JUROFF1550 – Introduksjon til helserett

Helseretten omfatter lovbestemte rettigheter og plikter i forbindelse med medisinsk behandling og annen helsehjelp. Eks. hvilke rettigheter den enkelte har i forbindelse med somatisk eller psykisk sykdom.

Rettigheter dreier seg om tilgangen til helsehjelpen, kravene til helsehjelpen og til informasjon - og hvordan pasienten og pasientopplysninger skal behandles. Helsetjenesten lagrer omfattende opplysninger om hver enkelt som brukes i helsehjelpen og til andre formål.

Emnet Helserett tar for seg de sentrale rettighetene, samtykkeordninger, det vil si hva som ligger i et samtykke og hvilke krav som stilles til kompetanse, og regler for tvang. Eks. når behandling blir gitt selv om personen motsetter seg til hjelp.

Emnet tar for seg klageordninger og de forvaltningsorganer som skal ta stilling til om helsehjelpen er i samsvar med loven, tilsynssystemet og erstatningsordninger.

Plikter som påhviler helsepersonell, eier og tilbyder av helsetjenesten korresponderer til en viss grad med rettigheter. I dette emnet gis det en oversikt over hvordan helsetjenesten er organisert og plikter på de ulike nivåene. Det omfatter krav til hvordan behandlingsvirksomheter er innrettet og plikter til å sørge for at helsetjenesten har tilstrekkelig kapasitet, samt hvordan tilbudet skal fordeles (rettferdig og likeverdig) og utvikles på bakgrunn av ny kunnskap og tilgangen til nye teknologier.

Menneskerettigheter og EU/EØS-retten har fått gradvis større betydning innenfor helseretten og behandles i dette emnet. Dette omfatter reguleringer av hvordan mennesket, biologisk materiale og personopplysninger skal behandles i forbindelse med helsehjelp, folkehelsearbeid (smittevern) og helseforskning. Hovedvekten i emnet legges på reguleringer av helsehjelp. Studentene vil få en viss innsikt i reguleringer av folkehelsearbeid og helseforskning.

NB: JUROFF-emner kan ikke inngå i graden Master i rettsvitenskap som valgemne på bachelornivå.

Kunnskap

Studenten får god kunnskap om de fem hovedtemaene som behandles innenfor dette emnet. Dette gjelder innholdet i:

• Retten til nødvendig og forsvarlig helsehjelp og plikter for å oppfylle retten.
• Retten til informasjon, medvirkning og samtykkeordninger og samtykkekompetanse.
• Grunnlaget for tvang i somatisk og psykisk helsetjeneste.
• Retten til konfidensialitet og plikter i forbindelse med behandling av pasientopplysninger som taushetsplikt, meldeplikt og dokumentasjonsplikt.
• Rettsvirkninger og rettslige systemer: Helsetilsyn, erstatningsordning og straff.

Studenten får god kunnskap i helserettens begreper, kilder, metode som grunnlag for kunnskapen om disse emnene. Det legges vekt på å behandle sammenhenger og ulikheter når det gjelder nasjonale og overnasjonale reguleringer og kildebruk.

Ferdigheter

Studenten lærer seg å:

• Identifisere rettslige spørsmål.
• Bruke de rettslige kildene for å løse rettslige spørsmål.
• Vurdere hvilke forvaltningsorganer som bør ta stilling til rettslige spørsmål.
• Reflektere over håndhevelsen av regelverket.
• Vurdere hvordan lovene bør videreutvikles.

Studenten skal kunne bruke helselovene og andre rettskilder, blant annet overnasjonale kilder, til å vurdere rettslige spørsmål. Det å identifisere rettslige spørsmål er relevant å generell basis og er særlig krevende ved nye teknologier.

Generell kunnskap

Studenten får økt forståelse for betydningen av internasjonale menneskerettigheter og EU/EØS-retten innenfor norsk rett og i særlig grad innenfor helseretten.

Studenten opparbeider generell kunnskap om utfordringer som oppstår når de faktiske forholdene er komplekse og endret sammenlignet med da loven ble vedtatt. Studenten får en forståelse for de rettslige utfordringene som oppstår i forbindelse med innføring av nye teknologier som kunstig intelligens, genterapi og persontilpasset medisin.

Studenten får generell kunnskap om rettigheter og lovgivningslære.

Dagsaktuelle temaer vil bli benyttet for å belyse rettslige problemsstillinger. I emnet brukes personer innenfor fagfeltet til intervjuer og formidling i tillegg til boken Helseretten. Det legges ut videomateriell ol.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Undervisning i form av forelesninger.

Deler av undervisningen er sammen med helserett på masternivå. Pensum (nå en bok) er utarbeidet for emnet på masternivå. Imidlertid er læringskrav på dette emnet justert for studenter på bachelornivå (JUROFF 1550).

Emnet har 4 timer. hjemmeeksamen.

Tidligere eksamensoppgaver (JUS5550 - Helserett)

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det juridiske fakultet har utarbeidet en generell sensorveiledning som brukes ved vurdering i dette emnet.

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt
• Egne regler for gjentak av allerede bestått eksamen for studenter på masterstudiet i rettsvitenskap