HIS4139 – Den religiøse middelalderkulturen: mellom kloster og katedral

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Borgerskap, stat og kirke skapte i høymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde middelalderens bykultur. Rådhuset, hoffet og domkirken var i større byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig påvirket hverandre og til sammen preget forståelser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Viktige røtter til moderne vesteuropeisk kultur og mentalitet er å finne i denne middelalderske bykulturen. Dette emnet tar for seg den religiøse delen av denne middelalderkulturen.

Kirken skapte i middelalderen en sterk organisasjon uavhengig av staten med stor makt til å indoktrinere og prege lekfolk. Gjennom et nettverk av soknekirker og sokneprester nådde kirken fram til alle mennesker i kristenheten, og målet var å sørge for at hver enkelt hadde den rette tro. Lyktes den i dette?

En hovedvekt vil bli lagt på klostervesenet som er den mest eksotiske siden av middelalderkirken. Hvilke forestillinger lå bak klostervesenet? Europas første universiteter var skapt av kirken, den første vitenskapen var teologien og de første intellektuelle var geistlige. Hvilken betydning fikk dette for den vesteuropeiske intellektuelle tradisjonen? Emnet blir avsluttet med et komparativt sideblikk til Kina.

Det anbefales sterkt å ta dette emnet samtidig med emnet: HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere (nedlagt), da de to kompletterer hverandre, og samme problemstillinger tas opp.

Hva lærer du?

Det viktigste er å oppnå innsikt i mangfoldet i og betydningen av den religiøse middelalderkulturen. Fokus vil være på middelaldermenneskenes mentaliteter.

Metodisk vil det bli lagt vekt på en forståelse av hva en mentalitethistorisk tilnærming innebærer, og hvordan historisk antropologi kan brukes i praksis.

Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Enten:

Eller:

  • HISG1

Opptak på masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Opptak på masterprogrammet i historie.

Overlappende emner

Overlapper 10 studiepoeng med HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt)

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2139 – Den religiøse middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt). På semestersiden til HIS2139 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.

Eksamen

Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Undervisning
Eksamen
Undervisningsspråk
Norsk