KRIM1200 – Sosial kontroll

KRIM1200 handler om sosial kontroll, forstått som alle de ulike systemene, ordningene og praksisene som gjør at mennesker som regel oppfører seg innenfor rammene av det som er normativt forventet av dem. Hverdagslivets uformelle sosiale kontroll som vi alle utøver, og hvordan denne påvirker kriminaliteten, tematiseres. Det legges hovedvekt på den formelle strafferettslige sosiale kontrollen staten benytter seg av i forsøket på å kontrollere enkeltmenneskers handlinger og forebygge eller bekjempe kriminalitet. Analyser av politiets, domstolens og fengslets virksomhet er her sentralt.

Sosial kontroll kan både være kriminalitetshemmende og kriminalitetsfremmende. Emnet tar opp tilsiktede og utilsiktede konsekvenser av ulike former for sosial kontroll, og diskuterer kontrollens omkostninger utover eventuell kriminalitetsreduksjon. Virker ulike former for sosial kontroll inkluderende eller ekskluderende? Virker ulike former for sosial kontroll trygghets- eller utrygghetsskapende? Sosial kontroll har konsekvenser for dem som kontrolleres, men også for samfunnet som helhet.

Kunnskap, emnet gir deg kunnskap om:

• Ulike former for sosial kontroll
• Sosial kontroll i historisk perspektiv
• Særlige kjennetegn ved strafferettslig sosial kontroll, herunder politiets, domstolens og straffesystemets virksomhet
• Straffens begrunnelser og virkninger
• Ulike alternativer til straff
• Kriminalitetsforebygging
• Den sosiale kontrollens konsekvenser
• Nyere utviklingstrekk i kontrollen av avvik og lovbrudd i vestlige samfunn

Ferdigheter, du skal kunne:

• Kjenne igjen ulike former for sosial kontroll og se dem i forhold til hverandre
• Drøfte mulige positive og negative konsekvenser av sosial kontroll
• Diskutere den sosiale kontrollens konsekvenser på individ- og samfunnsnivå
• Oppsummere hovedinnholdet i lengre vitenskapelige tekster skriftlig

Generell kompetanse, emnet skal kalifisere deg til:

• Å drøfte en problemstilling
• Å formidle faglige resonnementer skriftlig
• Å diskutere konkrete eksempler i forhold til fagtekster

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forelesninger og seminarer.

Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav:

• Deltakelse på seminarundervisningen
• Innlevering og godkjenning av to kortsvarsoppgaver

Studentene må levere minst to skriftlige kortsvarsoppgaver som skal godkjennes av seminarleder. Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav på emnet foreldes ikke.

Maks en gangs fravær ved gyldig grunn, dvs sykdom o.l. Fravær utover dette må dokumenteres. Selv med dokumentasjon av gyldig fravær er det allikevel krav om minst 50 % oppmøte på seminarene.

Les mer om obligatoriske arbeidskrav og fravær.

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.

Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.

Eksamen besvares anonymt med kandidatnummer. Kandidatnummer og plassering under eksamen publiseres i Studentweb omtrent en uke før eksamen.

Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt.

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.