtale
Veiledningsavtalen er en samarbeidsavtale mellom student, veileder og institutt. Formålet med avtalen er tredelt. For det første skal avtalen regulere rettigheter og plikter for student og veileder. For det andre skal avtalen bidra til å gjøre arbeidet med masteroppgaven mer oversiktlig og sikre kvaliteten på det empiriske materialet i masteroppgaven. For det tredje skal den sikre at forskningsetiske retningslinjer blir fulgt. Alle studenter må levere veiledningskontrakt innen 1. september i 3. semester. Avtalen, som skal være undertegnet av student og hovedveileder, sendes til instituttet for godkjenning.
Last ned veiledningsavtalen her.
EMPIRISKE OPPGAVER
Eksperimentelle undersøkelser
Et avgrenset psykologisk problem kan søkes belyst gjennom ett eller flere eksperimenter. Det legges vekt på gode eksperimentelle design og metoder som operasjonaliserer de psykologiske begrepene på en valid og reliabel måte. Antallet forsøkspersoner må tilpasses ressurser og tidsrammen for masteroppgaver.
Ikke-eksperimentelle undersøkelser
Undersøkelsesstudier av alt fra store befolkningsutvalg til studier av utvalgte grupper. Data skriver seg ofte fra svar på spørreskjema, men kan også inkludere registerstudier. Data kan både samles inn på ett tidspunkt eller ved at man følger de samme individene over tid. Vanligvis benyttes en kvantitativ tilnærming til behandlingen av data. Svar på åpne spørsmål blir gjerne kategorisert og tallfestet, men de kan også behandles kvalitativt og fremstilt som tekster.
Kvantitativ og kvalitativ behandling av data
En kvantitativ behandling av data innebærer at rådata ordnes i kategorier og omsettes til tall. I behandlingen og analyser av større mengder data brukes ofte SPSS og lignende databehandlingsprogrammer. Kvantitativt orienterte tilnærminger benyttes ofte både i både eksperimentelle studier, surveystudier og kasusstudier.
Kvalitative studier handler ofte om empiriske undersøkelse av menneskelige reaksjonsmåter i sin naturlige kontekst eller sammenheng. Data er gjerne innhentet gjennom intervjuer, studier av tekster og ved observasjon. Analysemåtene kan både være fenomenologisk orienterte, rettet mot tenkemåter og forståelse, kommunikasjon, konversasjon, sosial samhandling og diskurser.
Det er svært vanlig å finne kombinasjoner av kvantitative og kvalitative tilnærminger innfor de omtalte forskningstradisjonene.
Uansett metodevalg forventes det at studenten belyser spørsmål om reliabilitet og validitet i metodevalget knyttet til de problemstillinger som søkes belyst.
Delarbeid innen et større forskningsprosjekt
Man har anledning til å delta i større forskningsprosjekt som pågår. Studentens innsats vil arte seg forskjellig alt etter hvilken fase av prosjektet de kommer inn i, men som hovedregel vil arbeidet bestå i at studenten i samarbeid med veileder velger ut en avgrenset problemstilling innen prosjektet som de søker å belyse ved å samle inn nye data eller analysere et eksisterende datatilfang. Studentens arbeid må framstå som et selvstendig bidrag til hovedprosjektet.
Pilotundersøkelse
Dette er en oppgave som har som mål å forberede og utvikle en etterfølgende, mer omfattende undersøkelse. Forstudiene beskrives og resultatene vurderes med henblikk på planlegging og opplegget av den senere hovedundersøkelsen.
Utvikling av måleinstrumenter eller spesielle analysemetoder
Utgangspunktet er et psykologisk begrep eller variabel som det skal utvikles en bestemt metode eller test for å måle. Oppgaven dreier seg derfor om å utvikle en metode eller test som skal bli reliabel og valid. Også standardisering av eksisterende metode på et norsk materiale kan representere en slik aktuell metodeoppgave. Utvikling av nye dataanalysemetoder kan være aktuelt under forutsetning av at oppgaven viser hvordan metodene kan anvendes på et psykologisk datasett.
Utredningsarbeid
Kravene til utredningsarbeid som masteroppgave, er at emnet for utredningen har klar relevans til psykologiske problemstillinger eller psykologisk yrkesutøvelse. Utredningen må ha en klart definert målsetting og basere seg på en framstilling og vurdering av relevant empirisk materiale, eventuelt i relasjon til eksisterende fagpolitiske eller politiske målformuleringer. Det legges vekt på klarhet, presisjon og logikk i utredningens oppbygning og konklusjoner.
TEORETISKE OPPGAVER
Et avgrenset psykologisk problem søkes belyst gjennom litteraturstudier. Det kreves framstilling av teori, samt diskusjon og tolking av eventuelle forskningsresultater. Teoretiske oppgaver kan også være av ren analytisk art og ta for seg grunnleggende forståelse av ulike psykologiske fenomener. Arbeidet skal lede fram til spesifikke konklusjoner, til vurdering av teorier, begreper, forslag til hvordan forskning eller forsøk skal kunne gjennomføres for å få svar på vesentlige problemstillinger. I en teoretisk oppgave skal det redegjøres for utvelgelse av litteratur.
E) BRUK AV EGNE TIDLIGERE ARBEIDER I MASTEROPPGAVEN
Egne tidligere arbeider kan brukes i masteroppgaven forutsatt at de ikke har vært brukt til tidligere eksamener eller inngår i tidligere oppnådde grader. Dersom de tidligere arbeidene har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt.
For masteroppgaver, som for andre eksamensarbeider, er regelen at samme arbeid ikke kan brukes til mer enn en eksamen eller prøve. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved Universitetet i Oslo eller ved andre institusjoner i inn- eller utland, og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen kan bli ansett som fusk.
Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelse. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger.
Noen ganger kan det være nyttig for dokumentasjonen at (deler av) et tidligere arbeid blir tatt med som et vedlegg til oppgaven. Det må i så fall gå tydelig fram at dette er et tidligere arbeid. Uansett skal omfanget av det nye arbeidet som er gjort svare til det antall studiepoeng som masteroppgaven er normert til, og det er det nye arbeidet som skal vurderes av sensorene.
F) FORM OG FASONG - retningslinjer for oppsett m.m.
Form
Masteroppgaven kan enten skrives i artikkelform eller i monografiform.
Skrive alene eller sammen med en medstudent?
Ofte vil det være slik at en students masteroppgaveprosjekt utgjør en del av et større samarbeidsprosjekt hvor flere studenter og/eller forskere er involvert. Det er adgang til å levere inn en masteroppgave hvor to studenter er oppført som forfattere.
Kildehenvisninger og sitat
APA (6 eller 7) er standarden ved skriving av masteroppgaver ved Psykologisk institutt. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har utarbeidet en oversikt over regler for sitat og kildehenvisning ut fra denne standarden. Et annet troverdig sted å få informasjon om referanser er Søk & Skriv.
Sidetall, font og marg
Sideantallet varierer med type masteroppgave:
- Empiriske oppgaver er i de fleste tilfeller på 30-40 sider, og de skal ikke overskride 50 sider inkludert figurer og tabeller.
- Teoretiske oppgaver er vanligvis 50-60 sider, og de skal ikke overskride 70 sider inkludert figurer og tabeller.
Referanser, innholdsfortegnelse, sammendrag og forside kommer i tillegg. Det er brødteksten som telles i det totale sideantallet. Oppgaven skal skrives i A4-format med Times/Times New Roman 12 punkts font med 1,5 linjeavstand og med 2,5 cm ramme.
Dersom en masteroppgave har to forfattere, skal ikke sidetallet økes, men det vil stilles større krav til prosjektets totale omfang og arbeidsmengde.
Forside
Se UBs nettside for masteroppgaver. Følgende skal være med: Studentens navn, tittel på masteroppgaven, "innlevert som masteroppgave ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo", termin og årstall. Mange studenter ønsker i tillegg å sette på UiO-logoen, d.v.s. det runde Apollon-merket.
Sammendrag
Oppgaven skal inneholde et sammendrag på inntil 500 ord. Sammendraget skal plasseres umiddelbart etter tittelen og foran innholdsfortegnelsen. Sammendraget skal ha samme standard for font, linjeavstand og marger som resten av masteroppgaven. For at sammendraget skal være så oversiktlig og informativt som mulig, ber vi om at det skrives på en side og inneholder følgende punkter i denne rekkefølgen:
- Forfatterens navn
- Tittel på masteroppgaven
- Veileder(e)s navn
- En kort presentasjon av oppgavens problemstillinger/forskningsspørsmål
- I en empirisk oppgave gir du i tillegg en kort oversikt over hvem som deltok, designet og de metoder som ble brukt. De viktigste resultatene presenteres deretter i noen få setninger. Studenten redegjør også for om arbeidet er et selvstendig forskningsprosjekt eller om arbeidet er knyttet til et annet forskningsprosjekt. Man må eksempelvis opplyse om man har samlet inn data på egenhånd eller basert seg på allerede innsamlet datamateriale.
- I en teoretisk oppgave består sammendraget, i tillegg til oppgavens problemstilling, av en kort presentasjon av de ulike teoretiske posisjonene som legges fram og analyseres. Deretter noen få setninger om dine konklusjoner.
Masteroppgaven er et vitenskapelig arbeid som i form og innhold har som mål å tilfredsstille de krav til dokumentasjon og rapportering som er gjeldende innen det forskningsfelt masteroppgaven er skrevet innenfor. Studenten skal gjøre seg kjent med de konvensjoner for dokumentasjon og rapportering som gjelder for det aktuelle området. Vurderingen av en masteroppgave bygger på det helhetsinntrykk en får som leser. Følgende kriterier bør likevel nevnes som betydningsfulle i bedømmelsen:
- problemstillingen(-e); klarhet og presisjon
- problemstillingens relevans for psykologisk teori eller praksis
- beskrivelse av anvendte metoder; presisjon og oversiktlighet
- utvalgt litteratur; relevans i forhold til problemstillinger, resultater og drøfting
- metodevalg; begrunnelse og beskrivelse
- utviklingen av resultatene; logikk og relevans
- presentasjon av resultater; presisjon og utvelgelser
- drøftingen av resultater; relatert til problemstillinger og metodevalg
- oppsummering og konklusjon; gjennomarbeidet
- henvisninger og referanselitteratur; korrekt og dekkende
- oppgavens disposisjon og form; oversiktlighet
- originalitet, kreativitet og vitenskapelig betydning
- ivaretakelse av forskningsetiske retningslinjer
H) FORSKNINGSETISKE RETNINGSLINJER
Se også universitetets nettsider om behandling av personopplysninger i forskning og forskningsetikk.
Masteroppgaver med persondata
Alle prosjekter med persondata må meldes til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) senest 60 dager før datainnsamlingen begynner. NSD vil så vurdere om persondataene du skal samle inn er konsesjonspliktige eller ikke. Meldeskjema og mer informasjon finnes på NSDs nettside. NSD gir ikke en etisk godkjenning, men vurderer bare personopplysninger og datalagring. For etisk godkjenning av "NSD-prosjekter" må studenter ta kontakt med Psykologisk institutt sin intern-etiske komite.
Masteroppgaver som inneholder forskning som gjelder pasienter, umyndige personer og prosjekter om helse/sensitive temaer
Det er veileders ansvar å vurdere om masteroppgaveprosjektet skal meldes til Regional komite for medisinsk forskningsetikk, Sør-Norge (REK Sør). Klinisk forskning (forskning som gjelder pasienter), forskningsprosjekt om helse/sensitive temaer må rettes mot REK. Prosjekter som retter seg mot umyndige personer bør/må ha tilrådning fra NSD før datainnsamlingen starter. Instituttet har utarbeidet en såkalt REK-veileder til hjelp for studenter og ansatte når det gjelder hvilke prosjekter som bør meldes inn til de månedlige møtene i REK. Søknadsskjema finnes på REKs nettside.
Datahåndteringsplan for studenter
Studenten skal, med hjelp av veileder, lage en datahåndteringsplan som skal være tilgjengelig for både veileder og student
Veileders rolle blir å hjelpe studenten med å klassifisere dataene og søke om plass i TSD.
Lenke til enkel databehandlingsplan:
- Norsk: Datahåndtering - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)
- English: Data management - For employees - University of Oslo (uio.no)
Etiske prinsipper til rettledning for leger og andre som utfører medisinsk forskning som omfatter mennesker
Helsinki-deklarasjonens anbefalinger forutsettes fulgt, uavhengig av om det søkes etisk vurdering fra REK.
Samtykkeerklæring
Det er frivillig å delta i forskningsprosjekter og prosjekter kan bare settes i gang etter deltakernes informerte samtykke. Instituttet har ikke noe standardisert samtykkeerklæringsskjema, men tips til hva skjemaet bør inneholde finnes på Datatilsynets nettside.
Taushetsplikt
For å få utlevert opplysninger fra offentlige forvaltningsorgan, sykehus, trygdekontor, sosialkontor m.m., kan det være nødvendig å søke om tillatelse. Søknad om dispensasjon fra taushetsplikten for forvaltningsorganet, skal som hovedregel sendes til det fagdepartement som forvaltningsorganet er underlagt. Når det gjelder helseopplysninger, er dispensasjonsadgangen delegert til Sosial- og helsedirektoratet.
Innsamling av data ved eksterne institusjoner - krav om avtaleskjema
Ved datainnsamling ved eksterne institusjoner, må det inngås en avtale mellom institusjonen og instituttet. Avtaleskjemaet kan lastes ned her.
I) LEVERING AV MASTEROPPGAVEN OG SENSUR
Masteroppgaven leveres etter normert tid på vårsemesteret. Innleveringsfristen er medio mai og publiseres i starten av semesteret på semestersiden. Du må være semesterregistrert, ha betalt semesteravgiften og meldt deg på eksamen i PSY4090 for å kunne levere masteroppgaven.
Masteroppgaven leveres både i StudentWeb og i Inspera. Det skal leveres identisk versjon i begge systemer. Merk at masteroppgaven er ikke annonym, selv om du blir tildelt kandidatnummer.
Når du leverer masteroppgaven i StudentWeb kan du velge å laste opp eventuelle vedlegg som separate filer. Slike vedlegg kan være f.eks. interview-guide eller relevante godkjenninger. Merk at du kan levere kun en pdf fil i Inspera. Du må derfor inkludere alle eventuelle vedlegg sammen med masteroppgaven som en pdf fil for levering i Inspera.
I StudentWeb leveres masteroppgaven til DUO vitenarkivet, mens i Inspera leveres den til sensur. Du kan begrense tilgangen til masteroppgaven når du leverer den i StudentWeb. Merk at dersom masteroppgaven inneholder taushetbelagte opplysninger må den klausuleres. Les mer om tilgangsbegrensning av masteroppgaven på denne siden.
Informasjon om hva som skjer med masteroppgaven etter innlevering i StudentWeb finner du på denne siden.
Sensur
Masteroppgaven sensureres av en sensurkommisjon som består av en intern og en ekstern sensor.
Veileder har ikke sensorverv og deltar ikke i sensureringen av masteroppgaven.
Bedømmelsen av masteroppgaven skal baseres på ovennenvte kvalitetskriterier.