Bløtvev er notorisk vanskelig å studere i tre dimensjoner. Strukturer som blodårer, celler og bindevev slipper røntgenstråler nesten rett gjennom, og blir derfor svake eller helt usynlige på vanlige røntgenbilder. Nå viser ny forskning at dette problemet kan løses ved å kombinere røntgenavbildning med målrettet bruk av kontrastmidler.
Artikler - Side 7
En studie gjennomført ved tre norske sykehus, viser at det nytter å snakke med pasientene om deres alkoholvaner.
– Mange elever har et utviklingspotensial når det gjelder digital kompetanse, sier forsker. Digitaliseringen har gjort enkelte elever mer sårbare.
Falske nyheter laget av KI blir ofte oppfattet som mer troverdige enn tekster skrevet av mennesker. Det bekymrer språkforsker.
Det er et åpenbart behov for en avklaring av presterollen i vår tid, ifølge Halvard Johannessen. Nå publiserer han en bok i norsk fagteologi som gjennomgår hva presterollen innebærer i dag. Det har ikke skjedd på over 50 år.
Det er forskjeller i hvordan hjernen fungerer, og vi må tilpasse miljøet for at alle skal ha det bra, sier autismeforskere. De har utviklet en enkel modell som barnehager kan bruke for inkludering.
Forskere har sett på hvordan pedagogiske ledere jobber for å inkludere barn med autisme i barnehagen.
Mødre og deres nyfødte er verken bedre eller dårligere stilt ved sentralisering av fødeavdeling, viser UiO-studie.
Mange skeive opplever å bli oversett, misforstått eller å måtte lære opp sin egen behandler når de oppsøker psykisk helsevern. Det framgår av to nye rapporter, som beskriver stor kunnskapsmangel.
I Norge spiser vi mer bearbeidet kjøtt som pølser og salami enn i de andre nordiske landene. Forskere har for første gang regnet ut hva et usunt kosthold fører til av sykdomsbyrde og tapte leveår.
Hver av dem gjør hjernen din litt mer finjustert.
Norge - fredsdiplomat og militær støttespiller - står overfor nye utfordringer i en urolig tid. Er det fortsatt mulig å «redde verden» gjennom idealistisk fredsdiplomati med en verden i endring?
Til tross for Vietnamkrig, Cubakrise og kald krig klarte USA og Sovjetunionen i sin tid å lage et rom for fred under romkappløpet. Kan vi se for oss en verden der tekoligarker og stater jobber sammen for fred, når vi i dag har byttet ut månen med kunstig intelligens?
— Opprustning er et nullsumspill og koster noens fremtid. Vi skal ikke nødvendigvis slutte opp om dette.
I en verden som brenner er det Trump, Putin og Netanyahu som må gi en tommel opp for fred. Men fred på hvem sine premisser? Og sitter de rette folka ved bordet?
Mer religiøse nordmenn velger oftere tradisjonelle yrker som har lav risiko for automatisering. Selv om disse yrkene i snitt har lavere lønn, kan de gi større jobbsikkerhet når teknologien endrer arbeidslivet.
Et UiO-ledet forskningsprosjekt finner at antibiotikaproduksjonen i økende grad har blitt dominert av kinesiske og indiske leverandører. Dette har økt tilgjengeligheten av antibiotika globalt, men det har samtidig skapt nye utfordringer.
En ny genetisk studie utfordrer det historiske skillet mellom psykiatrien og nevrologien. – Vi trenger en mer helhetlig måte å behandle sykdommer i hjernen på, sier forsker Olav Bjerkehagen Smeland.
Medieprofessor mener det er meningsløst å sette «sanne» fotografier opp mot «falske» KI-bilder, og etterlyser en mer nyansert debatt.
Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.
Ett band. Fem medlemmer. Alle født i november. Ingenting er på stell. De mener det er fordi de er født sent på året. Kan det være så enkelt? Forskning og erfaringer fra praksis viser at de kanskje er inne på noe.
Noen barn helt ned i treårsalderen har varige unnvikende og restriktive spisemønstre, som kan føre til lavt energiinntak og ernæringsmessige mangler under oppveksten, viser ny studie.
Når operasangerne ikke presses inn i stereotype rammer, men får lov til å uttrykke det som faller naturlig, oppstår noe nytt, mener forsker.
En fersk studie viser at så mange som 90 % er fornøyde med implantatbehandlingen de har fått hos norske tannleger. Behandlingsformen har stor betydning for at mange pasienter opplever god livskvalitet relatert til oral helse.
Langtidskonsekvensen av innføring av kunstig intelligens i tarmkreftscreening er høyst usikker, ifølge UiO-forsker.