Aktuelle saker - Side 9

Nesten alt vi gjør, har rytme i seg. Ved UiO skal 50 forskere fra hele verden gi oss nye svar på rytmens betydning for mennesker - og kanskje også utvikle verdens beste dansende robot. 

Kreftforeningen støtter Emily Burgers prosjekt med 5 000 000 kroner fra Forskningstildelingen 2018.

Stress fra lave konsentrasjoner av antibiotika påvirker bakterienes evne til å ta opp genmateriale(DNA) fra omgivelsene, og kan føre til både økt og redusert DNA-opptak.

Livsvitenskapsbygget ved UiO er godt inne i detaljprosjekteringsfasen. Dette er en omfattende prosess hvor studenter og ansatte får komme med innspill til utforming av areal og utstyr. UiO åpner nå også for at eksterne aktører får komme med innspill.

I forslag til statsbudsjett for 2019 som regjeringen la fram 8. oktober, finner vi 383 millioner kroner i bevilgning til livsvitenskapsbygget ved UiO.

Identifisering av bakterier fra munnhulen, og antistoffer mot disse, i hjerne/ryggmargsvæske fra pasienter med Alzheimers sykdom og andre former for demens.

Hvordan vi blir som voksne skimtes allerede i spedbarnsalder, ifølge ny doktoravhandling. Viktige faktorer for personlighetsutvikling er temperament og samspill med foreldre og jevnaldrende.

Pasientmedierte tiltak, som pasientinformasjon, pasientopplæring eller at pasienter informerer om egen helsetilstand, kan bidra til bedre klinisk praksis.

UiO:Livsvitenskap håpar å få med norske finalistar i pitchekonkurranse i samband med teknologikonferansen SLUSH i Helsingfors 5. desember. Vinnaren får 30 000 euro. Livsvitskapsstudentar og -forskarar som allereie har starta eller planlegg å starte bedrift, er velkomne til å søke innan 1. oktober.

Bioteknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Snart kan ungdom få leke seg i et digitalt læringsunivers og lære om bioteknologi og livsvitenskap.

En arbeidsgruppe med interne og eksterne aktører skal gi innspill til hvordan Universitetet i Oslo skal innrette en ny enhet for innovasjon, samfunns- og næringslivskontakt i det kommende livsvitenskapsbygget. Gruppens første oppgave blir å invitere til innspillskonferanse.

Nettverket INNSIKT skal gjennom inkluderende brukermedvirkning utvikle flere forskningsprosjekter med nye metoder for å sikre bedre og mer tilgjengelige digitale helse- og velferdstjenester.

UiO:Livsvitenskap finansierer i dag sju konvergensmiljø som jobber med store samfunnsutfordringer innen livsvitenskap relatert til helse og miljø/bærekraft. Ny søknadsrunde starter nå. Forskere fra alle enheter ved UiO er velkomne til å delta.

Et betydelig antall norske endoskopører benytter inadekvate polypektomi-teknikker. Artikkelen "Teknikker ved fjerning av kolonpolypper i Norge"  i Endoscopy International Open viser til klare tall.

Forskere har funnet ut hva som skjer når normale celler utvikler seg til brystkreft. Funnet kan føre til mer skreddersydd behandling, med riktig behandling i riktig dose til riktig pasient.

Uhelbredelig syke kreftpasienter får ulikt tilbud om lindrende strålebehandling, avhengig av både hvor de bor og av andre sosiale faktorer. – Slike forskjeller bør vi ikke se i Norge, sier lege og forsker Linn Merete Åsli.

Professor Marianne Thoresen har fått internasjonal anerkjennelse for en revolusjonerende behandling som forhindrer nerveskade etter oksygenmangel hos nyfødte. Nå er hun tilbake ved Institutt for medisinske basalfag, der hun startet sin forskerkarriere for 35 år siden.

I løpet av det neste halvåret skal 67 studenter jobbe på forskningsprosjekter med sommerstipend fra UiO:Livsvitenskap. Ved Naturhistorisk museum er bachelorstudenten Marius F. Maurstad allerede i full sving med sitt prosjekt. Han studerer biller på molekylnivå for å forstå hvordan klimaendringer påvirker utbredelse og evolusjon, og i verste fall utryddelse, av arter – drømmejobben ifølge ham selv.

Forskere har funnet en ny måte å lage influensavaksiner på. Dette kan gi oss bredere beskyttelse mot flere influensatyper.

Vennligsinnede bakterier kan være en potensiell vaksine mot pneumokokkinfeksjoner, som forårsakes av bakterien Streptococcus pneumoniae.

Vennligsinnede bakterier beskytter luftveiene mot sykdomsfremkallende bakterier, og har et potensiale for å bli brukt til vaksine mot farlige bakterier.

Forskning på lukt og smak er et relativt nytt felt i Norge, men forsker Preet Bano Singh ved Det odontologiske fakultet viser vei i dette landskapet.

Torunn Vistnes Espe begynte i stillingen som administrativ koordinator for UiO:Livsvitenskap 8. mai.

Bakterier fra munnhule og tarm, såkalte Bacteroidetes, kan bidra til åreforkalkning gjennom avleiring i årene av fettstoffer fra disse bakteriene.

Utveksling av gener med andre bakterier, og ombytting av disse genene hos bakterien Porphyromonas gingivalis, kan være årsaken til at stammer med ulik gensammensetning har forskjellig evne til å fremkalle sykdom.