KRIM1300 – Sosial kontroll

Et fungerende apparat for sosial kontroll er en nødvendig forutsetning for at mennesker skal kunne leve fredelig sammen i samfunn. KRIM1300 handler om sosial kontroll, forstått som alle de ulike systemene, ordningene og praksisene som gjør at mennesker som regel oppfører seg innenfor rammene av det som er normativt forventet av dem. Emnet tar opp ulike former for sosial kontroll og hvordan de henger sammen, eller ikke henger sammen, som en helhet. Hverdagslivets uformelle sosiale kontroll som vi alle utøver tematiseres, men det legges hovedvekt på den formelle strafferettslige sosiale kontrollen staten benytter seg av i forsøket på å kontrollere enkeltmenneskers handlinger. Analyser av politiets, domstolens og fengslets virksomhet står sentralt.

Sosial kontroll kan både være kriminalitetshemmende og kriminalitetsfremmende. Vi tar opp fordeler og ulemper ved ulike former for sosial kontroll, og vi diskuterer kontrollens omkostninger. Den sosiale kontrollen kan ikke minst ha konsekvenser for dem som kontrolleres. Hvordan preger dagens kontrollformer vår forståelse av ulike typer handlinger? Virker ulike former for sosial kontroll inkluderende eller ekskluderende? Emnet beskriver og analyserer hvordan mennesker som jevnlig er i kontakt med samfunnets kontroll- og hjelpeapparat opplever møtet, og konsekvensene ulike former for kontroll har for den enkelte og for samfunnet.

Kunnskap, emnet gir deg kunnskap om:

• ulike former for sosial kontroll
• Særlige kjennetegn ved strafferettslig sosial kontroll, herunder politiets, domstolens og straffesystemets virksomhet
• Straffens begrunnelser og virkninger
• Ulike alternativer til straff
• Kriminalitetsforebygging
• Den sosiale kontrollens konsekvenser
• Sosial kontroll i historisk perspektiv
• Nyere utviklingstrekk i kontrollen av avvik og lovbrudd i vestlige samfunn

Ferdigheter, du skal kunne:

• Kjenne igjen ulike former for sosial kontroll og se dem i forhold til hverandre
• Vurdere mulige positive og negative konsekvenser av kontrollens utvikling og av nye kontrolltiltak som blir foreslått
• Diskutere den sosiale kontrollens konsekvenser på både samfunns- og individnivå

Generell kompetanse, emnet skal kvalifisere deg til:

• Å drøfte en problemstilling
• Å gjennomføre et selvstendig, skriftlig arbeid
• Å diskutere konkrete eksempler i forhold til en bred samfunnskontekst

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forelesninger og seminarer.

Emnet inneholder obligatoriske arbeidskrav:

• Deltakelse på seminarundervisningen
• Studentene må levere et utkast til semesteroppgaven, som skal godkjennes av seminarleder. Studentene vil få tilbakemelding på utkastet fra seminarleder, og skal også skrive tilbakemeldinger til to andre studenters utkast.

Gjennomført og godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Tidligere godkjente obligatoriske arbeidskrav på emnet foreldes ikke.

Maks en gangs fravær ved gyldig grunn, dvs sykdom o.l. Fravær utover dette må dokumenteres. Selv med dokumentasjon av gyldig fravær er det allikevel krav om minst 50 % oppmøte på seminarene.

Les mer om obligatoriske arbeidskrav og fravær.

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Semesteroppgave (2400 ord / 6 sider) og skoleeksamen (4 timer).

Ordgrensen for semesteroppgaven er 2400 ord. Oppgavetittel, innholdsfortegnelse og kilde- og litteraturliste teller ikke med. Overskrifter i teksten og fotnoter teller med.

Besvarelser på over 2400 ord kan bli avvist.

Semesteroppgaven vurderes med gradert karakter A-F og teller 25% av karakteren. Besvarelsen skal leveres elektronisk i Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Skoleeksamen: 4 timers skoleeksamen med gradert karakter A-F. Skoleeksamen teller 75% av karakteren. Kandidatene skal skrive skoleeksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før man kan fremstille seg til eksamen. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke.

Eksamen (semesteroppgave og skoleeksamen) besvares anonymt med kandidatnummer.

Kandidatnummer og plassering under eksamen publiseres i Studentweb omtrent en uke før eksamen.

Begge eksamenselementer må bestås for å bestå emnet i sin helhet. Dersom man får ikke bestått på semesteroppgaven eller skoleeksamen, må begge deler tas på nytt.

Skoleeksamen: Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt. Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Semesteroppgaven: Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av semesteroppgaven. Regler for kildehenvisning er avgjørende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.

1. Bruk av kunstig intelligens som hjelpemiddel når du skriver semesteroppgaven må overholde UiOs grunnregler for bruk av KI, og etiske spørsmål ved bruk av KI bør vurderes.
2. KI-bruk skal forklares og/eller dokumenteres. Jo mer KI er brukt i utvikling av teksten, jo større forventninger er det til dokumentasjon og refleksjon rundt bruken. Tekst generert av KI-verktøy regnes ikke som en kilde i akademisk sammenheng.
3. Fusk: KI-bruk kan innebære fusk dersom du for eksempel gir et uriktig inntrykk av selvstendighet, utelater kilder eller oppgir fiktive kilder.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Dersom kandidaten har levert semesteroppgaven, men har gyldig forfall for skoleeksamen, gis det anledning til å avlegge skoleeksamen som utsatt prøve, dersom slik prøve avholdes.

Kandidaten kan framstille seg til neste ordinære eksamen etter kandidatens eget ønske, men da må hele eksamen avlegges på nytt.